Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Svekk ikke „polarfronten“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
AA DEN POL
YTEKNISKE FORENING -|
78. ARGANG 19. MARS 1931
REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
. og P
.F
,
VRn An TTn INNH o LD
_Svekk ikke ~polarfronten’". Den internasjonale utstilling i Liége. Dahrén-pålarna. Patentstyret og Byråchef Krohn. Litteratur. En
ingeniør i Ishavsrådet. — Kraftoverføringen Norge—Danmark. — ,Bajamar". — Samfundsmessig vannkraftutbygning. — Titelsidekonkurransen. —
Innstillingen fra Universitets- og fagskolekomitéen. — Ny hastighetsutveksler. — Papirindustriens forskningsinstitutts initialer. — En fagskole for ut
dannelse av tollkontrollører. — Radionytt. — Teknisk ukeblad og rasjonaliseringen. — Dommen i patentsaken. — Personalia. — Dødsfall. — Teknisk
undervisningsvesen, -— Fra spredte felter. — Teknisk ukerevy. — Faglige meddelelser, — Foreningsefterretninger. -
ETTTARRAERDATEEDERHEDED AREATATDNDANTD RRTTRDNTEREEORTAERAOMERKEETT RNANAAERERLDRARERAREEDE ELI LDENAADEDEEDREROE RLLLUTN ATTA EETAAAAS AREBEANAAKUEETALDEREFAEDEETNAEDANDNELEEROROTRURDE EIDAAAAAAADRDEELETTTAKIRAEROETT NANOAANAEHEEKTTTADABENETATITIAN
SVEKK IKKE <POLARFRONTEN?
Det er ikke den meteorologiske. polarfront vi
tenker på, den som skaffer oss den kolde luft.
Men vi tenker på den polarfront, hvor Norge, så
lenge menneskelig virksomhet overhodet har vært
drevet deroppe, har vært praktisk talt alene om
livets og de naturlige betingelsers rett. Ganske
visst har det offisielle Norge, gjennem ca. 100 år,
nødig latt nogen anledning til å begå dumheter
og svekke vår politiske stilling i arktis gå fra sig.
Og ganske visst innprentet vi til langt op i det 20.
århundre på skolen våre barn at arktis, det var
andres doméne. Men hvad der ikke stod å lese i
den norske geografi for folkeskolen, det skrev
norske ingeniører, forskere, fiskere, fangstmenn og
arbeidere — kort sagt det uoffisielle Norge — inn
på hvert nes, hver holme og hvert fjell der nord
tra Grønland til Franz Josefs land. Den store gest
er de andre forbeholdt. Det er dem som har
råd til de store reklameekspedisjoner, som om
planter eskimoer og setter dem under statskontroll,
og som deltar i koloniutstillinger. Men det daglige
slit i pakkisen, det årvisse og detaljerte forsknings
arbeide, kulldriften, fangsten og fiskeriene som
næringsvei og métier, det er nordmennenes lodd.
Og det er dette som skaper den reelle rett.
og at det er den opgave som naturen selv har
bestemt for oss. Vi bør derfor arbeide videre som
om intet var hendt, med oket intensitet fra år til
år, men uten brask og bram. Hvad vi derimot
ikke må gjøre, det er å besvare konkurrentenes
fremstøt med å legge årene inn, eller å trekke oss
tilbake. |
Er
Det som er foregått omkring denne sak, er i
korthet folgende: Ifjor fremla bestyreren, dosent
Hoel, et budgett for Norges Svalbard- og ishavs
undersøkelser på 150 000 kroner. Det blev redu
sert til 100 000 kr., men samtidig blev der bevilget
ytterligere 8000 kr. på Svalbardbudgettet, slik at den
samlede bevilgning blev 108000 kroner.
lår fremkom dosent Hoe! med et forslag om en
bevilgning på 204000 kroner, således fordelt:
Kontorets drift 75 000, bearbeidelse og trykning av
videnskapelig materiell 28000, ekspedisjon til
Øst-Grønland 60 000, oplodning og oseanografiske
arbeider Bjørnøya—Spitsbergen 12000, ekspedi
sjon til Franz Josefs land og Øst-Svalbard 29 000,
overføring av ren fra Finnmark ti Øst-Grønland
og hare fra Grønland til Svalbard 10 000, til Sval
bardnavnene , 24000, havnevesenet vedr. Jan
Mayen 4500, underskudd på ekspedisjonen 1928
ca. 1500 og på ekspedisjonen 1929 ca. 12000 kr.
Når herfra går 50000 tidligere bevilgede lotteri
kroner og en inntekt på 2000 ved salg av bøker
og karter, blir forslaget på 204000 kr. Dette for
slag er av departementet optatt og det er frem
satt som proposisjon, idet det blev komitéens sak
å foreta nedskjæringer. Og herav har da også
komitéen benyttet sig.
Nu, de juridiske halmstrå vi med så rund hånd
har skjenket konkurrentene å klynge sig til, de er
da også blitt mottatt og benyttet. I øst som i vest
møter nu nordmennene ,,Adgang forbudt” —
skilter i skikkelse av væbnede opsynsskiber, og
russerne bebuder dessuten å ville gjøre oss ’den
ære å innvandre på.Svalbard med to geofysiske
stasjoner. | |
Dette bør vi ikke besvare med å utstille Norges
kolonirike i Paris, med kongebesøk på Øst-Grøn
land eller med å sende statsminister Mowinckel til
Franz Josefs land. Men vi ber vise all verden at
vi fremdeles er suveréne hvor det gjelder gjennem
videnskapelig og praktisk arbeide å nyttiggjere
disse kolde og ugjestmilde strøk for menneskene,
Flertallet, formannen Hambro (h.), næstforman
nen Nygaardsvold (a.), Andrå (a:), Gram (h.) og
Støstad (a.) foreslår en nedskjæring på ca. 60000 kr.
Blandt annet foreslåes strøket alle bevilgninger til
ekspedisjoner, undtagen Øst-Grønlandsekspedi
sjonen. Likeså overføringen av hare og ren, som
TEKnNISk UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
