Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Dommen i patentsaken - Personalia - Dødsfall: Harald Berthelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DOMMEN I PATENTSAKEN
AV RETTENS PREMISSER
I sine premisser for dommen i saken Chr. F. Grøner
mot Styret i det industrielle rettsvern gjør retten først
rede for Patentstyrets organisasjon, fremgangsmåtene
ved behandling av patentsaker i almindelighet og denne
i særdeleshet. Videre redegjøres for ingeniør Grøners
klage, og Patentstyrets prinsipale påstand på sakens
avvisning, subsidiært på frifinnelse, samt salær til regje
ringsadvokaten. |
Retten bemerker hertil, at når Styrets forretnings
orden og spesielt utvalgets sammensetning er fastsatt
således som bestemt i de kgl. resolusioner, der forsåvidt,
når de ikke er i strid med loven, er å likestille med
denne, så er ikke dette et forhold der alene vedkommer
Styret og dets indre anliggender, men det vedkommer
også enhver patentsøker der-har krav på at resolusio
nene blir befulgt. |
Det er riktig som av Styret anført at motivene til
styreloven forutsetter at det rettskyndige medlem kan
innsettes ved sakers behandling i første avdeling, og
loven bestemmer også kun at avdelingens formann og
det behandlende medlem skal delta i behandlingene.
Post 3 i resolusjonen av 7. januar 1911 er heller ikke
klar forsåvidt! den bestemmer, hvem der /med sjefens
approbasion skal innsettes som det annet «medlem» for
hver sak efter dens «klassifikasjon», mens post 2 for det
behandlende medlem kun nevner klassene.
Uaktet dette, må man anta at sjefen var forhindret
fra å sette det rettskyndige medlem inn, når han selv
har approbert en fordelingsliste der satte et bestemt
medlem inn som det «annet» medlem for hele den klasse,
hvortil dette krav hører, og er resolusjonen for lite
elastisk i denne henseende, så må dette bli å rette eller
bøte på ved en ny resolusjon eller ved forandringer i
de gamle, da bl. a. den praksis som enkelte ganger er
befulgt å sette det rettskyndige medlem inn i en sak
efter anmodning av utvalget ikke blir mere lovlig
fordi om sådan anmodning foreligger. | .
Noget nytt medlem skulde derfor ikke ha vært inn
satt i utvalget, og man må formentlig gå ut fra, efter
hvad der foreligger om det utskutte medlems stilling til
patentkravet, at dette, hvis medlemmet hadde deltatt i
utvalget, vilde blitt besluttet utlagt uten dissens.
Nu er imidlertid: det rettskyridige medlem fullt habilt
til å tiltre utvalget som dets annet medlem, således at
det kun ved hans deltazelse i patentkravets avgjorelse
kleber den formelle mangel, at han ikke var opført på
fordelingslisten. At denne tormelle mangel skulde gjøre
beslutningen ulovlig synes ikke rimelig og i hvert fall
kan saksøkeren efter rettens mening ikke nå frem med
sin påstand om ny behandling, når det krav han overfor
Det industrielle rettsvern har giort gjeldende og som
går ut på at patent innvilges, ennu ikke er avgjort og
den forhåndsavgjørelse som ligger i utlegningen går i
hans favør og han derved har fått Det industrielle retts
verns tilsagn om at der fra dets side intet er til hinder
for at patentet gies. Det saksøkeren muligens har krav
på er at hans patentansøkning ikke blir avvist, når:det
ved en riktig behandlingsmåte eller en riktig innsettelse
av medlemmer i utvalget må antaes at han vilde fått
ansøkningen utlagt, men han kan ikke ha krav på ny
behandling, når han som nevnt ved ansøkningens be
handling har opnådd det han ønsket. Det er selve av
gjørelsen det kommer an på, og den går ut på utlegning,
og han kan ikke forlange en ny sådan bare fordi et i
utvalget ellers habilt medlem har stemt imot eller pre
missene til avgjørelsen ikke er således som han mener
å finne sig tient med.
