Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - En positiv linje i sulfitspritsaken - Ingeniør og dr. phil. - Faglige meddelelser - En ny tørr likeretter, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
La det imidlertid allikevel være sagt, at vi i
nogen grad er blitt skuffet. Interessene er ikke
så ensrettede, og heller ikke overalt så sterke,
som vi hadde håpet og ventet. Ogsåher gjor ,,de
hinannen kryssende hensyns relative styrke” sig
gjeldende med betydelig vekt. Man er til dels
tilbøielig til å tape den store linje av syne for de
mindreviktigehensyns skyid. Nettop derforer vi glad
for å kunne -notere Veidirektørens mening, og vi
uttrykker håpet om at hans positive syn må bli
det seirende. |
INGENIOR OG DR. PHIL.
Ingeniør Alf B. Bryn, som nu er omkiing de 43 år, er
utvilsomt en av landets allsidigste og merkeligste menn.
Han var student før sitt fyldte 17. år i 1906, og er således
iår 25-årsjub lant. Ingen.øreksamen tok han i Zärich i
1911, og er altså iår 20 års ingenier. I 16 år, til 1927, var
han ansatt i sin fars patentbyrå, men startet fra da av sin
egen forretning på området. Ved siden herav optrer han
leilighetsvis som forfatter, delsi,,Teknisk ukeblad**, dels som
Peter van Heeren i hvilken egenskap han avslører sig som
en fantasifull og spirituell skribent og en elegant stilist
i
den lettere genre. Når h n trenger mosjon springer han
op på store Skagastølstind, en rute hvor dødelighetspro
senten er ca. 75, og for nogen år siden moret han sig med
å klatre rundt på Korsikas og Alpernes farligste tinder.
Denne siste tilbøielighet er den eneste som ikke synes å
ligge på nivå med hans intellektuelle utstyr forøvtig.
Han har redningsmedaljen i sølv for en redning under
klatring ved Turtegrö. Og da han vide:e satt i Luft
seiladsforeningens styre dengang , Norge” blev kjøpt i
Italia fikk han kommandørkorset av la Corona d’Italia.
Den eneste fjer han mänglet i hatten var en doktorgrad,
og den 13. ds. skaffet han sig den også. ;
Auditorium var sterkt preget av teknikk og ingeniør
videnskap, og patentverdenen var fremmett så å si in cor
pore når undtas toppen. Dekanus, prof Schetelig, var en
behagelig leder av akten, 1. opponent, den svenske byrå
chef Påhlson var om mulig enda elskverdigere, men det
kunde også trenges for å neitralisere 2. opponent, hoieste
rettsdommer E. Hansen. Denne herre hadde i bedømmelses
komiteen stemt mot godkjennelse av Bryns avhandling, og
opposisjonen blev noget i retning av rekord med hensyn til
sylskarp, flengende og hudflettende kritikk. Han levnet ikke
doktoranden ære for 2 skilling, og der blev tilsynelatende
ikke sten på sten tilbake av avnandlingen. Men Bryn klarte
sig tappert, og i betraktning av den taganmeldelse av av
handlingen, som overingeniør Georg Lund vil bringe i neste
nr. av 1. U. må vi gå ut fra at den erhvervede doktorgrad
var i særlig grad veltortjent. Vi ønsker på standens vegne
hjertelig tillykke- ; !
FAGLIGE MEDDELELSER
EN NY TØRR LIKERETTER
Dr. F. Noak beskriver i V. D. I. h. 2, 1931, en selen
likeretter. De hittil kjente typer bestod av to forskjel
lige metallskikt, det ene av dem var kobberoksyd og det
annet metallisk bly. Sådanne elementer viser en øket
elektrisk motstand for en bestemt strømretning, men
ventilvirkningen er ikke fullstendig, ti hvis man sender
vekselstrøm. gjennem en sådan likeretter så - slipper den
strøm overveiende i en retning (og der finnes allikevel
en svakere tilbakestrøm). Dessuten er strøm- og spen
ningsømfintligheten ved kobberoksyd-likeretteren liten.
+
Sådanne likerettere kommer i betraktning hoved
sakelig som ladningslikerettere, men man kan ved hielp
av dem bygge meget omfintlige vekselstrammåleappara
ter om man sender vekselstrømmen gjennem likeretteren
og i serie med den sjalter et dreiespoleapparat, eller om
man anbringér likeretteren i en shunt. For dette øiemed
kan metalloksyd-likerettere ikke anvendes, da tempera
turvariasjonene utøver en betraktelig innflytelse på dem,
og omfintligheten undergår forandringer. I den nye like
retter brukes selen, som påsveises en metallplate og
trykkes mot et metallfolium. Metallplaten danner altså
den ene elektrode og foliet den annen, mellem dem be
finner selenplaten sig. Metallfoliet trykkes ved et elastisk
legeme an mot selenlagets overflate så at strommen for
deler sig likt over hele overflaten. Returstrømmen utgjør
ved selenlikeretteren kun 0,001 av den strøm som ved
samme spenning går i motsat retning. Selenet som bru
kes her må være av en sådan form at det har stor led
ningsevne og en hensiktsmessig krystallinsk struktur.
Dessuten må de enkelte metallplater presses usedvanlig
sterkt mot hinannen; kjøleplate må også brukes for å
lede varmen bort fra likeretteren. Likeretteren kan be
lastes med 24 Volt pr. element, altså seks ganger så
meget som for kobberoksydets vedkommende. Mekaniske
påkjenninger av hvilkensomhelst art og atmosferiske
faktorer er uten innflytelse på likeretterens arbeide. I
motsetning til hvad der er tilfelle med kobberoksyd
likeretteren, har sterke temperaturforandringer ingen
innflytelse på selenlikeretteren, så den kan således godt
& å:&:&’. [ ens
an:v:Z VT | å M |
ANA n s
A ; T oM
g ? i mm o
æn Å | a "
M t An SR i å
Fig 1. Fig. 2.
Fig. 1. Selen-tørlikeretter av SFA. Samlet tykkelse 7 mm. diam. 30-60 mm.
a) trykkskrue, b) underlagsskive, c) isolasjo», d) fjerende trykkskive, e) ytre
skive, f, g) kjøleskive av kobber,. h) kobberskive, i) selenskikt påsveiset,
k) metalltolium. ’
Fig. 2. Selenlikeretter for 80 V.
500; t
mR
T T h td
O en nn .
+7 :
LE I oö 3
4
100 V /
Pr t | : !
0 7900 2000 — 3000 s400 5000 Å 6000 -+2 /
Kn :
17 /x
Fig. 4. —L
g: 4 -5 43 0Å »1+2+3 va Ns
/ ;
/ J[
5
Fig: 3.
Fig.
3. Karastistikk av SFA selenlikeretter, optatt med likestrøm.
Fig. 4 Belastningskurve av selenlikeretter i forhold til driftstiden (antall
timer). Forløp ved opladning av en akkumulator.
X
164
j
TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>