Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - En fagskole for utdannelse av tollkontrollører m. m., av P. R. Sollied - Radionytt - Teknisk ukeblad og rasjonaliseringen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mellemskoler har såvisst ikke tapt på at de førstnevnte
ikke blev stengt ute.. !
Det nu fremsatte forslag går ut på, at enhver som
herefter ansettes som tollkontrollør må ha tienstgjort
som tollassistent, med fast ansettelse som sådan, samt
ha avlagt tollkontrolløreksamen. Denne eksamen holdes i
Oslo så ofte Finans- og tolldepartementet bestemmer og
eksamenen forberedes ved et i Oslo holdt kursus av ca.
6 måneders varighet. Tollassistent, som vil underkaste
sig tollkontrolløreksamen må være 25 år eller derover,
ha tienstgiort i fast stilling som sådan i minst 2 år og
må som- almenutdannelse ha minst middelskoleeksamen
med full fagkrets eller annen avsluttet likeverdig
eksamen. Ved fagskolen skal der undervises i følgende
fag: 1) Toll-loven m. v., tollinstruksen og de viktigste
bestemmelser angående tollvesenets administrasion. 2)
Tolltariffen og tollteknisk varekunnskap. 3) Kjemi og
mikroskopi. 4) Sprog (engelsk og tysk).
Der er anordnet følgende timefordeling: For 1) 8
timer pr. uke, ialt ca. 192 timer. 2) 10 timer, ialt 240
timer. 3) 7 timer, ialt 168 timer. 4) 5 timer, ialt 120 timer.
Det blir tilsammen ca. 720 timer med 30 timer pr. uke.
Den såkalte utdannelseskomité av 1919 hadde under
forutsetning av 20 elever opstillet et omkostningsover
slag rent anslagsvis på 40000 kr. Der var intet opført
til innredning eller undervisningsmidler, da man mente
å kunne disponere over toll-laboratoriet og leie lokale
på en av byens skoler (med opvarmning og rengjøring
for 1000 kr.). Det nu foreliggende forslag opfører an
slagsvis 22500 kr. (idet man bl. a. har strøket 10 000 kr.
til privatundervisning) samt 19 800 kr. i utgifter én gang
for alle til inventar, innredning av laboratorium m. v.
Hvorvidt disse overslag vil holde er en sak for sig —
et annet og viktigere spørsmål er om man ikke kan få
en mere økonomisk og kanskje bedre ordning ved å
utnytte skoler man allerede har, nemlig kjemiavdelin
gene ved våre tekniske mellemskoler, hvilket ingen av
de nevnte komiteer overhodet har droftet.
Det departementale utvalg av 1920 uttaler at det ser
lig er 2 faktorer som har, virket til at der nu nødven
digvis må. stilles større fordringer til toiltunksjonærenes
faglige dyktighet enn før, nemlig gjenneitnførelsen av
tollbeskyttelsessystemet i 1905 samt den sterke utvikling
som landets handel, industri og teknikk senere har
gjennemgått.
Det er utvilsomt meget viktige momenter ikke minst
det sistnevnte fortollingen av de mange forskjellig
artede importerte varer er jo tollvesenets viktigste og
vanskeligste gjoremål og det som på den mest direkte
måte bringer penger inn i statskassen. Hvad det nevnte
utvalg anfører om betydningen av å ha en stab av toll
tienestemenn med den best mulige fagutdannelse vil sik
kert få tilslutning fra alle hold. Men det synes ikke som
om utvalget har vært opmerksom på betydningen av å
legge større vekt på funksjonærenes tekniske, spesielt
varetekniske utdannelse. Det henger vel sammen med de
forskiellige komiteers noget ensidige sammensetning,
idet praktisk talt alle medlemmer -har vært tollfunksjo
nærer; mens der ikke har vært nogen representant
hverken for de pedagogiske eller kjemisk-tekniske fag
områder. |
Under omtålen av det ønskelige i at de høiere toll
tienestemenn sikkerlig kunde ha god bruk for mer om
fattende eksamener enn middelskoleeksamen, nevnes så
ledes «studenteksamen, embedseksamen, offiserseksamen,
eksamen fra høiere tekniske skoler, fra Ås høiere land
bruksskole og fra 3- eller 2-årige handelsgymnasier».
