Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Foreningsefterretninger - N. I. F.s sangforening i Bergen, av E. I. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. R. - N. I. F. Oslo avdeling, av I. F. K. - Studentersamfundet i Trondhjem, av T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.s SANGFORENING I BERGEN har holdt sin
årlige generalforsamling. Foreningen blev stiftet for 5
år siden. Den begynte med 16 aktive medlemmer og
har nu 36. Ved N. I. F. Bergens avdelings 50-års jubi
leumsfest i sommer under landsmøtet for ingeniører del
tok sangforeningen i Haakonshallen med et kor på 35
mann. Ved de forskiellige foreningstilstelninger har man
regelmessig megen hygge av sangforeningen. Som diri
gent har den hele tid fungert kaptein Cecil T. Lund. Som
styre den hele tid ingeniørene G. E. Bonde, Øiv. Eng og
E. Ingemann. Ved generalforsamlingen frabad forman
nen sig gjenvalg. Som nytt styre valgtes ingeniørene
Øiv. Eng, E. Olsen og E. Ingemann. E. I.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte den
11. mars. Formannen, stadsingeniør Thesen, holdt først
en vakker minnetale over foreningens medlem, over
ingeniør Johannes Wefring, som var avgått ved døden
efter et kortvarig sykeleie. Han pekte på at avdede
hadde nedlagt et dyktig arbeide i N. I. F. ikke bare i
Trondhiems avdeling men også i Drammens avdeling,
hvor han var tildelt foreningens hederstegn. Som jern
baneingeniør hadde overingeniøren ydet en betydelig
innsats ved plantegning
og fullførelsen av mange store
anlegg som f. eks. Trondhjems stasjonsarrangement.
Aftenens foredragsholder var skibsingeniør P
. Jankov,
som holdt &t med stor interesse påhert foredrag om
«Elektrosveisningens anvendelse ved nybygning av skib
ved moderne verksteder». Foredragsholderen gav en
oversikt over hvor langt man i andre land nu behersket
problemet elektrosveisede skib og endte med å pointere,
at av to fartøier med samme d.w. blir det sveisede bil
ligere å bygge og vedlikeholde enn det klinkede og
dessuten blir det sveisede fartøi av mindre dimensjoner.
Da elektrosveisningen befinner sig i en utvikling, må
man med sikkerhet kunne anta at forholdet mellem
kostendet av sveisede og klinkede båter efterhvert vil
komme til å forandre sig i de sveisede båters favør. Ved
sveisede skib opnår man dessuten helt tette forbindelser
og. blir kvitt marerittet: lese nagler.
Den efterfølgende diskusion blev meget langvarig
og ytterst interessant. Den åpnedes av professor Mørch
som uttalte at det vilde ta tid för alle våre skib vilde bli
sveiset, men spørsmålet var av stor nasijonaløkonomisk
betydning, da vi io innfører materialet til våre skib og
enhver vektbesparelse derfor er av stor betydning. Han
imøtegikk foredragsholderen med hensyn til en uttalelse
om at man i skibsbygningen kun bygget efter erfaring.
Man drev nu adskillige forsøk med målinger på skib i
rum sjø og søkte å regne sig til, på grunnlag av målin
gene, hvilke krefter som optrådte i skibene.
Professor Lefring leverte et lengere innlegg, hvor han
kom inn på detalier og erfaringer vedrørende sveise
metoden i det hele tatt. Han pekte på vanskeligheten
med å kontrollere en sveis, betydningen av å øve op
gode sveisere og at verkstedene her i landet derfor
burde begynne i det små å eve op folk så de blev
absolutt pålidelige. Sveisningen åpher perspektiver på
mange områder, f. eks. også på maskinbygningens
’om
råde, hvor modellomkostningene ved anvendelse av
sveisning vil falle bort. ;
Ingeniør H. Grytnes rettet et spørsmål til Norges tek
niske høiskole om hvad der var gjort ved Høiskolen for
å gi rettledning i denne metode. Professor Mørch svarte
på vegne av N. T. H. at skolen hadde sikret sig professor
Lefring der hadde tatt doktorgraden på et sveisespørs
mål. Ingeniør Grytnes tvilte ikke på at der var under
visning i sveisning som metode betraktet; men han sav
net at der i de fag som omhandlet jernkonstruksjoner
intet var medtatt om konstruksjonsanordninger ved svei
sede forbindelser tiltross for at man nu hadde adskillige
års erfaring med hensyn til slike konstruksjoner.
Laboratorieingeniør Hals meddelte at man også i
elektromaskinbygning nu for en stor del var gått over
til å anvende sveisning. Forøvrig hadde ingeniørene Hel
land, Eriksen, Knudsen, Mo og foredragsholderen ordet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
