Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Arbeidsløsheten - Samfundsmessig vannkraftutbygning og kritikken, av Chr. Vaumund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sagelse og resignasjon, så meget som mulig å be
herske sin trang til velmente fingerpek, restrik
sjoner og byrder. Paradoksalt uttrykt kan man
si, at det beste polikerne kan gjøre overfor arbeids
livet, det er ingenting å gjøre. Det blir så allikevel
arbeidslivet og teknikkens egen sak å gjenreise det
som reddes kan.
SAMFUNDSMESSIG VANNKRAFT-
UTBYGNING OG KRITIKKEN
Av ingeniør Chr. Vaumund.
Det var forbausende, men også meget forstemmende
å lese ingeniorene Berdal og Vogts kritikk av Dr. Ing.
Lawaczecks foredrag i Polyteknisk forening, inntatt i
«Teknisk ukeblad» nr. 5, side 57 og 58. Dessverre hadde
jeg ikke anledning til’ å høre foredraget, men av her
renes uttalelser synes med all tydelighet å fremgå at
Dr. Lawaczeck er en ferdig mann, hvis ideer og menin
ger ikke lenger kan taes alvorlig. Dette var desto mere
beklagelig som ieg kun for et par måneder siden var
sammen med Dr. Lawaczeck, som da virket helt ånds
frisk, ia, ieg fikk endog tydelig inntrykk av at han var
i besiddelse av en lysende intelligens, som man sjelden
treffer på. : j
Den. sak. som Dr. Lawaczeck har gjort sig til-tals
mann for og som han med stor energi og interesse har
arbeidet for, er av for stor betydning til kun å avfer
diges med herrene Berdals og Vogts overfladiske be
merkninger, som dessuten, hvad der med all tydelighet
vil fremgå av efterfolgende, vesentlige grunner sig på
manglende kiennskap til saken. A
Man skulde jo tro at den første betingelse for å
kunne fremkomme med kritikk var at vedkommende
satte sig inn i det emne som skulde behandles. Dr. Lawa
czeck sier også i sitt foredrag at «kritikk av hans planer
kun kunde baseres på detalistudium av disse», og Berdal
og Vogt citerer i sitt innlegg denne uttalelse. Når der
for herrene gjor sig selv opmerksom herpå, ser jeg ingen
undskyldning for dem, når de med det mest overfladiske
kjennskap — ja, jeg tor si rent ubekientskap -— til saken
i arrogante uttrykk reduserer Dr. Lawaczecks planer til
det rene galmannsverk. Ingeniørene Berdal og Vogt
nevner riktignok i sitt innlegg at de har studert en av
Dr. Lawaczeck utarbeiqet plan for utbygning av Isar i
Bayern, men er da hertrene ikke bekient medat- denne
«plan» som herrene på en eller annen vis har skaffet
sig, kun er et resumé av et eldre forprojekt, der som
Dr. Lawaczeck selv uttaler «leidiglich den Zweck hatte
zu zeigen, dass es der Miihe wert wäre, ein ausfärliches
Projekt auszuarbeiten».
Et sådant utførlig proiekt har så Dr. Lawaczeck ut
arbeidet i samarbeide med professor Dr. Terzaghi, der
nyter en så almindelig europeisk anseelse, at ieg ikke
finner det nødvendig ytterligere å presentere ham; og
med det i Mellem-Europa almindelig anerkjente entre
prenør- og proiekteringsfirma J. Pfletschinger & Co. —
Isars trinvise utbygning blev gjennemarbeidet og be
handlet, og ieg har liggende foran mig utbygningsplanen
for Isars nederste utbygningstrin, skrevet på Pfletschin
ger & Co.s stemplede papir, undertegnet av J. Pflet
schinger, datert januar 1931. — Det var disse utarbei
dede planer, som altså forelå 1 måned før foredraget
blev holdt i P
.F
., som dannet grunnlaget for Dr. Lawa
czecks foredrag, og det er disse planer Dr. Lawaczeck
hentyder til, når han i sitt foredrag uttaler at en kritikk
kun kunde baseres på et detalistudium av -planene.
Hadde herrene Berdal og Vogt forinnen de skrev sitt
innlegg, gjort sig den umake å søke oplysninger hos
rette vedkommende, vilde sikkert deres kritikk fått en
annen form, om den da i det hele tatt’ var fremkommet,
og herrene vilde derved giort saken og ikke minst
sig selv en stor tjeneste. [
Utbygningsplanen for dette nederste fall (for 4,0 m
utbygningshøide) inneholder 13 maskinskrevne sider be
skrivelse, bilagt med 5 blader tegninger og detaliert
omkostningsoverslag på 4 sider fordelt på 31 poster.
