- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
161

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 9. april 1931 - Til samfundets beskyttelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
A DEN POL
YTEKNISKE FORENING -
9. APRIL 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
. og P
. F
,
INNHOLD
Til samfundets beskyttelse. Fhv. generaldirektør A. Fleischer. Kunstig uttørkning av nybygg: System ~Deuba". Tafjord kraftselskap.
Nogen luftskibsproblemer. Det første tekniske skoleforedrag. Aeronautisk litteratur. Den tekniske undervisnings betydning. Den norske
aluminiiims gjennembrudd. Den internasjonale utstilling i Liege Arbeidskonflikter. Beriktigelse, Kraftledningsnormene, Teknisk referat
tidsskrift. De største Kaplanturbiner. Standardiseringskomitéen for kjøkkener konstituert. Faglige meddelelser. Litteratur. Teknisk
undervisningsvesen. Teknisk ukerevy. Dødsfall. Personalia. Foreningsefterretninger.
llllllllllllllllllllIlllllllllllllllllllllllIIlllllllll"llIlllllllllIIlllIllIIllIllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllll!IlllllllllllllIIIlllllllllllllllIllllllllllllllllllIIlIlIlllllllllllllllllllll|||lll|||ll|lIIIlIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII]IIII
Der finnes eksempler på at saker gjennemføres
til tross for — eller kanskje nettop fordi de over
hodet ikke kan belegges med noget som fortjener
betegnelsen argument. Og på den annen side er der
saker, som der overhodet ikke kan anføres noget
imot, som har alle argumenter på sin side, og som
det følgelig er overmåte vanskelig eller umulig å få
gjennemført. Det ser vi f. eks. i kampen for ingeniør
titelens beskyttelse. j
Vår utmerkede kollega , Byggekunst” tar i sitt
marsnummer sterkt til orde for ~arkitekttitelen for
arkitekter”, og minner herunder om at ingenierer
og arkitekter siden 1910 her har gått frem på felles
front. Ut fra vårt kjennskap til saken vil vi,
når spørsmålet nu gjennem arkitektenes propa
gandaaksjon har fått fornyet aktualitet, på det
varmeste støtte op under det håp, at såvel ingeniør
som arkitekttitelen nu får den lovbeskyttelse de
har krav på. Men skulde vi forme et slagord
til bruk under kampen, så er vi ikke sikker på
om vi vilde felge Monroedoktrinens og , Bygge
kunst”s eksempel og si ~ Ingeniortitelen for ingeni
orene”, det smaker for meget av egocentrisme,
av gretfatet, av ,Amerika for amerikanerne”.
Ti det er jo slett ikke for ingeniorene og arkitektenes
smukke blå øines, eller for deres lommebøkers vel
befinnendes skyld at tittelen kreves lovbeskyttet.
Men det er for samfundets egen skyld. Det er
samfundet som har krav på beskyttelse mot charla
taner eller mot velmenende, men ukyndige snyltere
på faglertheten. Og vi stotter vårt krav på heit
analoge lovinstitutter i andre, som i vårt eget land.
TIL SAMFUNDETS BESKYTTELSE
Kvaksalveriet på. lægekunstens område er f. eks.
hos oss blitt et meget demokratisk’ métier, som
i nogen grad nyter naturlig beskyttelse fra visse
politiske synagogers side. — Men allikevel har
samfundet til sin egen beskyttelse vert nodt
til å vedta en, for øvrig temmelig tannløs lov, som
iallfall sikrer de faglærte medisinere eneretten til
å praktisere på de mest utsatte områder. Og det
skal være en overmåte arbeidsom kvaksalver, som
i lopet av mange års virke greier å få livet av så
mange medmennesker som f. eks. en jernbanebro
byggende ikke-ingeniør. |
Kort sagt, det kan ikke forsvares ut fra noget
saklig eller fornuftig hensyn at samfundet fremdeles
nekter sig selv denne beskyttelse. Årsakerne hertil
må søkes i en sidegate av samme beskaffenhet som
den overfor antydede: det er ikke demokratisk
å gi en viss klasse mennesker enerettentil ingeniør
titelen og de derav flytende fordeler. | |
Det tør imidlertid være at dette i det lange løp
blir samfundet et kostbart prinsipprytteri, ög at
angeren og ruelsen vil melde sig når tilstrekkelig
store verdier er gått til spille for samfundet. Men
det var dette vi gjerne vilde forekomme med vår
aksjon. _
Kravet om ingeniørtitelens lovbeskyttelse er nu
så sterkt, så ubestridt og selvfolgelig riktig at det
i henholdtil erfaring skulde ha de beste utsikter
til ikke å bli imotekommet.
Vi håper allikevel at dette tilfelle vil bli en av
de få undtagelser som bekrefter regelen. ;
år Sa fo ER T LT A
A T er
$ A NIL le ar LY
V te bn l ar
hr Er TR JR
te

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free