Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Svekk ikke „polarfronten“ - Den internasjonale utstilling i Liège, av Alf O. Hals
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
foruten å ha praktisk betydning, også vilde bety
det sterkeste argument mot konkurrentenes
beskyldning for rovdrift.
* Mindretallet, Gauslaa (v.), Handberg (b.), Rei
mers (b.) og sekretæren, Øksnevad (V.), foreslår
bevilgningen til kontorets drift nedsatt med 10 000
kr. og beløpet til trykning og bearbeidelse nedsatt
med andre 10 000, fra 28 til 18 000; samlet ned
skjering altså 20 000 kr. Men mindretallet oprett
holder alle bevilgninger til ekspedisjoner og over
førsel av arktiske dyr, og den samlede bevilgning
blir efter dets forslag 184 000 kr. Sakens ordfører
er Reimers (b.), som — sammen med saken — er
overført fra universitets- og fagskolekomitéen, og
som alltid har vist disse ting stor interesse.
BI. a. fordi det er norsk teknikk som har skapt
den for landet langt betydningsfulleste virksomhet
dernord, er vi av nasjonale grunner sterkt og posi
tivt interessert i at Svalbard- og ishavsunder
søkelsene tilgodesees så meget som mulig innen
rimelige grenser. Vi respekterer fullt ut flertallets
synsmåter. Men allikevel vilde vi dypt beklage om
man nu gikk til en så alvorlig svekkelse av polar
fronten som dettes innstilling synes å bety —
i forhold til proposisjon og mindretallsinnstilling.
Helst hadde vi sett forslaget på 204 000 kr. oprett
holdt. På den annen side kan det vel være mulig
at der på de rent kontormessige konti uten nevne
verdig skade kan spares noget. Og vi mener at
institusjonen kan være tilfreds hvis den i denne
nedgangstid får 184000 kroner, mot ifjor 108 000,
selv om den har bedt om 204000. Ialle tilfelle
vil det ligge utenfor praktisk politikk å opta
prosedyren for det fulle beløp. Men når saken
formentlig imorgen skal op i Stortinget, håper vi
for en gangs skyld at dette ikke bare tar spare
hensyn, men at det ut fra rent nasjonale motiver
vedtar mindretallets innstilling.
Av ingeniør Alf O. Hals
Belgierne har nettop feiret hundre års jubileet for sitt
lands uavhengighet med to store internasjonale utstillinger.
Av hensyn til de to folkegrupper, hvorav nasjonen består,
blev der lagt eni Liége og en annen i Antwerpen. Wallonernes
hovedby Litge danner et tyngdepunkt i den belgiske industri
og er dessuten et betydelig kulturcentrum, mens Antwerpen
foruten å være landets store havne- og handelsby står som
representant for alt flamsk. Dette gjenspeilet sig i områdene
for de to utstillinger:
i Liége spesielt industri, videnskap
og skolevesen, i Antwerpen frem for alt støfart og kolonier
samt flamsk kunst og folkeliv. —
Likesom siste sommers utstillingsbyer herhjemme har
Lieége en prektig clv, og dette aktivum hadde man dernede
ingenlunde forsekt å skjule. En ny jernbetongbro på 340 m
lengde var innbefattet i utstillingsområdet og dannet den
viktigste adkomst til hovedavdelingen. Broen lå på grunn
av skibsfarten i nogen høide over vannspeilet, og utstillings
arealet skrånet jevnt nedover fra brohodet, således at dette
dannet et meget verdifulit utsiktspunkt. Hovedaksen i
anlegget var trukket i fortsettelse av broen ned til kjempe
hallen for elektrisitet og videnskap. Denne hall sammen
DEN INTERNASJONALE UTSTILLING I LIEGE
med to andre dannet bakgrunnen i anlegget. Ytterst til
høire og til venstre var der likeledes lagt mektige haller,
således at territoriet var fullstendig innrammet på tre sider,
mens den fjerde side, elvebredden, var utlagt til en flott
promenade med brede gressplener ned mot vannet. Den
enkle og oversiktlige plan gjorde at nykommeren fikk et
utmerket overblikk over situasjonen straks han hadde
avansert frem over broen. Og det effektfulle førsteinntrykk
blev innprentet påny hver gang man passerte uteller inn.
Hver bygning inne på utstillingsplassen 1å fritt til alle
sider, med rikelig luft og velpleide gressplener omkring.
