Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1931 - Personalia - Foreningsefterretninger - N. I. F. Bergens avdeling, av A. S. - Trondhjems polytekniske forening, av T. R. - Studentersamfundet i Trondhjem, av T. R. - N. I. F. Oslo avdeling, av I. F. K. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Torbjørn Eggen, ikke Torbjørn Engen, het en av for
fatterne til et innkjøpt utkast til titelside for ,,T. U.’*
Ingeniør E. Motzfeldt er av formannskapet ansatt
som assistentingenior ved Elektrisitetsverkets installa
sjonsavdeling, Oslo. i ;
60 år fylte forleden ingenior Peter Nullmeyer, en på
maskinfabrikasionens område landskient mann. Efter et
utenlandsophold blev han ansatt ved Bredrene Nullmeyers
maskinverksted, som blev. grunnlagt i 1868, men i 1905
gikkover til familieaktieselskap med ingeniør Nullmeyer
som leder. Som spesialitet har han blandt annet lagt sig
efter fabrikasjon av kverner og hakkemaskiner for kjøtt
og fiskefarse; som er blitt av særlig betydning for her
metikkindustrien. S
Kaptein 7. Killingland er gjenvalgt som medlem av
styret for Oslo Frisinnede folkeparti.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. 1. F. BERGENS, AVDELING holdt møte i forbindelse
med ekstraordinær generalforsamling 16. mars under ledelse
av formannen, ingeniør Meinich Olsen. Ingeniør Fr. Holm
boe kåserte over lydfilm, hvori han gav forsamlingen et inn
blikk i lydfilmens apparater og virkemåte. Man fikk også
en liten forståelse av de mange vanskeligheter som må over
vinnes fra filmen innspilles — til den kan gjengis feilfritt
på lerredet. : . :
Herr Holmboe kom også inn på den store betydning et
lokales rumforhold har ved fremforing av lydfilm. Akus
tikken må vere god for at lydfilmen skal komme helt til sin
rett. ” : vo
. Foredraget var meget interessant og høstet rikt bifall.
På den efterfølgende ekstraordinære generalforsamling be
handledes en rekke indre anliggender, hvorav kan nevnes
spørsmålet om innførelse av en fast årsfest i N. I. F. Dette
spørsmål besluttedes komitébehandlet. : .
Ennvidere forslag til forandring av avdelingens lover.
De fremsatte forandringer blev vedtatt. Efter metet var der
selskapelig samver. A.S.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt
møte 18. mars med foredrag av professor H. K. Stabell
om «Farver; deres virkninger i vår by og våre hjem».
Foredragsholderen gav først tilhørerne en orientering i
elementene av farveleren og omtalte kontrast- og har
monivirkninger. Med denne innledning som grunnlag gav
derpå professoren, støttet til lysbilleder, en overmåte
interessant utredning om farvers betydning i gatebil
ledene og i våre hjem. Foredraget formet sig som en’
hyldest til Trondheim, denne vakre by med sine mange
enestående gatepartier, som utenlandske turister ofte falt
rent i staver over. Om bybilledet fra Gamle bybro mot
Bakke bro med de to rekker av gamle brygger på begge
sider av kanalen, uttalte professoren, at det ikke fartes
make til dette noget sted i verden. Foredraget varte
henimot tre timer, men blev fulgt med opmerksomhet av
forsamlingen fra begynnelse til slutt. / i
Til møtet var innbudt medlemmer av Trondhjems
arkitektforening, studenter ved arkitektavdelingen ved
N. T. H., Trondhiems malerlaug og Trondhjems kunst
forening, samtlige med damer.
* På møtet holdt formannen, ingeniør Jørgensen, en
vakker minnetale over foreningens avdøde medlem, over
ingeniør Johs. Wefring. | T. R.
STUDENTERSAMFUNDET I;TRONDHJEM holdt siste
møte før påske 21. mars. Forrige møtes foredragstitel:
«Østersijøens betydning for Norge»blev av «Under dusken»
betegnet som lite lokkende, hvorfor styret nu hadde satt
op foredrag av dr. Richard Eriksen om «Eros og ung
dommen». Beseket var derfor en del bedre enn forrige
gang, og doktorens innføring i emnet var grei og interes
sant. Den tilstedeværende ungdom våget sig derimot ikke
ut i nogen diskusion omkring dette problem, hvorfor
styret, mens man ventet på Botten Soot-turneen, måtte
sette i gang en selsom debatt om hvilket format samfun
dets lover, oplysningshefte og visehefte burde trykkes i.