Forsåvidt dissensen angår, så bemerkes at denne kun
går ut på at opfinnelsen ikke er patenterbar, og den
rører ikke på nogen måte ved selve opfinnelsen eller
svekker denne. Det må selvfølgelig for retten være av
gjørende, når den skal bedømme hvorvidt opfinnelsen
som av saksøkeren påstått gjennem dissensen har tapt
i verdi, idet man ikke kan dra slutninger fra almen
hetens stilling til patenter, hvorom der av de behand
lende myndigheter er utkastet tvil om opfinnelsens kva
litet. . ]
,,
Da saksøkeren har hatt en rettslig interesse av å få
sin patentansøkning behandlet efter loven, kan saksøktes
påstand om avvisning ikke bli å ta til følge, men sak
søkte må efter det foran anførte formentlig bli å fri
finne.
Saksomkostninger blir ikke å tilkienne, da saken er
så tvilsom at der var fyldestgiørende grunn for ingeniør
Groner til å la den komme for retten.
Dommen er enstemmig.
Ti kjennes for rett:
Styret for Det industrielle rettsvern ved dets direktør
Wyller bør for ingeniør Chr. F
. Groners tiltale fri å
være. /
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommeren fastsatte de sakkyndige dommeres godt
gjørelse til 60 kr. for hver.
Dommeren bemerket at han i nogen dager hadde vært
dårlig, og dette er grunnen til at dommen først nu avsies.
PERSONALIA
Professor, dr. Edgar B. Schieldrop holdt 18. ds.
foredrag i Svenska Teknologföreningen i. Stockholm
om «Klassisk og nytt i mekanikken».
For Ishavsrådets personlig opnevnte medlemmer blev
der i siste statsråd opnevnt varamenn. Som varamann
for dosent, dr. Adolf Hoel blev opnevnt dr. ing. Johan
Bruastad, Oslo. ( :
Ingenior Eilif Puulson er tildelt 2. premie 1200 kr.
for sin besvarelse med motto «Millom bakkar og berg
utmed havet» på C. Sundts legats prisopgave for 1930:
Om brenselssporsmålet for gigaren og en utredning av
de utveier man har eller kan skaffe for brenselsforsyning
av øigaren. En utredning av hvorledes disse stiller sig
til hinannen i teknisk og økonomisk henseende og av
hvorledes de kan gjennemferes i praksis.
Der var innkommet 6 besvarelser. Ingen 1. premie
blev utdelt.
Den 14. ds. blev det i Fløibanens stasion i Bergen
avslørt en byste av direktør W. Platou utført av Am
brosia Tønnesen.
Statsråd F
. Z. Konow holdt minnetalen.
Universitetsstipendiat cand. real. Egil Hylleraas er
kalt til Michelseninstituttet i en forskerstilling i teoretisk
fysikk. Instituttet har besluttet å oprette en stilling i
praktisk iysikk vesentlig med henblikk på forsknings
opgaver i skibsfartens interesse.
Overingeniør Johannes Wefring er avgått ved døden
efter et kort sykeleie. .
Wefring var født i 1869, gjennemgikk Trondhijems
tekniske læreanstalt og blev.
i 1887 uteksaminert på
kjemilinjen og det følgende år som maskiningeniør.
Efter å ha vært assistent og verksmester ved Ranheim
cellulosefabrikk en kortere tid hadde han i 3 år anset
telse ved forskiellige broverksteder i U. S. A. I 1893
blev han ansatt ved Norges statsbaner og blev i 1899
avdelingsingeniør i Drammen. I 1918 blev han bygnings
teknisk overingeniør i Trondhjems distrikt og sjef for
stasjonsarrangementet, og hans virksomhet var senere
knyttet til Trondheim.
Wefring var en sterkt interessert foreningsmann. I
Drammen var han formann i Ingeniørforeningen, og en
tid viceformann i Trondhjems tekniske forening.
. DØDSFALL
Direktør Harald Berthelsen, Pusnes: mek. verksted,
er avgått ved døden, 67 år gammel. Efter å ha gjennem
gått Hortens tekniske skole arbeidet han på skibsbyggeri
i Glasgow. I 1884 blev han ansatt ved Pusnes mek. verk
sted; og fra 1895 var han bedriftens eneinnehäver. Han
var ordfører i Tromøy herred 1913—19 og innehadde
også forskjellige andre kommunale hverv.
138 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
