Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Patentstyret og Byråsjef Krohn, av Alf B. Bryn - Litteratur - Anmeldelse: Ernst Preger: Spangebende Formung der Metalle in Maschinenfabriken durch Werkzeuge und Werkzeugmaschinen, av N. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjenstander, som er tilvirket i industrien, og efter gjengs
sprogbruk kan uttrykket industriell gjenstand bare bru
kes om løsøregienstander. Denne. opfatning av begrepet
industriell gjenstand menes også å ha støtte i innholdet
i mønsterlovens $ 25. Da patentloven og mønsterloven
er gitt samtidig som ledd i et sammenhengende lovsystem,
må man gå ut fra, at begrepet industri er ens i begge
lover. Disse betraktninger synes også å ha støtte i for
arbeidene, se således lovkommisijonens motiver til møn
sterloven side 17, hvor der anføres, hvad der skal for
ståes ved industrielle gjenstander, ifr. også bemerknin
gene side 30.» ; !
I henhold til det anførte stemmer jeg mot kravets
utlegning.»
Som man vil se serveres der her en like original som
besynderlig opfatning av patentloven.
For det første opstilles det postulat at innretninger
som skal bringes i varig fast forbindelse med grunnen
ikke kan patenteres. |
Da hverken patentloven eller motivene i nogen av de
land hvor der finnes patentlov sier noget som denne
opfatning kan støtte sig til, må man forutsette at det er
en helt selvstendig tankegang som har bragt byråsief
Krohn til denne’ konklusion. Hvis tankegangen skulle
gjennemføres konsekvent, vilde den måtte føre til om
støtelse av et meget stort antall patenter.
Dette vilde bl. a. gjelde ’samtlige eller den vesentligste
del av patenter som er bevilget under følgende klasser
i det norske klassifisersystem:
Klasse 5c (grubebygning). |
— - 17c (iskiellere). :
— 19a, b, cd,e, f (jernbanebygning, veidekker,
> brobygning). o
— - 20g (skyvebroer etc.). .
— - 37a (gulv, vegg- og takkonstruksjoner).
— - 37d (trapper, gulv etc.). |
— 371 (byggverker av alle’ slags).
-— - 84a (vannbygningsanlegg). ;
— - 84c (fundamenteringsanlegg). ’
— 85d (vannforsyningsanlegg).
— 85e (kloakkanlegg etc.). :
— I betraktning av at byråsjef Krohn har vært ansatt
i Patentstyret i 20 år, er det forbausende at han ikke
av en av sine kolleger er blitt gjort opmerksom på at
der foreligger enoffisiell klassifisering av patenter, og
at denne bl. a. omfatter en rekke hele grupper, der alle
sammen gjelder innretninger som skal bringes i varig
og fast forbindelse med grunnen. j
Det må være en trøst for de ingeniører som arbeider
på disse farlige fagområder, å vite at Patentstyret for
ovrig ikke deler byråsief Krohns opfatning på dette
punkt. Dette vilde man bl. a. kunne se av en del for
skjellige patenter som er bevilget i løpet av de par
siste år: : :
I næste avsnitt i ’sin merkelige dissensbegrunnelse
presiserer byråsijef Krohn sitt standpunkt videre derhen
at det i virkeligheten kun er løsøregienstander som kan
patenteres, og begrunner dette med at ordet «produkt»
når det brukes om resultatet av en fremgangsmåte efter
riktig sprogbruk kun kan bety en løsøregjenstand.
Da man vel må vere klar over at man efter riktig
’sprogbruk vanskelig kan betegne en rekke kjemiske pro
dukter (f. eks. gassarter, væsker, pulver etce.) som løsøre
.gjenstander, må man efter dette forsone sig. med at
også disse områder av teknikken blir utelukket fra
effektiv patentbeskyttelse.
Også i denne forbindelse finner man imidlértid ’blandt
bevilgede norske patenter en rekke eksempler som van
skelig lar sig forene med byråsjef Krohns nye teori. Jeg
kan bl. a. nevne det norske patent 46427 Fremgangs
måte til forebyggelse av nedsynkning
av bløt bunn under
utgravning. j
Produktet av denne fremgangsmåte vilde meget van
skelig kunne betegnes som en løsøregienstand.