Detblev nedsatt diverse komiteer til å ordne med dette
og man besluttet å rette en henstilling til professor
Lefring om å organisere et vise-forsangerkor i Studen
tersamfundet. | i ; T. R.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Ingeniørenes
hus 27. mars under ledelse av viceformannen, ingeniør
F. G. Gade. . | *
Ingeniør Johs. Grennes holdt foredrag: «Om nytt på
teglverksindustriens område». Det var stipendieinnberet
ning fra en reise han sommeren 1929 med bidrag fra
Boes fond foretok til Tyskland, Böhmen og Nord-Italia.
I Norge er for tiden i drift 70—80 teglverksindustrier
med tilsammen ca. 1000 mann. Våre bedrifter er for
holdsvis små og de vil ha vanskelig for å gjennemføre
den sterke: mekanisering og rasjonalisering som fore
dragsholderen hadde konstatert i utlandet. )
Han gjennemgikk i detalier de forskjellige prosesser
og operasjoner som leren må giennemgå, og viet her
under de to metoder: den plastiske metode og tørrpres
ningsmetoden inngående opmerksomhet.
I lysbilleder fremvistes de forskjellige maskiner som
kommer til anvendelse, herav fremgikk tydelig at meka
niseringen også på dette område er drevet langt. Det
nyeste på området var kanal- eller timmelovnene, hvor
fyringen foregikk med olije, gass eller kullstov. Den
elektriske brenning var efter foredragsholderens mening
dog den teknisk besté, reguleringen er noiaktig og aske
dannelsen undgåes. -. | s
- Til slutt nevntes det arbeide som Statens råstoff
-komité har utført for å undersøke de norske lerer og
klassifisere dem. Som et hovedresultat kan sies at høi
verdige lerer ikke finnes hos oss; våre egner sig kun
for ’tegl-’ og potterivarer. Den fortsatte forskning på
dette område byr store muligheter for teglindustriens
utvikling. ; É
En rekke typer på hulsten med spennvidder inntil
1,0 m fabrikeres nu i Tyskland, og finner. stigende an
vendelse i stålskjelettbygninger. - : S e
’Det vel gjennemarbeidede foredrag høstet livlig bifall.
Den efterfølgende diskusion blev lang og livlig. Der var
til foredraget innbudt. representanter for teglverksindu
strien og foruten disse deltok også fagmenn innen inge
niørforeningen i debatten, som forevrig var av vesentlig
faglig art. Det fremgikk imidlertid for den usakkyndige,
at der er mange uløste spørsmål innen teglindustrien;
men at der arbeides målbevisst for å hevde teglstenens
mange gode egenskaper i konkurransen. Ikke minst vies
arbeidet tor en vakker fasadesten stor opmerksomhet;
noget arkitektene nu mere får øinene op for. I.F
.K.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING nadde møte 25.
mars med foredrag av dr. ing. Sigurd Keim, der holdt
foredrag om: «Impulser til videnskapelig bedriftledelse».
Foredragsholderen nevnte innledningsvis at ingeniørene
manglet fremsyn, når de ikke innførte- rasionalisering
ved bedriftene, men man måtte gjøre arbeiderne selv
interessert og gjøre dem delaktig i det innvunne resul
tat. — Derpå gikk foredragsholderen over til detaliert
å omtale tidsmålingssystemer i bedriitene, dyktighets
prøver ved inntagelse av arbeidere, lonnspremiesystemer
gal?uätretthetsproblemet. Foredraget var ledsaget av lys
illeder. . :
Diskusionen åpnedes av ing. B. Solberg, som sterkt
understreket at man ikke kunde igangsette rasjonalise
ring ved en bedrift ved å gå direkte les med tidsmålinger
i bedriften. Først måtte planleggelsen av et omfattende
arbeidsorganisasjonssystem iverksettes alt efter bedrif
tens art. På dyktighetsprøver kan ikke bygges stort, da
man ikke vet hvad en mann kan utvikle sig til ved
evelse. Ing. Rogstad mente rasjonalisering var et tve
egget sverd for samfundet. Hvad man innvinner på én
kant, får man igjen.i arbeidsløshet og forsorg på den
annen kant. Dessuten hadde direktør Holmsen, stadsing.
Thesen og foredragsholderen ordet til korte bemerk-
ninger. - P : T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
