Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1931 - Overingeniør Leegaard hyldes - Patentstyret, av J. Botolfsen - Brevkasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Overensstemmende hermed holdt da også havnedirek
tør Scott-Hansen og frue 27. mars en stilfull fest for over
ingeniør Leegaard i restaurant Cecil.
Der var samlet ca. 50 damer og herrer av havne
direktoratets personale, da havnedirekteren onsket vel
kommen tilbords. Ved steken holdt han en vakker og
varmfølt tale for overingeniør Leegaard og takket ham
for hans lange og fremragende arbeide i havnevesenet.
Fra funksjonærer og arbeidere i 2. distrikt blev der
derefter ved ingeniør Pram Jensen overrakt overingeniør
Leegaard en veldig selvpokal fyllti med roser og fra
Havnedirektoratets personale ved overingenior Holth en
nydelig signet, forestillende en dykker.
Overingenior Leegaard takket beveget og fortalte i
en meget fornøielig tale om havnevesenets utvikling i
den lange tid, hån hadde vært knyttet til det.
Efter bordet var der kaffe avec og dans.
PATENTSTYRET
Av patentingeniør /. Botolfsen.
Herr redaktør.
Det er et trist billede av forholdene innen Patentstyret som
er bragt frem ved den byrettssak som av ingeniør Grøner
blev reist mot Patentstyret og som nylig har funnet sin av
gjørelse. Vel blev ved dommen Styret frifunnet, men det
fremgår av domspremissene at der er begått urett av Styrets
ledelse.
Når jeg finner grunn til å gripe inn i denne sak, skyldes
det vesentlig et forlydende om at den ulovlige praksis som
har vært benyttet av Styrets ledelse søkes legalisert ved en
kongelig resolusjon. Dette må ikke skje. Det er påvist av
ingenior Alf B. Bryn i forbindelse med den omhandlede retts
sak, at Styrets ledelse har ombyttet sakkyndighet med sak
ukyndighet, og at sådant skal kunne skje legalt må jeg på
opfinnerstandens vegne på det mest bestemte protestere
mot. " Det gjelder ikke her spørsmål teknikk kontra jus.
Det. gjelder ikke spørsmålet om begrepet opfinnelse er et
teknisk eller juridisk begrep. Hvad det gjelder er opfinnerens
rett til beskyttelse av sine åndsprodukter. Den tekniske
opfinner er i det hele tatt rettslig ytterst uheldig stillet. For
-at han skal opnå den ham naturlig tilkommende beskyttelse,
må han inngå en kontrakt med det offentlige. Kontrakten
blir først sluttet efter at Patentstyret gjennem en kritisk
undersøkelse har konstatert om statens forutsetninger for
kontraktens inngåelse
er til stede. Omkostningene ved
undersgkelsen må han selv bere likesom han må bere om
kostningene ved en publikasjon hvorav han selv ingen in
teresse har, en publikasjon som lett direkte vil skade ham.
Derefter må han hvert år utrede en stigende avgift til Staten.
Greier han ikke å skaffe de nødvendige midler på dagen,
ansees det som kontraktsbrudd og hans åndsprodukt til
hører almenheten. Endelig inneholder kontrakten den be
stemmelse at 17 år fra anmeldelsesdagen ophører under
enhver omstendighet hans eiendomsrett. I kontraktstiden
skulde man kanskje vente at det offentlige var opfinneren
behjelpelig med å verne om kontraktsrettighetene, men hel
ler ikke på dette punkt har en opfinner noget beneficium.
Han må selv passe på at inngrep ikke finner sted og for
å verne om sine kontraktsmessige rettigheter må han be
nytte de almindelige domstoler og betale de dermed forr
bundne omkostninger. l
Det vil av denne kortfattede fremstilling fremgå at kon
trakten er temmelig ensidig.