Dette viser io at det ærede utvalg er helt ukjent med
utviklingen av vårt faglige undervisningsvesen i den siste
menneskealder. De 3 tidligere høiere tekniske skoler blev
jo som bekjent nedlagt da Norges tekniske høiskole be
gynte sin virksomhet, samtidig fikk vi våre 3 tekniske
mellemskoler, som altså nu har eksistert i 20 år. Også
«Ås høiere landbruksskole» er forlengst ophørt å eksi
stere, idet den i 1897 blev omorganisert til «Norges land
brukshøiskole», som altså har blomstret i 33 år. Videre
nevner utvalget at «også lavere fageksamener — som
tillegg til middelskoleeksamen f. eks., eksamen fra ele
mentære tekniske skoler og fra ettårige handelsskoler —
vilde være til god nytte» og presiserer, at der «bør leg
ges tilborlig vekt på at aspirantene er i besiddelse av
slike eksamener». — Men vi får dessverre ikke vite,
hvad der menes medk«tilbørlig vekt».
Som foran nevnt mener jeg det er en vesentlig man
gel ved dette forslag om oprettelse av en tollskole, at
man åpenbart ikke har vært opmerksom på de eksiste
rendé tekniske mellemskoler og muligheten av en utnyt
telse av disse. Jeg skal ikke her komme inn på hvordan
det best kan gjøres — enten man vil benytte sig av det
nuværende ordinere kursus ved den teknisk-kjemiske
fagavdeling med de nedvendige forandringer, således at
eksamen herfra skulde bli obligatorisk ialfall for visse
stillinger, i likhet med de svenske «kammarskrivare» —
eller om man vilde anordne et særskilt tilleggskursus,
sådanne er nemlig uttrykkelig forutsatt i planen for de
tekniske mellemskoler.
Under enhver omstendighet bør Stortinget ikke gå
til oprettelse av nogen egen tollskole før disse spørsmål
er blitt allsidig og inngående drøftet. ’
P
. R. Sollied.
RADIONYTT
Amerikanske stasjoner som muligens kan høres i Norge.
Nedenfor har vi satt op bølgelengdene for de ameri-
kanske kringkastere som muligens kan høres her:
Foruten disse er der flere amerikanske stasjoner på
korte bølger som til stadighet kan høres. .
Den franske stasion Radio Beziers (204,6 m) har fått
et originalt kjennesignal, nemlig et hanegal.
Roms kortbølgestasjon.
Den italienske kortbølgesender i Prato Smeraldo ved
Rom sender nu på bølgelengden 25,4 m.
Utvidelse av kringkastingens bølgeområde.
I radiopressen ute i verden diskuterer man allerede
nu et forslag som skal behandles av Verdens-radio
konferansen i Madrid næste år, nemlig utvidelse av
kringkastingsbølgeområdet. Forslaget går ut på å ut
vide det nuværende område for middelslange bølger
100 m på hver side. !
Det elektrotekniske institutt i Bukarest
sender nu hver søndag eftermiddag på bølgelengdene
21 og 50 m med en energi av 300 Watt.
TEKNISK UKEBLAD
OG RASJONALISERINGEN
Da «Teknisk ukeblad» io er det naturlige forum til
behandling av rasjonaliseringsproblemet, har vi sikret
oss bidrag til belysning herav fra en rekke av våre mest
fremtredende eksperter på området.
Som fast medarbeider for rasjonalisering har vi an
satt ingenier Finn Borchgrevinck, kontorsjef
i Norsk
sprengstoffindustri og formann i N. I. F. Oslo avdelings
maskingruppe.
WIOD ........ 2300 m WBAP $w..... 374 m
WPG -........ 2170,6
» WGY eE
E 378 »
WTAM «...... 280 » WJZ Ho ee-0 H»
WTIC ........ 282 » WGN ........ 417 »
WBZ b 302 » WLW .oos.s..... 428 »
KDKA ...w..... 305 » WEAF ev00 454 PD
KABC ........ 348 »
Originalt pausetegn.
19. mars 1921 TEKNISK UKEBLAD 137
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