Plenene var fiffet op på forskjellig vis med vakre blomster
arrangement, kaskader, bassiner og fontener. Som kon
struksjonsmaterialer for bygningene var anvendt jern,
betong, kalkpuss og glass. Disse materialer gir god anledning
til å lage den fasong på husene som man måtte finne for godt,
og det var lett å se at der hadde vært mange forskjellige
arkitekter i sving. Gjennemgående fortonet arkitekturen
sig som moderne, men ikke kjedelig eller forskruet. Der
var på en meget tiltalende måte anvendt dekorative effekter,
så bygningene bevarte det preg av fest som er nødvendig
for en utstilling. Deres art eller innhold avspeilet sig som
regel meget treffende i deres ytre. ; ;
En monumental trapp førte op til det dominerende midt
parti av festpaleet. Herfra strakte sig gallerier med søile
rader ut til paviljonger på begge sider. Denne bygnings
pendant på den annen side av hovedavenyen, paleet for
glass og kjeramikk, bestod av to store paviljonger, som
blev forbundet ved et søilegalleri. De store vinduer og
overdelen av de åtte lave tårn var laget av kunstglass.
Rundt det hele løp vakre dekorative friser i kjeramikk.
Alle glassfelter var om kvelden sterkt belyst innenfra.
Var de to ovennevnte bygninger grønne, så var Palais
de PElectricité gult. Det pömpest opstigende midtparti
av dette innesluttet en billedflate som i varme, festlige
farver gav en allegorisk fremstilling av elektrisitetens
fé
og hennes attributter i forbindelse med Belgien og landets
enkelte nrovinser. Ut til begge sider løp der over søileraden,
som -bar annen etasjes galleri, en frise, hvis motiv var en
stilisering av elektrisitetens overføring langs ledere-og iI
eteren. Den store lengde av bygningen, mere enn 200 m.,
gjorde at virkningen blev den tilsiktede. Hallen for grube
drift, metallurgisk og mekanisk industri så grangivelig ut
1 M - Å e LRR SN H e i
Å a E
- t z Fr AIE SE SER Ad
AN DE R e
E A A R LIE SAS tg dd
: M : K I :
”::å : a L
: ? ; L E ) i
p ; ” E åe 3 SRR a K i
Å ” : - A
: N FA Ea IR EE
| : E FED R N S
i f : ; ; R SRS ASN oda
e .. : å N B ]
ö KE ; eeE É e Ie E
; tse ; LA E 000 A sSSS
es SN [
T An SMM R —
er E] ”SS LE: RG - e H =..;:-:; A ’;;fc T
’t " p ; S 7BR LA WÅ R T 20M
BÅ . % TJ — e 8 em
50 e T kl -on p A mn s ;
|åÅ 3: AP :_15 - E å tå .;z’% å S e **’,"’*"’"]
å! L l — « p A m æ . å
ER ? S Bn É L SE Å
AENa » A å É 1 % å 1
E A LA 4E | sn » 1 m )I å & L. A
[r5 M RER EEA E e Bl8 L AR R —
ens tnT a r NSer [RRrr SN E Tpr j; :
...;:.:;r.-:;;-.
VE nmmmn EE ; V . ; Å
sHT F SEE R VRI SN i mAe F F : - - RE ;
* E A g( m G p e”
-
— N srininaiminininnbenibnnnesenjentninensisnmmgmmmmmssee E An
; n —
e a D nr n AE
414o en ; Sn siglgjanen or » ot ntn
R0 SAS
S eee —— E STE t
R RR tnEI toSEVM t,,:.:.:,T:;:::-5::-"r’—-*ä-a’q:—ä-:::’Å:::-;x:;:-—»»’-’«-’-""7"::5-’3.-’.5.I.»’.;."åiä’:-:.’-.:::zä’*;*;”?:3*3*”3”1*
p E EAr
RR mee E
aeP v ne SR E
E EE T
An LE E Kkr Ar A N
TT E RT E SRS E R RRREE AUE AE ar etAU AM E e LE LØ S
5 T LA an ee
14 Ab e Ae R ARR
RR SR GRLr E0l rr
BER rt 0
E a
t k ovnat.p eR.+*50 mvn LE RER TLTTD RT LRT A N a
p6r ER EESAPR P åe05 E aK PSETR SV rn E epn e R
jpPp R ..«n:;%’*”åfåfäff!*iv”!ä—;«’"(’S/’;’"A”SV
oE AEI Øn m
P AEveT
SAS NSOS Ø
M Le e) aØeeEeA
l E K
V
ar o ’—-.:—;v.e—::-.»’-s:’,é-’å:’.’.åf..;«3&.-.’;’g:,:’».::;:ga—xaé%iéä*,ä%ä—;st’-y;;g;;-,:;-,;;;3.;9.;;&,.;.;-;;,—-.);..3;,—:5:-:-54-;,-..5::».::.,.,.: i
Å eaBA LLD TU EE
Fonteneplass med festpaléet i bakgrunnen.
128 TB
K.NISK U/K E BLA
D Nr. 11 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
