Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Samfundsmessig vannkraftutbygning og kritikken, av Chr. Vaumund - Norsk Hydro og Teknisk ukeblad - Londons nye kringkaster, av C. N.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Berdal og Vogt: «Avievning av grunnen er ute-
glergt>>.
— Dr. Lawaczeck,- omkostningsoverslagets post 5:
«Baggern der Flussohle im Bereich des Hauptbauwerkes,
bis aut Kote 307,60 m. It. Plan, M. 37 000».
:
Og post 6: «Baggern der Flussrinne unterhalb des
Stauwerkes, lt. Plan, zur Absenkung des Unterwasser
spiegels, ca. M. 125 000». ’
6. Berdal og Vogt: «I beskrivelsen angies at lekkasjen
under senkkassene (i fundamentfugen og gjennem gru
sen) «vollståndig und leicht» kan elimineres ved inn
presning av cement i grunen, efter at kassene er pla
sert, men også dette er åpenbart en så billig ting at det
ikke var nødvendig å anføre noget derom i overslagene».
Dr. Lawaczeck, omkostningsoverslagets post 11:
«Herstellung der notvendigen Zementeinspritzungen, lt.
Plan, zur Verzahung des Bodens mit den Betonkörpern,
sach- und fachgemåss durchgefiihrt, M. 45 000».
7. Berdal og Vogt: «Nogensomhelst forsterkning av
bunnen nedenfor overløpene, som alltid består av grus
er likeledes ikke nevnt».
Dr. Lawaczeck, omkostningsoverslagets post 13:
«Herstellen der notwendigen Kolkabwehrtafeln, lt. Plan,
7,00 m lang, inkl. Betongewicht, sach- und fachgemäss
durchgefiihrt ca. M. 28 000.
Og post 23: «Herstellung des It. Plan notwendigen
Steinwurfes beim Heberauslauf, zum Schutze gegen die
Kolkwirkung, ca. M. 4000». -
8. Men så kommer den kanskie slemmeste bommert.
Berdal og Vogt: «Det er umulig å behandle alle Dr.
Lawaczecks merkelige ideer om vannbygning, men det
er én ting vi ikke vil undlate å nevne, da den er
karakteristisk.
Både i sitt foredrag i P
. F. og i sin plan for utbyg
ning av Isar, som vi her har behandlet, nevner han som
argument for å dele fallet i mange små trin, at man
derved. opnår «den ausserordentlichen Vorteil» at der
fåes et magasin ved hvert anlegg, som i den vannfattige
tid kan opta: døgnvariasionene. Åt man ved å bygge
hele feltet i ett trin får eft magasin somer større enn
alle de mange små tilsammen, synes han ikke å være
opmerksom på». å ! .
Her foreslår Berdal og Vogt en utbygning som best
viser at de helt ut mangler forutsetningene for å be
dømme opgaven. Kan det være mulig at herrene ikke
har undersøkt saken såpass at de er på det rene med
det økonomisk umulige ved en sådan løsning? Opstuv
ningsdammen måtte i så fall få en heide av 45 meter.
Den er allerede nu 1,1 km. lang, og man måtte dernæst
enten bygge sidedammer, hver på 5 mils lengde, nederst
med 45 meters høide eller oversvømme en rekke lands
byer, jernbaner, veier, foruten kolossale arealer. At
spørsmålet om opdemningstrinene har vært nøie under
søkt og beregnet behøver ieg her ikke nærmere komme
inn på, og jeg skal innskrenke mig til å citere et par
linier i Dr. Lawaczecks utredning: «Je höher der Stau
bei den einzelnen Stufen ist, desto höher missen die
Seitendämme und auch das Stauwerk selbst, errichtet
werden, desto teurer werden diese.» Så elementære
begreper om vannkraftutbygning burde vel også herrene
ha kunnet tiltro Dr. Lawaczeck. selv om de ikke kjente
til hans samarbeid med Terzaghi og Pletschinger. Når
derfor Berdal og Vogt tilslutt uttaler at «det hele er
uten den ringeste sammenheng med virkeligheten», er
dette visstnok myntet på dr. Lawaczecks plan. Men
som det av det ovenfor anførte vil fremgå, karakteri
serer uttalelsen på en utmerket måte herrenes egen be
fatning med saken.
-. NORSK HYDRO
OG TEKNISK UKEBLAD
Ved elskverdig imøtekommenhet fra generaldirektør
Auberts side har «Teknisk ukeblad»s redaktør fått an
ledning til som Norsk Hydros gijest å besøke Notodden
og Riukan for å orientere sig i den veldige bedrift.
