Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 9. april 1931 - Arbeidskonflikter, av Henr. Lund - Beriktigelse - Kraftledningsnormene, av Nils Bustrak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARBEIDSKONFLIKTER
I artikkelen «Landsulykken, som må avverges» (nr.
12 for 26. mars i år) behandler redaksjonen det aktuelle
tema om arbeidskonflikter og sper, hvorfor vi ikke på
forhånd søker å nå det resultat som synes oplagt. Ja,
hvorfor? — Skulde det ikke være mulig å treffe en
ordning, hvorved all arbeidslenn automatisk svinget med
konjunkturene og således at en balanselinie viste en stig
ning, som erfaring fra tidligere tider tydet på? I op
gangstider måtte da stigningen vere noget sterkere for
å møte en stillstand eller eventuelt svakt fall i nedgangs
tider. Om man ikke traff det helt rette fra først av,
så vilde dog erfaring med tiden kunne gi en beregnings
måte, hvor tvistepunktene ikke fikk synderlig stor øko
nomisk betydning, så man lettere kunde komme til en
forståelse. — Meget vilde selvsagt være vunnet, om man
kunde gjøre arbeidslivet tryggere, hvad konflikter angår.
Fagforeningskontingentene måtte kunne reduseres eller
de opsamlede penger finne en bedre anvendelse enn til
støtte for arbeidsstans, som rammer det hele samfunds
liv og dermed også lønnsmottagere. Det er store ver
dier det dreier sig om ved arbeidskonflikter. I 1914 og
folgende 12 år taptes over 16 millioner dagsverk ialt,
og bare i 1924 kostet konflikter arbeiderne over 9 mil
lioner kroner. Vi må erindre at det skulde ikke så mange
millioners besparelse til årlig for å bringe vår økonomi
på fote igien, og disse millioner kunde vi spare, det er
langt vanskeligere å direkte tiene dem. Vårt landbruk
gir en minimal forrentning av verdiene, vår industri
visstnok noget mere, dog mest «på papiret». Dersom
der blev avskrevet, hvad der burde, så vilde nok også
industriregnskapene vise ”en altfor lav dividende i for
hold til risikoen, ia hvis vi vilde se sannheten i ginene,
vilde den i altfor mange. fall fortone sig som negativ;
vi lever i selvbedrag.
Hvad lønnsmottagerne angår, så skorter det dem ofte
på forståelse av hvor innviklet det hele samfundsmaski
neri i virkeligheten er, hvor avhengig alle er av det
heles. vel og det heles vel av de enkeltes arbeide. Våre
tanker kretser for meget om hvor lite vi tiener, det turde
være bedre å reflektere over om ikke vår levestandard
har hatt en noget for rask utvikling og uten skade kunde
senkes for å bringe balanse i vårt budgett.
Det vilde sikkert interessere bladets lesere å få en
utredning av de grunner som taler for eller mot en
ølideskala for lønninger. Man skulde tro, at en sådan
ordning måtte kunne hielpe til å holde bedriftene sikrere
i gang i nedgangstider og bremse en altfor ivrig eks
pansjonslyst i opgangens dager. Kan man ikke treffe
en ordning som trygger vårt arbeidsliv, går vi en usik
ker fremtid imøte, og alles fremgang vil sinkes.
Henr. Lund.
BERIKTIGELSE
Vedrørende referatet av major Sem-Jacobsens fore
drag «Rutebiltrafikk» i bladets nr. 12, s. 145, bees be
merket: .
I forste spalte s. 145 er ved en trykkfeil det beløp
som befolkningen i Osloområdet årlig betaler til reiser
mellem hiem og arbeidssted angitt til 60 mill. kr. Be
lopet skal vere 40 mill. kr., hvilket også stemmer med
summen av .de neermere spesifiserte belop.
På side 146, første spalte, linie 32 ovenfra skal tallet
195 000 være 19 500, hvilket også klart fremgår av sam
menhengen.
På side 146, annen spalte, er det referert: «Endelig
bør det offentliges befatning med transportvirksomheten,
som nu utøves av forskiellige departementer, samles
under et eget kommunikasijonsdepartement». Foredrags
holderen meddeler, at han bare har påpekt det ønskelige
og nødvendige i at Staten skaffer sig organer, som kan
studere og utrede trafikkforholdene for de statsinstitu
sjoner, hvem det organisasjonsmesig påligger å utarbeide
forslag og planer for vårt lands kommunikasjoner.
