Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 2. mai 1931 - Generalforsamling i Den Polytekniske Forening - En ny generator - Teknisk Ukeblad under arbeidsstansen - Personalia - Dødsfall - Jacob Moe, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ing. W. R. Pihl. Som suppleanter gjenvalgtes advokat
B. Stuevold-Hansen og ing. Bj: Nissen. P
. F.s formann
og viceformann er medlem, henholdsvis suppleant i utvalget.
I P
. F.s og N. I. F.s stipendiekomite gjenvalgtes ing.
Bj. Nissen, dir. F
. Heyerdahl og prof. Harald Pedersen, og
som suppleanter ing. P
. R. Sollied, dir. N. Kobberstad og
ing. J. Kinck.
Efter spisepausen holdt så kaptein Riiser-Larsen for en
tallrik og representativ forsamling sitt med stor interesse
imetesette foredrag om nytt land, som var innvunnet for
for Norge gjennem Norvegia-ekspedisjonen.. Den mandige
og bramfri fremstilling, hvor talerens egen personlige inn
såts den hele tid tråtte i bakgrunnen, fortalte mere enn
mange binn superlativer om den veldige innsats av initiativ,
energi, arbeidskraft og — ikke minst mot, som ligger bak
den norske virksomhet der nede i Antarktis. Og eftersom
fremstillingen skred frem forsterkedes inntrykket av hvad
land og folk skylder pionerer som konsul Christensen og
kaptein Riiser-Larsen, for de muligheter de har åpnet for
norsk foretagsomhet, både gjennem de praktiske resultater
som er opnådd, og gjennem de krefter de har utlost ved sitt
eksempel, slik som også professor Sæland uttrykte det i sin
takketale. . |
Såvel kaptein Riiser-Larsen som også konsul Christensen,
som vartilstede, blev varmt hyldet av den store forsamling,
EN NY GENERATOR
En Oslo-avis bragte fornylig følgende privattelegram fra
Berlin:
En’ epokegjørende opfinnelse er, efter hvad der meddeles,
gjort av en Berliner-ingeniør, Pau! Hoffmann. Ingeniøren
har konstruert en generator som fremstiller betydelig mere
elektrisk strom enn de hittil brukte maskiner. Produksjonen
kan med den nye maskin forekes så meget, at det må regnes
med en anseelig nedsettelse av strømprisene. Fagmenn,
som har undersøkt Hoffmanns maskin, er overbeviste om
at den virkelig opfyller forventningene, skjønt den er kon
struert efter helt nye teorier om elektrisk kraftgenerasjon.
Blant de utenlandske fagmenn som overvar den første
kritiske prøve, var også de norske eksperter Hiorth, Oslo
og Bragstad, Trondheim.”
Den herr Hiorth som her tales om er den bilsakkyndige
i Buskerud, ingenior Sigurd Hiorth; Drammen, Ved
henvendelse til ingeniør Hiorth erfarer vi at hans
befatning med den Hoffmannske generator iallfall ikke
er avigår, idet den ligger fra 5 til 10 år tilbake itiden,
og siste gang han hadde føling med invensjonen var i 1926.
Professor Bragstad studerte samtidig såvel Hoffmann som
en annen, senere avdød tysk opfinners Unruhes arbeider,
og har bl. a. om den siste avgitt bemerkelsesverdige ut
talelser. ’ ;
Imidlertid er der i Berlin skapt stor sensasjon omkring
den Hoffmannske generator, en Berlineravis for 20.
april taler om ,,revolusjon” på området, likesom det bringer
opfinnerens billede og inngående omtale. Ifolge denne skal
opfinnelsen komme til å ,muliggjere en betraktelig storre
utvinning av elektrisk energi enn tilfellet har veret med de
nuverende apparater. Opfinnelsen menes å vere signalet
til en gjennemgripende revisjon av den hittil gjeldende op
fatning av induksjonens vesen samt de elektrodynarniske
prosesser. | ;
Kjernen i opfinnelsen er en hittil ukjent effekt som man
kan betegne som en slags resonansvirkning i det elektriske
induksjonsfelt. Den energi som tilføres generatoren omsettes
ikke bare i strøm efter det elektrodynamiske prinsipp, men
den nye maskin leverer dertil et pluss i strøm som til
den grad kan forhøies, at elektrisiteten kan bli meget bil
ligere. De nærmere detaljer vedrørende opfinnelsen er dog
ennu en hemmelighet. .
