Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Faglige meddelelser - En eiendommelig metode for fangdamsbygning, av Chr. R. - Den nye jernbaneferje for Trelleborg—Sassnitzruten, av Sw. - Hurtigskrivende registreringsinstrumenter til kontroll av driftsforstyrrelser, av A. Sanner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JERNBETONG
SVENSKENE BYGGER LEIEGÅRDSKOMPLEKS
AV JERNBETONG
I siste nummer av det svenske tidsskrift «Betong» fin
ner man en redegjørelse av civilingeniør Lindegren om
et nytt leierårdskompleks av iernbetong ved Stockholm.
Det er en kjent sak, at svenskene har vært mere
konservåtive enn nordmennene på området jernbetong i
boligbygningen. Det er derfor med betydelig interesse
man leser meddelelsen om
’dette foretagende, som under
ett tak rummer ikke mindre enn 72 småleiligheter på
henholdsvis 48 og 38 am. Huset er bygget «utan hjälp
av vare sig tegel, murbruk eller murare». s
* Stockholm by hadde reservert et større areal til
boligbygning for små lønnsmottagere. Der forutsattes
et enkelt og billig hus med på forhånd fastsatte lave
leiepriser og leieboere foreslått av byen. Tomteprisen
redusertes, og byggeselskapet pålaes en billigst mulig
utførelse. Mr o pt |
Bygningen proiektertes først i teglsten, men det viste
sig billigere å gå over til jernbetong, samtidig som man
derved innvant 10 Z i gulvareal. Som betegnende for
betonghusets billighet anføres, at leien kunde settes til
kr. 19,80 pr. am inklusive varme: varmtvånn og bad
eller til ca. % av den nu- i Stockholm rådende Dpris.
Ser man på den konstruktive utforelse, så. ligger
denne nær våre første jernbetongbygninger, idet såvel
yttervegger som skillevegger mellem leilighetene, trappe
rumsvegger og etasieadskillelser er av iernbetong:. De
ytre vegger er stopt 15 cm tykke med 3 cm korkisola
sjon, mens de indre vegger er støpt 10 cm tykke med
2 cm kork på hver side. Fasadene, som var stept mot
uhøvlet forskaling, slammedes med cementbruk og mal
tes med betongfarve.
Når mellemveggene — tross det ringe behov for
varmeisolering — :blev bekledt med kork, anferes, at
ved sammenligning med andre kledninger viste det sig,
at korken blev billigst. «Putsning blev för dyrt, efter
som dette innebär införandet av en ny arbetsgrupp,
nämligen murare, på bygget». Anvendelse av innstøpte
spikerslag og panel eller f. eks. masonitt blir dyrere
på grunn av de «orimliga ackordspriser». ;
Korken opsattes på de ferdigstøpte vegger og feste
des med bek. Herved fikk man en plan overflate, som
tillot direkte makulering med sterkt papir og tapetsering.
Denne fremgangsmåte vites ikke anvendt hos oss.
Efterat huset var ferdig, foretokes lydisolasions
målinger efter professor Kretigers metode. En 15 em
tykk betongvegg med oljemaling på begge sider kom i
klasse I, «utomordentlig god liudisolering» (log
u= 7,35),
og en 10 em tykk betongvegg beklædd nå begge sider
med 2 cm kork samt makulatur og tapet kom i klasse 11,
«mycket god ljudisolering» (log v=6,65). Til sammen
ligning anføres, at den siste vegg har gamme lydisole
ringsevne som en tidligere målt vegg av en 7 cm og
en 5 cm koksslagg-platevegg med et mellemlag av en
12 mm tykk isoleringsmatte samt puss på begge sider.
Avtrekkskanalene er formet av sammenspikret halv
hård masonitt, som innstøptes.
Selvsagt er der også for etasieadskillelsene truffet
særlige foranstaltninger for
å opnå en god lydisolering,
men fremgangsmåten for disse byr ikke nå nvytt av sær
lig interesse. Dog gijeres kraftig opmerksom på, at en
uheldig anvendelse av faststøpt celotex som takhimling
har skuffet betydelig. a e ;
Det kunde ligge nær å forsøke en økonomisk sam
menligning mellem dette byggverk og de siste norske
iernbetongbygninger med ovdelt isolasion nå veggene.
Men da de svenske enhetspriser på langt nær står i for
hold til de norske som forholdet mellem totalomkost
ningene, vilde en sådan sammenligning ha mindre verdi.