KRAFTLEDNINGSNORMENE.
ET PAR BEMERKNINGER ANG. SKJEVBELASTNINGER
Av ingeniør Nils Bustrak.
Normene av 1928 har nu vært såpas lenge i bruk
at de som arbeider med kraftledninger har erhvervet’
et
visst erfaringsgrunnlag for en kritisk vurdering av de
enkelte bestemmelser. ’
I det store og hele har sikkert normene vært til ut
merket nytte ved liniebygningen fordi de har skapt et
fast, logisk beregningsgrunnlag for det temmelig kom
pliserte byggverk som en kraftledning er. |
Enkelte punkter i normere kunde man imidlertid
onske noget endret eller fyldigere behandlet, og neden
for tillater jeg mis derfor å nevne etpar av disse punkter
i det avsnitt som gjelder masteberegnirigen:
For halvstive bæremaster med støtteisolatorer er det
for belastningstiltellet vridning foreslått en sikkerhet =
1
i mastekonstruksjonen medet antatt strekk i én ledning
=20 % av ledningens bruddlast. For master med henge
isolatorer kan det antatte strekk reduseres (helt ned til
10 27 bruddlast ved svingbare tverrarmer).
Dette synes å være en for svak fordring.
For kobberledninger vil 20 % bruddlast si et strekk
av ca. 8 kg/mm?. Betrakter man f. eks. en ledning av
tverrsnitt 95 mm? så vil denne, når den strekkes efter
normene, ha et spesifikt strekk på ca. 13 kg/mm? ved
O”C. Tenker man sig at flere av spennene er belagt
med sne, f. eks. I kg pr. m, så øker ledningsstrekket til
ca. 20 kg/mm?. Faller så sneen plutselig av i ett spenn,
så vil ledningen i dette spenn springe i veeret. Nabo
spennene vil da fremdeles ha sitt fulle strekk 20 kg/mm?.
Mens nu ledningene svinger vil masten i lengere tid
påkjennes av kraftige ensidige rykk, og har man så
bare sikkerhet =1 vil faren for brudd være der, selv om
man regner med mastens elastiske svikt.
Den her nevnte snelast 1I kg pr. m svarer omtrent til
den snelast normene regner som «normal». År om annet
er observert langt større snelast — optil det 3-dobbelte.
For disse eksepsionelle snelaster blir faren for brudd
overhengende ved de stivere baeremaster.
Sikkerheten for belastningtilfellet vridning bør derfor
ved den forutsatte belastning minst kreves =2,5, d. v. s.
like stor som for de andre belastningstilfeller — ialfall
ved de vanlig forekommende konstruksioner.
I betraktning av snelastens betydning for mastekon
struksjonen synes det også noget eiendommelig, at nor
mene ikke tar mere hensyn til spennenes lengde enn der
er gjort. Efter den angitte beregningsmåte kommer øket
spennvidde bare med i form av øket vindlast og egen
vekt. Men det sees helt bort fra de ovenfor nevnte
dynamiske virkninger som sikkert blir større ved økende
spennvidde — ialfall for bæremastenes vedkommende.
Det skulle synes rimelig at man her innførte en gra
dering, slik at det for master ved lengere spennvidde
blev angitt større belastninger i linjeretningen enn for
master ved kortere spenn. En slik gradering burde kunne
avledes ved dynamiske betraktninger av snebelagte led
ninger.
Av de mastebrudd som inntreffer synes de fleste å
ha sin årsak i skjevbelastninger og da som oftest for
årsaket av snelast. Det er derfor all opfordring til å ta
sig iakt og sørge for tilstrekkelig sikkerhet i konstruk
sjonen mot disse dynamiske påkjenninger. Dette gielder
forøvrig selve ledningene i kanskje like høi grad.
Det er naturligvis ikke mulig å få med i slike normer
alle de forskiellige hensyn som gior sig gjeldende, dertil
er forholdene for mangeartede. De ovenfor nevnte dy
namiske skjevbelastninger er imidlertid ved de fleste
kraftledninger avgjørende for ledningens driftsikkerhet i
den viktigste tid av året, og bør derfor efter grundigst
mulige undersøkelser gies en spesiell plass i normene.
166 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
