Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Forskning og politikk - Forskningens og videnskapens kår i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tater, at der er neppe én form for alvorlig og positiv
videnskapelig forskning som ikke ad åre og omveier
omsetter sig i praktiske resultater til gagn for
samfundet. |
Og det er for samfundets skyld først og fremst
at forskningen ikke må tillates å hengi sig til nogen
kulturpause nu. Ti det er i nedgangstiden, mer
enn nogensinne ellers, at forskningen skal vise vei.
En enquéte blandt Universitetets og Høiskolens rectores.
Med henblikk på den behandling vi annetsteds i dette
nummer vier videnskapens og forskningens kår i vårt
land, har vi henvendt oss til de tre rectores ved Univer
sitetet, Den tekniske høiskole og Landbrukshøiskolen,
for å få ’en autoritativ orientering i emnet, sett fra den
videnskapelige forsknings eget synspunkt.
Herr redaktør.
Universitetet.
Rektor, professor Sem Sæland ved Det kongelige
Frederiks universitet uttrykker kortelig sin opfatning
derhen: «Universitetets hudgett er satt ned med 20 000
kroner sammenlignet med ifior. 5 professorater kan av
økonomiske grunner ikke bli besatt, nemlig profes
soratene i kunsthistorie, rettshistorie, zoologi, ett i
teologi samt islandsk. Disse har alt stått ubesatte i
flere år.
Videre har vi forgieves foreslått oprettet en del nye,
meget viktige professorater, nemlig i socialøkonomi, i
anvendt sprogvidenskap, ytterligere ett i socialøkonomi,
tor hvilket studium der foreligger ny plan, samt i pato
logisk fysiologi. Ingen av disse er tatt op av departe
mentet:. !
Vårt Universitet er allerede sakket betraktelig akter
ut i sammenligning med nabolandenes. Og avstanden
blir storre for hvert år fordi vi knapper av eller står
stille, mens de andre land øker sine universitetsbevilg
ninger, og går frem.» :
Landbrukshøiskolen.
Rektor, professor Agnar Barth ved Norges landbruks
høiskole, har sendt oss følgende interessante artikkel,
hvis innledende prinsipielle betraktninger vi yder vår
uforbeholdne tilslutning: *
FORSKNINGENS OG VIDENSKAPENS KÅR I NORGE
TROSS ALL GOD VILJE HOLDER VI PÅ Å AKTERUTSEILES OG STAGNERE
Deres henvendelse angående en uttalelse om forsk
ningens betydning for vårt landbruk er det mig en glede
å imøtekomme, så meget mer som denne betydning har
lett för’
å komme i bakgrunnen i økonomisk prekære
tider som de nuværende. . |
Som bekjent er det nettop en av den praktisk viden
skapelige forsknings viktigste opgaver å finne nye veier
til øket og bedre produksion og tilrettelegge alle mulig-
heter for det praktiske arbeidsliv for en stadig lønn
sommere drift og øket konkurransedyktighet.
Ut fra dette forhold må det med berettigelse kunne
beklages, at den virksomhet som fremforalt tar sikte på
å hjelpe vårt arbeidsliv ut av den økonomiske krise det
nu gjennemgår, og som i realiteten har de største forut
setninger for å kunne evne dette (sammenlign videnska
pens innsats for det tyske rike under verdenskrigen),
gjerne er den første som treffes av de bevilgningsmes
sige ’nedskjæringer på statsbudgettet, mens bidrags- og
forsorgsbudgetter av enhver art florerer som aldri før.
Og dog har aldri disse budgetter formådd å bringe
arbeidslivet et hanefjied frem på saneringens vei eller
styrket dets motstandsevne. Visstnok ligger der en ideell
tanke til grunn for den offentlige bidragsvirksomhet i
en vanskelig tid: tanken- om «hjelp til selvhjelp», men i
virkelighetener selvhielpen uteblitt i de aller fleste til
ielle. Og så vil det alltid gå, så lenge -man glemmer
den jernhårde livets lov, der krever utvikling, fremskritt
som den nedvendige forutsetning for en koncentrasion
og okning av såvel den enkeltes som samfundets mot
standskraft, — for en større konkurransedyktighet i den
stadig mere tilspissede dragkamp folkene imellem.
