Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Betraktninger over norsk veibygning efter en studiereise i U. S. A., av A. Baalsrud, referat av A. R. (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Fortsettelse fra nr. 8, side 102.)
STUDIEREISE I U. S. A.
Ingeniør Dahlberg (svensk): De problemer, som
Veidirektøren i sitt foredrag har ’ behandlet arbei
des det med overalt. I Sverige går 804 av bil
avgiftene til landdistriktene og 20% til byene.
Av den del somfaller: på lånddistriktene er hittil 75 %
anvendt til vedlikehold og 25 % til veiutbedringer. Denne
fordeling er nu foreslått endret til 80 % og 20%. Det
har også vært foreslått en 2 øres forhøielse av bensin
skatten for derved å skaffe midler til å legge permanent
dekker på mere beferdede veier. Dette vil imidlertid
neppe bli vedtatt, idet fordelingen. nodvendigvis vil bli
urettferdig. I Sverige har vägstyrelsen adgang til å
opta lån for å legge permanente dekker på veier, hvor
trafikken er så stor at en sådan forbedring er regnings
svarende. Også andre steder, og fremforalt i Amerika,
blir det optati lån til dette formål, og fremgangsmåten har
vist sig å være heldig. Det er ikke enighet om hvilket
system av permanente dekker bør foretrekkes, men det
synes rimelig for de veier som allerede ligger der de
skal ligge og som haret fast underlag å behandle dem
med asfaltemulsjon efterhvert i den utstrekning trafik
kens krav tilsier. ’ : : :
Direktør Holter: Spørsmålet om å legge faste vei
dekker må ikke bare bedømmes på grunnlag av ved
likeholdet, men man må ta alle faktorer av økonomisk
art med. Når det er berettiget å gå til anlegg av per
manentdekker må også trafikantene skaffe midler til
veie, men det må da også forlanges at statsmaktene lar
disse midler komme veiene til gode. Det prinsipp følges
dessverre ikke nu, idet oplagte fonds av trafikantenes
midler ligger ubrukt. Det bør snarest legges en lands
plan for bygning av nødvendige faste veidekker.
| De forskiellige permanente dekker, smågatesten, be
tong og asfalt, har hver sine forkiempere. Taleren
fremhevet at betong ifølge utenlandske forsøk er et
meget varig og solid dekke. Det er konstatert en gjen
nemsnittlig nedslitning på bare 0,1 mm pr. år. 96 % av
de. permanente dekker i staten Ilinois er betong. Taleren
påpekte også at asfaltdekkene under visse forhold blir
meget glatte. og derved gjor trafikken usikker.
Veisief Zhlen gav en del ’oplysninger om forholdene
for Oslos gater. Av disse har ennu en meget betraktelig
del eldre makadåmdekker. Disse er nu i ganske stor
utstrekning overflatebehandlet med tiere. De kan når
overflatebehandlingen er riktig utfört og når man har
brukt god, hensiktsmessig tjæresort, stå et par år uten
nevheverdig vedlikehold. Taleren anbefalte varmebe
handling, men denne må ikke änvendes på grusdekker
uten at grusen først høvles vekk. ” ;
- Direktør Vegard hevdet at grunnen til at brolegning
med smågatesten er relativ lite brukt i Amerika er at
det i Statene ikke finnes hensiktsmessig natursten og
at prisen derfor blir høi (ca. 22 kr. pr. m?) mens den
herhjemme faller meget billigere i anskaffelse (6—7 kr.
pr. m?). Det er av nasijonaløkonomiske grunner også
sterkt å anbefale at man bruker sitt eget lands produkt
i størst mulig utstrekning. .
Ingenior Schack påpekte betydningen av at man om
hyggelig undersøkte de materialer og særlig de sten
sorter som anvendes til permanente dekker.
Overingeniør Munch: Trafikantenes krav går ut på
at det skaffes tilveie et jevnt — ikke glatt — veidekke,
som er økonomisk å kjøre på.