De samlede byggeomkostninger- beløper sig til 1,8 mill.
Maik for en maksimal kraftydelse av 9400 HK motsva
rende 190 Mark pr. utbygget HK. — Dr. Lawaczeck
mener at han for norske forhold skulde kunne bygge
endel billigere p. g. a. billigere dambygning (nedre Isar
dam har en lengde av 1,1 km) og likeledes ved å undgå
de forholdsvis kostbare sidedammer samt omkostningene
til erhvervelse av overdemmet terreng.
Jeg skal i det efterfølgende tillate mig nærmere å
komme inn på den rekke uefterretteligheter og feilaktige
anførsler som herrene Berdal og Vogt i sitt innlegg gjør
sig skyldig i, og jeg skal for oversiktens skyld gjennem
gå disse punktvis. Jeg citerer da først ingeniørene Ber
dal og Vogts uttalelser og derefter hvad der angående
punktet finnes anført i Dr. Lawaczecks, professor Ter
zaghis og Pfletschingers plan (for nederste utbygnings
trin) som jeg for korthets skyld betegner som Lawa
czecks. » .
1. Berdal og Vogt: «Ingen særskilt post er anført før
administrasion, forsikring, renter etc.» -
Dr. Lawaczeck, omkostningsoverslagets post 31: «Fiir
Detaliprojekt, Bauleitung, Unvorhergesehenes und Auf
rundung, ca. 10 Z der Posten 1—30, Mark 160 350».
Hvad sier Berdal og Vogt til dette? Jeg citerer her
renes egne ord: «det er altså virkelig så galt tenkt,
som det er skrevet og sagt».
2. Berdal og Vogt:: «Man kan vel derfor si at dr.
Lawaczecks 40 kroner pr. kW ved de egentlige lav
trykksanlegg ialfall må multipliseres med 2,5 til 3,0».
Dr. Lawaczeck, omkostningsoverslagets post 29:
«Liefern der gesamten maschinellen Ausriistung (Tur
binen und Generatoren) inkl. Montage, fix und fertig,
ein Pauschale, ca. M. 300 000».
Dette tilsvarer, fordelt på 9400 HK en pris av kr. 32,—
pr. HK. .
Jeg har hatt anledning til å se en utredning av Dr.
Lawaczeck angående turbinspørsmålet, som han som
fremragende spesialist på området jo har særlige for
utsetninger for å kunne behandle. Turbinspørsmålet op
tar ikke mindre enn 7 sider, og refererer til en rekke
utarbeidede kurver, og ijeg kan derfor her ikke nær
mere komme inn på det. Jeg kan kun meddele at om
kostningsoverslaget er basert på reelt grunnlag, hvilket
også de samarbeidende herrer Lawaczeck, Terzaghi og
Pfletschingers navner skulde være garanti for. Muligens
er Berdal og Vogt ikke opmerksom på at turbinene i
sitt utstyr er tenkt vesentlig forenklet. I utredningen
for Nedre Isar står således: «Um die teuren Turbinen
einlaufschiitzen zu ersparen, wird das Wasser durch
einen kreisförmigen Saugheber in die Turbinkammer
gehoben». Dernæst skal gjøres opmerksom på at tur
binene er tenkt fremstillet som massegods av ensartet
størrelse og type. :
3. Berdal og Vogt: «Om mulig enda verre er over
slaget for dammene over elven; både plan og overslag
er av den art at det overhodet er vanskelig å kriti
sere .... Overslaget er utfort på den i sannhet enkle
måte at alle betongkonstruksioner er antatt 10 — ti —
centimeter tykke ....» ee i
Også her er Berdal og Vogt helt på villspor, idet de
foreliggende tegninger med tydelighet viser at såletyk
kelsen er inntil 80 cm og veggtykkelsen inntil 60 cm.
Dammen er dertil forsynt med Larssen-spuntvegg i for
kant og fundament på iernbetongpeler.
4. Berdal og Vogt: «Nu, det fremgår av massebereg
ningen at betongkonstruksjonene for de 10 turbinkamre
pr. dam er uteglemt». > ! Ö ;
Dr. Lawaczeck, omkostningsoverslagets post 28:
«Herstellung des Hochbaues fiir die acht Zentralen
håuschen, fix und fertig ein Pauschale, M. 30 000».
Der ér også som det vil sees planlagt 8 turbiner og
ikke som av Berdal og Vogt anført 10 stk., så ogaså på.
dette punkt tar herrene feil.
106 TEKNISK U K EB
IAD Nr. 9 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