Dette kunde muligens være berettiget hvis opfinnervirk
somheten var et samfundsonde, men dette tør vel ingen på
stå. Hele vår industri — stor industri som små industri —
er opbygget på denne virksomhet og det tør være vanskelig
å påvise nogen erhvervsgren eller noget i vårt daglige virke
som ikke er preget av en eller annen opfinnelse. Når disse
forhold tas i betraktning må der bestemt protesteres mot at
opfinnere skal vere gjenstand for vilkårlig behandling av de
myndigheter hvis første plikt det skulde være å yde sin med
virkning til å verne om opfinnerens rett. Der blev av et
vidne i den rettssak som har foranlediget dette innlegg
fra min side, nevnt at i alle de tilfelle hvor teknisk medlem
av Patentstyrets forste avdeling var utskutt av Styrets
direktør, hadde dettilforordnede juridiske medlem konse
kvent stemt mot bevilgning av patent. Dette gir et nedslå
ende inntrykk av at Styrets direktør er lite velvillig stemt
likeoverfor opfinnere. Jeg går ut fra at byråshefens patent
rettslige syn som det er illustrert av ingeniør Alf B. Bryn,
ikke kan være Styrets direktør fremmed.
Den tidligere direkter, ingenior G. A. Sinding, hadde et
ganske annet syn. Han hevdet stadig at man skal være
meget varsom med åstille- sig avvisende til patentkrav.
Ingen kan vite, hevdet han, hvad en tilsynelatende wubety
delig opfinnelse kan innebære, og om der skulde bevilges et
patent überettiget, så er denne feil liten i sammenligning
med den feil som en überettiget avvisning vilde være. Hvis
et patent er überettiget bevilget, kan dette gjøres godt igjen
ved domstolene; men hvis et patent er überettiget avvist,
kan det aldri gjøres godt igjen. .
Dette syn i Patentstvrets ledelse har ikke skadet vårt
samfund. Hadde dette syn som tidligere har rådet i Styrets
ledelse og for øvrig også gjennemgående for tiden råder i
Patentsstyrets første avdeling vært uheldig, hadde nok pa
tentprosessenes antall vært langt større enn tilfelle har vært.
Jeg for min del har alltid tidligere vært imot at Styrets
direktør skulde være medlem av Styrets appellavdeling.
Dette forhold medfører nemlig at han er avskåret fra lovlig
å gripe inn i første avdelings virke. Hvordan han nemlig
enn griper inn i en sak, medvirker hantil patentkravets av
gjørelse i første avdeling og blir derved efter patentloven:
inhabil i annen avdeling. Efter hvad der er fremkommet
under den omhandlede rettssak må jeg allikevel innrømme
at det har sine fordeler. P
Det næste spørsmål er hvad der fra statsmyndighetenes
side kan gjøres for å bedre de uholdbare forhold som åpen
bart hersker i Patentstyret. Det skulde jo nærmest være
departementet som burde gripe inn; her møter man imidler
tid den vanskelighet
at handelsdepartementets ekspedisjons
ehef er medlem av Patentstyrets annen avdeling og vel der
for må forutsettes delvis å være påvirket av direktor Wyllers
patentrettslige syn. :
Ifjor blev i Stortinget av stortingsmann Darre-Jenssen
under budgettbehandlingen’ statsråd Oftedals opmerksomhet
henledet på en artikkel i ~Teknisk ukeblad” av ingeniør
Alfr. J. Bryn (~Teknisk ukeblad” nr. 5 1930). I denne
artikkel er de samme forhold kritisert som Grønersaken har
kastet et så grelt lys over. Hvorvidt statsråden har foretatt
noget i sakens anledning, vet jeg ikke. I et hvert fall er for
holdene i Patentstyret ikke blitt bedre.’ | .
Man må forlange at der gjøres noget effektivt til endring
av disse forhold. Patentstyrets virke er alt for viktig til at
den nuværende tingenes tilstand kan tillates fortsatt.
Oslo, 23. mars 1931.
BREVKASSE
Herr redaktør.
Hvad jeg nu skriver må ikke opfattes som en kritikk
på nogen måte — det er kun et spørsmål, som mange
med mig og ikke bare ingeniører gjerne ser besvart i
«Teknisk ukeblad»: :
1. Hvad gjør N. I. F.s engasjementskontor for å
skaffe sig forbindelse med dem som har stillinger som
måtte passe for ledige ingeniører, og på hvilken måte
går det frem? .
2. Tar kontoret sikte på kun å formidle ingeniør
arbeide, eller gjelder dets arbeide generelt for å skaffe
ledige ingeniører beskjeftigelse?
å Kan der sies at kontorets virksomhet er så kjent
utadtil at det får størsteparten av de passende stillinger
til behandling
?
4. Har kontoret midler nok til en kampagne for even
tuelt å gjøre sin virksomhet mere kjent blandt dem som
er i markedet for arbeidskraft? f Fr, Claudi,
+
158 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
