Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Forskningens og videnskapens kår i Norge - Joh. G. Thaulow, av Michael Leegaard - Støpejernets overlegenhet likeoverfor smijernet med hensyn til forrustning, av G. Ihlen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Til Bergavdelingen hadde man en bevilgning av
kr. 530 000 som blev inndratt. .
Denne avdeling mangler for tiden helt egne labora
torier. Det metallurgiske laboratorium
er leiet hos pro
fessor Harald Pedersen til 1934. Opberedningslabora
torium har man også ved velvillig imøtekommenhet fra
professor Pedersens side hatt der. Imidlertid er det nu
ikke anledning til å drive opberedningsøvelser i dette
laboratorium lenger, hvorfor et lite opberedningslabora
torium er innrettet i «smeltehytta» ved Høiskolen.
Geologisk institutt er foreløbig installert i den gamle
«Gløshaugbygning». å
Det er imidlertid høist utilfredsstillende for berg
avdelingen ikke å ha egne laboratorier og en mere hen
siktsmessig bygning for geologisk institutt, så man sna
rest mulig må se til å få de for avdelingen nødvendige
nyanlegg. Ö ;
- Høiskolen hadde i år opført kr. 150 000 til påbegyn
nelse av en bygning for bergavdelingen, men beløpet
er strøket. Ä !
Den elektrotekniske avdeling mangler et høispen
ningslaboratorium. Overslaget for et sådant viser at
det vil koste kr. 166 000. Herav har Høiskolen opført
kr. 83000 til bevilgning for 1931/32. Dette beløp har
man heller ikke fått med. . j
Det er et meget påkrevet laboratorium som Høisko
len burde få snarest mulig. !
Kjemiavdelingen trenger også meget nytt utstyr:
Hoiskolen har for neeste år foreslått hertil en ekstra
bevilgning på kr. 5000, som imidlertid også er strøket.
-Det er således mange krav man har til nye bevilg
ninger, og det er sørgelig at det ikke er mulig å få en
tilleggsbevilgning til vårt meget knappe budgett. Man
må si, at denne stilstand i virkeligheten betyr en stadig
tilbakegang for vår hoiskole i forhold til teknikkens
raske utvikling på de forskiellige områder.
Det er meget beklagelig at de bevilgende myndigheter
ikke kan rette på dette. Man burde ha en fast årlig be
vilgning til modernisering og utvidelse av våre labora
torier. : .
Av nye stillinger har Høiskolen foreslått flere, hvor
av kan nevnes et dosentur i opberedning og en assistent
stilling i metallurgisk laboratorium. — ——
Uten disse stillinger vil arbeidet ved bergavdelingen
ikke kunne drives således som det bør drives.
Det er -selvfolgelig også flere andre viktige stillinger
enn de man har foreslått, som man mangler, hvorav
flere professorater. Sådanne har man imidlertid ikke
nu bragt i forslag, men man blir sikkert nødt til snart
å foreslå også nye professorater oprettet.
Når man har foreslåttt et dosentur i opberedning
oprettet, så er det fordi man nu har et professorat i
«grubedrift og opberedning» som imidlertid har stått
ledig i månge år, da man ikke kan få en mann som kan
overta begge fag. Får man derfor dosenturet bevilget,
vil professoratet overgå til et professorat i grubedrift,
og man kunde få en fast ordning for disse fag, i hvilke
undervisningen nu besørges av midlertidige lærere.
y
JOH. G. THAULOW
IN MEMORIAM
Ingeniør Joh. G. Thaulow, sekretær i Det norske
myrselskap, er avgått ved døden. -
Vi som har fulgt ham fra ungdommen av, vet at
han i 1902, da Det norske myrselskap blev stiftet, uten
hensyn til egen fordel og under små forhold, kastet sig
inn i arbeidet med sin sterke tro på saken og at han
kjempet for den til det siste. *
Gjennemår reiste han Jandet rundt for å vekke
interessen for myrsaken, undersøkte forholdene, holdt
foredrag og demonstrasioner, forberedte utstillinger
overhodet drev han en energisk propaganda.
I krigsårene, da der opstod brenselnød i landet, ut
foldet han sin største virksomhet.
Han hadde dén glede å se at arbeidet gikk frem og
at selskapets virksomhet efterhvert blev sikret ved le-
|
gater og donasioner. Arbeidslysten steg medstøtte av
menn som Carl Wedel Jarlsberg, landbruksdirektør
Tandberg og statsminister Gunnar Knudsen.
Desto smerteligere var det for ham, der var den
eneste blandt de ledende som hadde vært med fra be
gynnelsen av, i efterkrigsårene å opleve at man ikke
så nogen annen utvei for selskapets fremtid enn at det
med sin store kapital skulde gå op i et annet selskap,
og at han selv som gammel veltient funksjonær blev
stillet hårde vilkår.
Han hadde dog den glede å opleve at Myrselskapets
fremtid blev sikret ved bankier Heftyves store donasjon.
Ære være Johan Thaulows minne!
Måtte der alltid finnes menn som han, der uten tanke
på egen fordel ofrer sitt liv for en stor nasjonalsak.
Michael Leegaard.
STØPEJERNETS,. OVERLEGENHET
1 LIKEOVERFØR .SMIJTERNET
MED HENSYN TIL FORRUSTNING
Blandt dem, der har med vam[ og gassledninger å
bestille, har der vært og er der fremdeles meget forskjellige
meninger med hensyn til forrustningsgraden for støpejern
og stålrør (Mannesmannrør). !
Det kan derfor være av interesse å se litt på støpejernets
forhold, hvad dette spørsmål angår.
Efter forsøk, utført av den tyske metallurg O. Kröhnke
over analytiske metoder til sammenligning og nøiaktig
måling av forrustningsgraden, kommer han til følgende
resultater: j
Efter 18 timer i fuktig luft forbruker støpejernet betyde
lig mere surstoff, d. v. s. det ruster sterkere enn smijern
(flussjern og sveisejern). I en time har støpejernet gjennem
snittlig forbrukt 0,45 cm?*, flussjernet gjennemsnittlig for
brukt 0,20, sveisejernet gjennemsnittlig forbrukt 0,22 cm?
surstoff. .
Efter 18 timer har støpejernet absorbert 3,4 cm? sur
stoff, flussjernet absorbert 2,5 cm? surstoff.
For at man ikke av disse tall skal dra den slutning,
at støpejernet overhodet forruster sterkere enn smijernet,
har professor K. Arndt efter sine studier offentliggjort
resultatene herav.
Eksperimentets varighet var 43 dager. Han anvendte
et støpejernsrør, et flussjernsrør og et Mannesmannrør,
hvert rør nøiaktig like, 200 mm lengde X 60 mm utv. diam.
Rørstykkene, hvis blanke snittflater blev overstrøket med
parafin, blev innsatt i en beholder av ca. 2 I innhold. På
bunnen i beholderen fyltes litt vann for å holde luften fuktig.
På de loddrett og centrisk stående rør Æ. (se fig. 1) blev
A GP
M
|
B
- c |
eee RI
: S—— R
’ 3
H-å : l
i EE E
9 G- |
Fig. 1.
12. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