Besøket fant sted 22.—24. februar.
LONDONS NYE KRINGKASTER
9-BØLGESENDEREN I BROOKMANS PARK
Denne sendestasjon betegner et vendepunkt i engelsk
kringkasting. I henhold til en fastsatt plan skal England,
Wales og Skotland forsynes med et antall sendestasjoner
som har to kringkastere i samme bygning, hver med en
antenneydelse på ca. 50 kW. :Der er forutsatt 5 centrer
hvor disse stasjoner skal bygges og Londonstasjonen er
den annen i rekken, idet de 2 Daventrystasjoner har vært
i drift i et par års tid. Man får inntrykk av at ledelsen har
gått planmessig frem med forberedelsen av denne byggeplan
når man erfarer at Daventry—Experimental, som har vært
i regelmessig funksjon for programutsendelse, først og fremst
er opført med henblikk på å tjene som forsøksstasjon.
Man har således tatt sig tid til å vinne fornøden erfaring
med hensyn til en så kraftig senders rekkevidde og virk
ning utad i det hele tatt, samtidig som man har studert
virkemåten av det anvendte maskineri i senderen og da
i særlig grad de store elektronerørs driftsforhold.
Begge kringkastere skal være i virksomhet samtidig
og 2 programmer går ut. Lytterne får således virkelig
anledning til å velge og vrake underholdning hver time
på dagen. ’ |
Det er interessant å legge merke til at opførelsen av
stasjonen ikke er overlatt et enkelt firma, men den er i
minste detalj konstruert av British Broadcasting Corpo
rations egen tekniske stab og utferelsen er foretatt av for
skjellige bedrifter.
Sendeapparatene er bygget av det engelske Marconi
kompani.
Stasjonen er beliggende nord for London ved det gamle
herresete Brookmans Park, 24 km fra Londons centrum.
Bestemmende for valg av plass har blandt annet vært
hensynet til de lyttere som hadde stor feltstyrke fra den
gamle 2 kW sender 2 LO. Stedet ligger ved hovedveien
som fører nordover og langs denne går en av rikstelefonens
hovedkurser som skaffer 5 forbindelseslinjer til det store
studio på Savoy Hill.
For å sikre sig mot overraskelser med hensyn til rekke
vidden er tomtens brukbarhet for øiemedet undersøkt ved
hjelp av en provisorisk sendestasjon med antenne utspent
mellem 2 30 meters master, Det ferdige anlegg, som nu
er i funksjon gir efter beskrivelsen å dømme inntrykk av
å være innrettet praktisk og fordelaktig med hensyn til
driftsøkonomi.
Samtlige maskiner og apparater er anbragt på et gulv.
Dette krever stor plass. Men da det ikke var nødvendig.
å knipe på denne, har man opnådd å få anlegget opdelt i
passende seksjoner, så store Dieselmotorer med direkte
koblede likestrømsdynamoer på en 200 kW, kan stå i samme:
bygning som de fineste måleapparater
for telefon og høi
frekvens, uten at rystelser eller larm på nogen måte generer.
Plaseringen har nettop tatt sikte på at rummet hvor rør
senderne står skal være fritt for støi, da dette er nødvendig
av hensyn til lokalisering av svake overslag eller lysbue
dannelser, som kan forekomme under driften.
Spaserer man gjennem anlegget og begynner bakenfra
vil man idet man går ned i bygningen få se 2 store beholdere,.
som rummer råolje for 3 måneders kontinuerlig ’drift og
mellem beholderne et kjøletårn.
Det første rum man kommer inn i er kraftstasjonen
med sine 4 Dieselmotorér og likestrøms dynamoer på 220
Volt.
I et rum ved siden av står et stort akkumulatorbatteri,
som representerer reservekraften. Under normal drift er
det koblet paralelt med kraftstasjonen dynamoer, og virker
som en spenningsregulator.
Batteriets kapasitet er 2000 Ampéretimer ved 10 timers.
utladning. Det kan erstatte et Dieselaggregat i 1 time,
hvis dette svikter. (Utladestrammen er da 1000 Ampére.)
Vi kommer videre til et pakkrum, et lagerrum og et
arbeidsrum og kan så tre inn i omformerrummet, hvor de
forskjellige stromarter til senderne produseres. Her er om
formere for 12 000, 3500, 2000, 500, 200 Volt likespenning
med ydelser på resp. 160 kW, 1,2 kW, 0,4 kW, 0,12 kW,
0,25 kW, 0,8 kW og 24,2 kW.
5. mars 1921 TEKNISK UKEBLAD 107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