De økonomiske hensyn er imidlertid hos oss særlig
tungtveiende. Da Veidirektøren forrige gang var i Ame
rika bragte han med sig hjem ideen om grusdekkene og
det førte til en reform i vår veibygning. Nu er trafik-
BETRAKTNINGER OVER NORSK VEIBYGNING FFTER EN
Diskusjon efter veidirektør A. Baalsruds foredrag i N. I. F. og P
. F. 20. februar 1931.
ken på mange steder så stor at grusdekkene tross in
tenst vedlikehold ikke greier den. Det gir dårlig okonomi
og skaper misnøie. Taleren kunde imidlertid ikke slutte
sig til det forslag om «halvpermanente» dekker som var
antydet i foredraget, og anså det riktigst efterhvert å
gå direkte over fra grusdekker til helpermanente dekker.
Taleren påpekte det uriktige i at ikke de oplagte fond
blir anvendt til veiene og den fare man stadig løper at
de isteden blir anvendt til balansering av betrengte bud
getter. En landsplan for permanentlegning av veier er
utvilsomt påkrevet. Taleren antydet et forslag om at
bensinselskapene kunde medvirke til finansieringen f. eks.
ved å stille til rådighet hvert år et beløp tilsvarende
2 gre pr. liter, hvilket vilde innbringe ca. 2 mill. kr.
Det heldigste vilde være om dette kunde gjennemføres
på den måte at prisen på bensinen blev stående ufor
andret, når ellers betingelsen var tilstede for en 2 øres
reduksion. De beløp, som på denne måte fremskaffes
måtte imidlertici* utelukkende komme veiene til gode.
Fylkesmann Utheim fremhevet «veihungeren» som det
mest centrale sporsmål,
og nevnte at mange distrikter
i vårt land er i ferd med å avfolkes fordi eksistens
muligheten: er for dårlig, nåf tienlige veiforbindelser
mangler. Hvor trafikken er for ’stor må dessuten veiene
forbedres så driftsøkonomien kan bli tilfredsstillende.
:-
Fylkesmannen påpekte at Staten idag i virkeligheten
intet yder til veibygning, idet veibudgettet netto–er på
ca. 9 mill. kr. og Staten tar praktisk talt det samme
beløp inn igjen i form av toll og luksusskatt
på biler.
Det må skaffes mere penger og’ det er:verd å legge
merke til at bensinavgiften
hos oss er bare 3 øre pr.
liter, mens den i Danmark er 7 øre og i Sverige 6 øre.
Taleren antok at: spørsmålet om en hurtigere bygning
av fornødne permanente dekker måtte kunne løses ved
å samarbeide med de industriforetagender som er i
bransjen. ; ; ;
Veidirektør Baalsrud: Prøyningen av materialene
er ytterst viktig og vi zjor også i den henseende så
meget som vi kan. I Amerika hevdes det at manglene
ved de billige ’dekker i alt vesentlig skyldes mangel
full provning, av materialene. /
- Det er selvfolgelig ikke mulig, når det gjelder vei
bygningen i vårt land, båre å ta forretningsmessige hen
syn. Vi må alltid holde oss for øie åt vi ennu ikke har
fått bygget mer enn ca. halvparten av det veinett som
vi bør ha.
Det må også erindres at vi, før vi legger permanente
dekker, må dra omsorg for at vi så godt som mulig
får gjort veiene teelefri.
Direktør Holter: Det er forretningsmessig og god
økonomi å låne penger til å legge permanernte dekker
der hvor det er berettiget, for derved frigjøres penger
til bygning av veier i strøk som ennu ikke har fått de
nødvendige forbindelser. |
Ingeniør Dahlberg: Hele Norden må være veidirektør
Baalsrud takknemlig for at han som foregangsmannen
i sin tid gjennemferte grusdekkene. Den linie som Vei
direktøren nu peker på, nemlig at man som et mellem
stadium skal behandle grusdekkenes overflate med et
asfalt- eller tjærestofi og derved forsterke dem, er og
så utvilsomt en riktig fremgangsmåte. ’
Direktør Meinich: Staten må kunne skille ut de veier,
hvor det lonner sig å gå over til permanent dekke og
så vise den tilpasningsevne at den kan finansiere så
danne arbeider på samme måte som en privat forretning
vilde gå frem. De «ulennsomme» veier får så bringes
frem på vanlig vis ved bevilgninger.
A. R.
5. mars 1931 TEKNISK UKEBLA
D- 109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