Denne utvikling kan ikke undvære den systematiske
målbevisste gransknings og. den eksperimentelle forsk
nings hjelp. ; j
DD £ Å N EAM
P DS N
DD t MeR D A AIR BSU EAoTR R A
SÖa SrT SN A DEEd EE SS E 4
eee V ”
os Ar £ E asa es e.
Æ Såe in SRR SR in EE E
FAa Rta V W”ä-’—” s ’13;& Ea ad os ;å» |
P N Nr d å k-”j*i ÅBA A
V a E K SE
AA N å SS: - Ne ee ärl t LTE
FI T S
orad lev + ARESTRE NLAA S :
v e een BR MP
DR Ea d SS RR l ee AN
SÆ A RER ) ».X_(lwv,** i L Sa
|Kaon p eee; B pea n na
; H A e r H : :
ösar BSS rad er ta
M SN å A & E Ka
v i IT e SSS S T PIr aen FA
3 A L t S å rta ese a
F B rr enar
Far ar ASS Er SS: SR sss :
Na RRR n [ la en
a m SSS RSEE ER ee
H k
I SR Sr na DIR
HM S e SEE TE ÖE n o n a
or e. EE S a A
ro een D0- An
Mö ERR RR 80000 D Æ
AeE n P R
e ei L A H V s
SD TR _:.5,;.:*:»-:*—,:;%5&3* lrt h :
F e SE &A SÖE ue ger la tT
IE SN N N na
år R Sad DRa 470 p N Å
EA N X
p Öra . R | x);X&XSÅ ed
TTr bt LV a ’ RnA
Sr LA
PR IR r SRSa
N keaeSE t SG BT R
RE A E e eED N &s—_.__,_._-_»:..—;,._.
L BA
A e jSr p
Arn A ppP Lenm 200000
eA ,*,;,_ l A AIR AE ’?Ö—.*’f;f—’y?-*_-!*wr*»m&;
A R * RE
eD A Æ A [V
-A RCr E
SVED e E RMD DÅ L S LA NE?
YRa s N nt rE E FS
V AR YNS
RK e aet E DRE
ESRSTIN S e
RT et a Cp AEE t AR ANa f
A en a S | oa SAL T rta AR
PRLT U ar TR A
T es e SR
evar SoA EE Var Erda a ndr
ir TE ÅR F
ÅIDE a A ar
c e ä N Kan
EEDD uer| Å
Kar an a o eot V S A p
M A : v NDa M E
P R N Na
Rektor, professor Sem Sæland.
B YNS rE e S X )
iSAA å ; A
f ARE en oa öa s i
M MM n : S
Dr s SEE S : i
A SM00 SA n R ;
RDa SR ea nv i I
P
a D :
pEe | :
Pon 0 RRR SNe : :
FL ÖN SNe ;
p MV / :
Rar LR N
SS R G l
|K- N ÖR R N n i
Å E AVES O *Å* i
r tna ; E a X i
å£EAA e f i i
E E |
» v er 6 B I
bra ; Fr RDE M 0 *
Sa j Å B A V ie i
i 5 oa E d ö :
F
Ar / A Å
A Å SAOa / :
F E 3 .R dd PRIa d
– R ” ; L P
A o
| S l. K
H SEE ; A A LE A SD RR
E I
RR 0 00000000N
$ 2 L AAA ELER h R. ’,""%’l—.*.*3::’—vl’:;å_(g.?z-*:’*(
2 R Ø0
110 AS RSTENRER ÄSINS LER M
: L L]
L S ]
i 000 od v N Ø
i 071000 L G FNRSS RT ES RRE SRE E : Saa d
i 10000 RG
A aa oii S Fr edr gER vid
r br N rGRId
Da 2 SR AE osr
HR o sa sra S SSS SRRSRR ER n
g
| E
: H SRR LAT EE I SSA
SA SRRN N - L N
: i SV Na eER .—”zx仫 N r Dad
: - a AL R NTR A
Hl A E
Rektor, professor Agnar Barth.
118 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