Det kuriøse er at det for en stor del er norske inter
esser, og da igjen allt overveiende Oslo-interesser, som står
bak herr Paul Hoffmann. Og disse interesser representeres
igjen blandt annet av en så overordentlig fornuftig mann
som advokat Leif S. Rode, som vanskelig kan mistenkes
for gjennem en årrekke med åpne øine å innlate sig på eventvr.
,,Jeg er selv legmann,” sier herr Rode til oss, ,,men jeg for
står at Hoffmann søker
ånyttiggjøre sig et fenomen som særlig
mantidligere som skadelig har søkt å eliminere. Det er
gått smått med Hoffmanns arbeider, men det er dog stadig
gått fremover, og nu har jeg inntrykk av at saken er kommet
ut over laboratoriestadiet.” j
,,Leknisk ukeblad” ønsker i denne sak å være objektiv og
respektere enhver ærlig bedømmelse. For øieblikket er op
fatningerne forskjellige. Muligens kan vi også senere bringe
en nærmere faglig karakteristikk av Paul Hoffmann og
hans verk. Men inntil da er det oss ikke mulig med bestemt
het å avgjøre hvorvidt Hoffmanns nyeste fremstøt represen
terer en positiv verdi, eller om vi kun står overfor ,, Hoff
manns Erzählungen”.
TEKNISK UKEBLAD UNDER
ARBEIDSSTANSEN
Som man vil se fortsetter vi utgivelsen av ~Teknisk ukeblad**
i det tempo og format som de vanskelige arbeidsforhold
muliggjor. Vi har skjellig grunn til ågå ut fra at såvel abon
nenter som annonsører foretrekker disse sporadiske livstegn
fremfor fullstendig stilstand. :
Skjønt det skulde være overflødig vil vi dog ikke unnlate
å minne om, at T. U. under de forhåndenværende forhold
heller ikke er så elastisk som vanlig, idet vi m. h. t. stoff
mengde og — ikke minst — stoffvalg er helt avhengig
av hvad trykkeriet, som ingenlunde bare har T. U. å til.
godese kan makte. Meget som både vi og leserne gjerne
vilde hatt med i et nummer blir — tilsynelatende menings
løst — stående over. Og andre, mindre preserende ting som
tidligere er opsatt, kommer med. ; |
Leserne får gjøre som vi: Tie og vente og så være glad
for at vi dog viser livstegn. .
PERSONALIA
Ingeniør William Schenstrøm har ifølge ,,Nordisk Tidende?
opfunnet en metode til lydløs elektrisk sveisning. Til ut
nyttelse av metoden er dannet et selskap under navnet
,,The electric welding company”. K.
Dosent Adolf Hoel er innvalgt som medlem av Viden
skapsakademiet. | :
Ingeniør Ole Lunder er av Arbeidsdepartementet an
satt som bilsakkyndig på Romerike.
Professor Sem Sæland, der på Kringkastningsselska
pets programråds årsmøte tiltrådte som nyvalgt med
lem av rådet, valgtes til rådets formann efter Per Rei
darson som ikke ensket å motta gjenvalg. Reidarson fort
setter som musikkyndig medlem av programrådet og som
konsulent. | Sw.
DØDSFALL
Overingeniør Jacob Moe døde den 15. april i sitt hjem,
Skjerke ved Statthelle.
Overingeniør Moe var ved sin bortgang henved 70 år
gammel., Han var fodt i Bamle den 30. juli 1861 og uteksa
minertes fra Trondhjems tekniske læreanstalt 1881.
Efter å ha været beskjeftiget ved forskjellige uten
landske og norske verksteder blev Moe i 1892 ansatt som
maskininspektør i Det nordenfjeldske dampskibsselskap,
hvor han senere som overingeniør var beskjeftiget i tilsam
men 38 år til 1930. |
182 TEKNISK UKEBLAD Nr. 16 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
