Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Forskning og politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING 12: MARS 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniøx; ØYVIN LANGE, M.N.LF
. og P
.F
,
INNHOLD
Forskning og politikk. — Forskningens og videnskapens kår i Norge. — Joh. G. Thaulow. — Stepejernets overlegenhet likeoverfor smijernet med
hensyn til forrustning. Levestandarden i landbruk og industri. Amerikanske prisbelønninger som kan vinnes av hvem som helst, - N. I. F.s
lønns-statistikk, — Dahrén-pålarna. — PAF? — ,,Patentsaken". — Lawaczeck-diskusjonen. — Fra vår Trondheimsredaksjon. — Trondheim. —
Teknisk undervisningsvesen. — Personalia, — Foreningsefterretninger.
AnÄAÄ ÄuttudumAÄAmummu mÄÄ dÄÄ AAÄÄAuuÄuu AT EHE E EUM TIa ÄÄÄ ÄØ’(AÄÉduÄ ÄÄÄÄuuÄÄÄØÄÄ HTH EHEHU
Under åpningen av Papirindustriens forsknings
institutt understrekte styreformannen, disponent
Christiansen, at likesom instituttet var reist av
papirindustrien selv, så vilde han også for frem
tiden kunne love at man ikke skulde banke på
statens dør. Og statsråd Oftedal kvitterte ved å
innlede sin åpningstale med å si: ,,Jeg foretar åp
ningen med desto større frimodighet efter at for
mannen nettop har understreket instituttets vilje
til å greie sig selv økonomisk uten statstilskudd.”
Herr Oftedals virksomhet som handelsminister
viser at iallfall han til fulle forstår forskningens
betydning for hele vår økonomiske og sosiale op
bygning. Dette understrektes da også ytterligere
i den tale han holdt ved åpningen, likesom der er
sikret den beste kontakt mellem departement og
institutt gjennem industridirektør Batts medlems
skap i dettes styre. ;
. Men det er ikke all forskning i vårt land som
sorterer under Handelsdepartementet. Og selv om
der også finnes andre administrasjonssjefer der,
som herr Oftedal, først og fremst er praktiske og
fornuftige menn med full forståelse av forskningens
betydning, og først i annen rekke er partipolitikere,
så er ulykken den at disse ikke er betegnende for
norsk politikk av idag. Og statsrådens bemerk
ning var da også en tributt til norsk politikk, slik
som han selv kjenner den. | ;
Der kan sies meget positivt om begrepet politikk.
Blandt annet kan det fastslåes at nær sagt intet
i dette land er uberørt av politikken, og heller ikke
kommer nogen vei uten — iallfall delvis — gjen
nem den. Og vi tror så gjerne at hvis vi tok alle
150 stortingsmenn for oss, efter tur og i enrum,
så vilde iallfail det store flertall vise sig å være
den samme slags praktiske og fornuftige menn,
som av et fullt hjerte vilde underskrive alt hvad
der kunde sies til fordel for forskningens fremme
i vårt land. Ti der, i enrummet, var det enda ikke
blitt politikk av saken. |
FORSKNING OG POLITIKK
Men tres faciunt colegium. I kollegiet har man
»de hinannen kryssende hensyns relative styrke”
å avveie. Og i dragkampen mellem distrikter,
næringsgrener og partier — og det er jo det som
er politikk — kommer forskningen og det viden
skapelige arbeide ofte til kort.
I grunnen er det ikke så rart heller. Man vil ved
å reise litt rundt i de minst begunstigede deler
av vårt land, få et levende inntrykk av-med hvil
ken styrke de mest primitive eksistenskrav må
gjore sig gjeldende. En veistump kan man gå eller
kjøre på og et forsorgsbidråg kan man spise op,
men hvad kan man gjøre med en differentialligning
eller en professor i kunsthistorie? Man kan ikke
vente: at den mentalitet som av ’skjebnens
ugunst tvinges til for en vesentlig del å beskjeftige
sig med magamålet, at den skal forstå at tidens
næringsliv og samfundsliv og deres egen tilværelse
til syvende og sist hvilerpå forskning og videnskap.
Og at det er forskning og videnskap — i videste
forstand — som skal fundamentere den vei som
fører fremover og opover mot lykkeligere forhold.
Nu vilde man være urettferdig om man ikke
også anerkjente at videnskapen til tider har møtt
stor forståelse i vårt land, og at der er vist en nesten
rorende offervilje og tatt svere left av vårt fattige:
folk. Men utviklingen er gått i skippertak, i
bølgegang, i sinuskurver. Man savner en mål
bevisst, felles og samlet plan for utviklingen av
hele vårt undervisningsvesen. Der tas idag ett
skritt frem, imorgen to tilbake, snart går man frem
på høire fløi og snart på venstre, hvorved hele
systemet blir vindskjevt. Les de tre rektorers
uttalelser i dagens nr. av,,T. U.” og bli vis. Og man
glemmer at nettop.de små og fattige land har sin
store chanse gjennem et planmessig ledet forsk
ningsarbeide. Nettop i en trykkende krisetid skal
forskningen arbeide med konsentrert intensitet for
å finne botemidler og veier. Vi går så vidt som til
å si til dem som alltid forlanger praktiske resul-
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
