Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Støpejernets overlegenhet likeoverfor smijernet med hensyn til forrustning, av G. Ihlen - Levestandarden i landbruk og industri, av Edv. Svanøe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der lagt en med hull i midten forsynt hart-gummiplate D,
og over denne en luftett gummipakning C. Denne trykkedes
så fast mot gummiplaten D. Gjennem pakningen og gummi
platen gikk et glassrør B som ved et med ventil forsynt
rør var forbunnet med en gass-byrette A.
Det hele blev nedsenket i en vannbeholer.
. De 3 rør blev anbragt i hver sitt apparat, som foran
beskrevet, og kunde forbindes med byretten ved sine resp.
ventiler.
Ved forrustningsprosessen blir den i beholderne værende
luft fattigere på surstoff. Da beholderne på den 23. dag
blev fylt med frisk luft, steg absorbsjonstalléne for senere
atter igjen å falle.
FRISK LUFT BPAAFYLLT.
—— STØFEJERN - RØR
-—–- FLUSS JERN
—— MANNESMANN
I vedstående diagram (fig. 2) angir horisontalaksen de
siden jernrørenes innsetning i beholderne forløpne dager,
i den loddrette akse er angitt antall cm? surstoff optatt i
24 timer.
Av de tre kurver vil man se, at støpejernet i de første
24 timer har forbrukt meget mere surstoff enn Mannesmann
røret, mens støpejernrøret siden med sin kurve viser fallende
forbruk, ja til og med efter 4 dager skjærer Mannesmann
kurven og holder sig siden langt under denne og i nærheten
av abscisseaksen. Også flussjerns-kurven faller, skjærer
Mannesmann-kurven og forblir nogenlunde jevnt midt
mellem støpejern- og Mannesmann-kurven. ;
Prof. Arndt fant følgende verdier: p
Efter 43 dagers forløp viser det sig altså, at den av støpe
jerns-, flussjerns- og Mannesmannrøret forbrukte surstoff
mengde forholder sig til hinannen’ som 1:2:4.
Prof. Arndt forklarer dette for støpejernet så gunstige
forhold ’derhen, at.støpejernsrørets tilsynelatende feilfrie
overflate har mengder av porer og ujevnheter, usynlige for
det blotte øie. Forrustningen ved støpejernet foregår derfor
til å begynne med raskt. Ved forrustningen dekker det sig
imidlertid mot luftens videre påvirkning med en meget
fastsittende og godt dekkende hud, der hindrer den videre
forrustning. .
o På de andre jernsorter sitter derimot rusten meget
løsere og beskytter av den grunn jernet meget dårlig mot
den videre oksydasjon. |
Hasle Brug, februar 1931. |
| G. Ihlen.
LEVESTANDARDEN I LANDBRUK
pr OG INDUSTRI
Av overingeniør Edv. Svanøe.
Til et innlegg av landbruksdirektør Bjanes vil jeg
gjerne få lov til å knytte følgende bemerkninger:
Når landbruksdirektøren uttaler, «at levestandarden
blir beskjeden i landbruket sammenlignet med industrien»,
så er det forsåvidt riktig, men den kontante lønn kr. 1200
sammenlignet med en industriarbeiders kontantlønn, gir
dog ikke det korrekte billede av forholdene.
Landbruksdirektøren opsetter følgende inntektsbereg
ning pr. familie: ’
For jordbruk og skogbruk:
Større husholdningsutgifter, da alt |
må kjiopes i butikk .......... » 500 » 1300
Rest ’ca: kr. 1890 pr. år
Denne sammenligning er kun tilnærmet. Hovedsaken
er at der i landbruksdirektørens tall antagelig er gjort
fradrag for husleie, elektrisk kraft og leiehielp. (På lan
det får gårdbrukerne ved skatteberegningen avdrag for
leiehielp, for voksne barn som arbeider .på gården).
Ennvidere kan en landarbeider delvis leve av gårdens
produkter, og disse produkter er da antagelig regnet
med en pris, som ligger adskillig under butikkpris. I lig
ningen på landet blir således produkter opbrukt i hus
holdningen regnet til en lavere pris enn produkter til
salg. Likeledes husleie, ved etc på en gård med et
adskillig lavere beløp enn en industriarbeider må betale
derfor. V
Sammenligner man en industriarbeider og en land
arbeider, så har industriarbeideren her i Norge ennu
usikre levevilkår, ofte intet fast sted å bo, ingen pension
etc. En landarbeider har ialfall hus og hjem, og når
Z0Mill.
/89/ 7900 70 20 1930
Ar
1) Statistisk årbok for 1930, side 144.
NORGES BEFOLKNING
FORDELT EFTER ERHVERV
. -0G
. /,’ e |
UTVANDREDE AV ’/ Onäreä 30
| Zwo
NORSK ET / JE l ;
1801 - 1930 »
_// 1 öd ’
| Haf’W/’
"’l ——ÅM
P | p
Lj%% Skogbrok, Hiskeri | |
/s’o/ j —+—/?%s———W£WLH—%lQ—/;LJ
” IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII — Produksionens verdica. ............ kr. 3500 pr.år
20 Fradrag: Renter og avdrag, elektrisitet,
T Jfehfelp tes ara rrrr trrrr > 2800 —
& A | Restkr 1200 pr år
& .
” 10 l, ] M + V ØT Til sammenligning vil jeg anføre en lignende bereg-
3 IS TT ning for en inenstrisrbeider: |
d 5 må L Å < . o - tl
ö NIL NY l ’ I Inntekt 2200 timer å kr. 1,45!) ca. ...... kr. 3190 pr. år
A Hus tys or dyrere ved s.. kr dö0
o 4 8 12 1S 20 24 2 3vr IG V 44 Storre skatter ................ » 400
i ANTALDAGE 5 Større husholdningsutgifter. da alt :
Fig. 2.
Surstoff- Støpejern- Flussjern- 5 Mannesmann-
forbruk efter tör rar A TØr
1 dag — 13 cm? 13 cm? 5 cm?
3 dager 24 ,, 32 ,, 8 ,
D » 30 , 49 ,, ’ 30 |,
10 ,, 45 ,, 63 ,, 109 ,,
20 ,, 259 ,, 108 ,, 198 ,,
30 » 13 ., 156 ,, 203 ,,
43 » 95 » 213 ,, 389 ,,
Å
L
5
|
122 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10
- 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