Dette til tross vil en utbytning av erfaringer på området
våningshus av jernbetong sikkert bli begge land til stor
nytte. )
Oslo, 28. februar 1931. J. E. Orvin.
FAGLIGE MEDDELELSER
EN EIENDOMMELIG METODE FOR FANGDAMSBYG
NING. Ved bygning av kraftanlegget Chute-a-Caron i
Saguenay River ovenfor Quebech, tilhørende The Alcoa
Pover Company Ltd., et datterselskap av Aluminium Com
pany of America, har den, også her i Norge kjente ameri
kanske ingeniør James W. Richey bragt i forslag og utført
et meget interessant fangdamsarbeide. Elvens vannføring
ved damstedet varierer mellem 1000 og 6400 sm? og elven
løper her i en forholdsvis trang fjellkløft. For å få utført
damfundamentet blev der gravet og utsprengt en sidekanal,
som kunde avlede tavvannføringen når kløften blev stengt
med en fangdam. Fangdammen måtte bli ca. 30 m lang
og ca. 14 m høi, og på grunn av den sterke strøm i elven
måtte der treffes særlige foranstaltninger for å få bygget
den effektivt. Av hosstående figur vil den valgte metode
CONCRETE PIER
BLAST HOLES-
fremgå. Ved siden av elven blev der på et betongfundament
støpt en armert betongmonolitt på ca. 4200 må betong,
hvis ytre side blev formet efter elveleiet, og hensikten var
å velte hele monolitten ned i elven med utsprengning av
fundamentets ytre del. Der blev utført modellforsøk, og
forsøkene blev filmet for å studere ’ veltningens forløp.
Selve veltningen av den 10000 tonn tunge betongblokk
foregikk helt efter programmet og den falt der hvor den
skulde, til tross for den sterke strøm. Der var tatt hensyn
til at den skulde falle i vann, hvormed knusning av betongen
hindredes, og vannspruten stod ca. 100 m i alle retninger.
Medaelelsen om denne dristige planlegning og utførelse
av fangdamsarbeidet er utsendt av Engineering Foundation
U. S. A., som tilslutt stiller følgende spørsmål: ,Hvis
leseren herav hadde vært den ansvarlige ingeniør for denne
plan, hvad vilde han ha følt i det øieblikk dynamitten eks
ploderte?” | Chr. R.
DEN NYE JERNBANEFERJE FOR TRELLEBORG—
SASSNITZRUTEN
Den nye isbryterferie for Trelleborg—Sassnitzruten
er nu levert av Deutsche Werke, Kiel, maskineriet er
bygget av A/S Lindholmen-Motala, Göteborg. Feriens
navn er «Starke». Dimensjonene er 942 m X 15,85 X
8,1/54-m dypgang. Mens «Konung Gustaf V» og «Drott
ning Victoria» har 180 m sporlengde fordelt på 2 spor,
har den nye «Starke» 220 m sporlengde fordelt på 3
spor. Under togdekket ligger et mellemdekk med mann
skapslugarer etc., over togdekket ligger midtskibs og
forover til stevnen promenadedekket med dekkshus for
salong og officersinnredning. Trimmingspumpen for for
og aktertankene er på 800 tonn kapasitet pr. time, mens
der for krengningstankene, som hver tar 150 tonn, er
installert en centrifugalpumpe med 1000 tonn kapasitet
pr. time. Hovedmaskineriets to Lentzmaskiner kan for
seres op i 5450 iHK. På proveturen. opnåddes 14 knop.
I isbeltet er platene 20—25 mm tykke og der er i hele
skibets lengde innsatt mellemspanter, rorene er kon
struert for ispåkjenningen og propellene er av nfslckel
stål. ; W.
HURTIGSKRIVENDE REGISTRERINGSINSTRUMENTER
TIL KONTROLL AV DRIFTSFORSTYRRELSER. Den i de
senere år utviklede samkjering har medfert mange proble
mer som man ikke hadde tidligere, da anleggene var for
holdsvis små og gikk separat. En driftsforstyrrelse ved et
stort samkjørende nett vil lett kunne få skjebnesvangre
følger hvis man’ikke har relesystemet iorden. Det gjelder
derfor å kunne studere de forhold man har under et drifts
uhell, f. eks. hvor lenge en kortslutning varer. Den eneste
0 lEEESDAM BEFÖRE DROPPING
: H
:
v .
DERRICK SUPPORT [E H: DAM IN PLACE
ER Fra
DIVERSION CANAL, P 8 Ng =
/
’ CONCRETE PIER -
RIAST HOØIES |
5. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