(Forøvrig er det jo å bemerke at det som sies i dis
sensbegrunnelsens 2. avsnitt åpenbart overhodet ikke tar
sikte. på det patentkrav som var under behandling, og
som io ikke gikk ut på nogen fremgangsmåte.)
I dissensens 3. avsnitt soker byråsief Krohn i moti
vene til mønsterloven den støtte for sin originale opfat
ning av "”patentrett som han ikke kan finne i patent
loven eller dens motiver.
I lovkommisionens motiver til mønsterloven side 17,
omtales forholdet mellem mønsterbeskyttelse og den
beskyttelse som ydes kunstverker. Det var nødvendig i
mønsterloven å innføre begrepet «industriell gjenstand»
til forskjell fra kunstverker som jo beskyttes i henhold
til andre lovbestemmelser, men byråsief Krohn har
åpenbart overhodet ikke festet sig ved at uttrykket,
respektive begrepet «industriell gjenstand» ikke fore
kommer i patentloven eller dens motiver.
Når jeg har funnet å burde gi den ovenfor omtalte
dissensbegrunnelse en såvidt inngående omtale, så er det
ikke fordi jeg mener at den i og for sig har krav på
å bli gjort til gjenstand for alvorlig diskusion. |
Efter min mening har tilfellet kun interesse fordi det
gir et meget krasst billede av hvilke resultater mang
lende fagkunnskaper i forbindelse med sviktendeé recep
sjonsevne kan føre til ved behandling av patentsaker.
Som vidne i rettssaken blev jeg av regieringsadvo
katen spurt om der efter min mening var grunn til å tro
at byråsief Krohns dissens i dette tilfelle virkelig kunne
være til nogen skade for patentet og forringe dets
økonomiske verdi.
Jeg uttalte da som min personlige mening at jeg
vanskelig kunde tenke mig at patentet vilde bli under
gitt verdibedommelse av folk med så liten förståelse av
patentrett, at de i virkeligheten vilde tillegge byråsief
Krohns innvendinger nogen som helst betydning. *)
Det er naturligvis også riktig at når man ser på dette
tilfelle, gir det i første rekke et utelukkende. humoristisk
inntrykk. ; M S
Opfinnerne og de industrielle bedrifter har imidlertid
et visst krav på at deres saker blir behandlet alvorlig.
Den industrielle utvikling som io i økonomisk henseende
har en særlig stor betydning i vårt land, er i en meget
vesentlig utstrekning basert på patenterte opfinnelser,
og det er ikke i nogens interesse hverken at patentsaker
blir utsatt for en helt usakkyndig behandling, eller at
Patentstyret, den institusion som i første rekke skal
vareta opfinnernes interesser, latterliggjør sig selv på
den måte som det her er skijedd.
. Erster Band: Bearbeitungswerkzeuge und Spann
werkzeuge. 210 sider med 347 tekstfigurer. Leipzig 1931.
Dr. Max Jåneckes forlag. Pris Rm. 4,50.
Boken utkommer som første bind av annen del av
forfatterens verk «Spanlose und Spangebende Formung
1) Derimot kunde det jo tenkes at en som har interesse
av å forringe patentets verdi f. eks. en som skal
kjøpe det allikevel vilde bruke dissensen som et
argument i sitt, favor.
N
Patent nr. 46 027 Anordning ved inntaksbeholdere. V
— » 46028 Tettningsanordning for dammer.
— ’ » 46279 Opstuvningsklaff. LITTERA
TUR
- » 46 352 Bolgebryter.
— » 46642 Selvregistrerende damluke. Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gien-
— » 46722 Valsedam. : nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
— » 47171 Skråstillet keglehvelvdam. |
— » 48253 Anordning ved betongdammer. BOKANMELDELSER
— » 48560 Valsedam. > Ajr G .
— » 48766 Inntaksanordning for rerledning i EmSt.nge,’ d%pl.mg.._Spangebende Formungder
; * fordelingsbaseng. Metalle in Maschinenfabriken durch Werkzeuge und
Twnmchn ntronitt I eln merkelige dicepeneheornnnaelee W/EI’kzeugmaSChlnen.
132 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
