Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - Den tekniske høiskole i Hannover 100 år den 2. mai, av L. A. Liaaen - En positiv linje i sulfitspritsaken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
m]
Jannansennhrub
knumnnnEKnP ARTRRRORRRFRRKE HEEKPr nERAMrHERKEREEEER
”
eå R A A A ØT Æ L 04 Ep ä i
c RR EO RRR ER SPr EE E RE M RE ER V
SYlee mr 0eb ankenendt bn
å Å VMrÅHd rr ÅT va 1 GAa eRS etko
ar d Ø 7 1Vdn
tmmo tee Å
LLA a å Å A Å M A
Ar . 2 : ; å; kn | a o - Å & ; e
JT ER RE RE dE R. 21r T HE RT RT ÅT &r $ S
Årskakal aettel bn
LE REDDdEet tE D a gSAM
RAAo tARea aRRR
HED SEEAOM Adsar AAA
u e
v ED R D R T
eee ee Ra a E ) L VR t)a aZ,
VR e Ro GGr 0 &M > G0 A R R
ltt lg SEE L0 9E E E SIEr EE ’«-1"5;%
1ia SOSSA n j RR OM S. E E - SSA EE
tJR in SRRar
RR I SRG ARENGSAR
Ew_:siå;gliwf AAD L atee M Fh
Fig. 1. Den polytekniske skole i Hannover.
1840, og allerede i de følgende år forberedtes opførelsen av
en større fløibygning for å avgi plass til samlinger, tegne
saker og kjemisk laboratorium.
Denne raske utvikling viste at læreanstalten i sin oprin
nelige form ikke lenger dekket tidens behov, og i likhet med
lignende læreanstalter blev denne ved kgl. resol. av 11. juli
1847 omdannet til Polytechnische Schule. — Tilbygningen
blev ferdig og tatt i bruk i oktober 1854. — I denne tid,
1846—50, får skolen sin ferste norske elev, fhv. stadskon
duktør i Oslo G. A. Bull, og ham følger nu i rekke og rad
de fleste av vårt lands tidlige arkitekter og ingeniører. Hertil
bidrog i høi grad professor i bygningskunst Konrad Hase
og i vei-, bro- og jernbanebygning professor Schwarz.
De urolige tider i begynnelsen av 1848 gikk ikke lærean
stalten forbi, undervisningen måtte delvis avbrytes og stu–
dentene dannét en sikkerhetsvakt, som senere gikk over
til et bevebnet, korps; dette blev dog allerede det følgende
år opløst.
Ved stadige utbygninger og forbedringer holdt man nu
undervisningen gående i flere år. Samtidig fortsatte skolen
sin . indre utvikling; optagelsesbetingelsene skjerpedes og
ved siden av de tidligere ikke obligatoriske eksamener,
»Schlusspriifungen”, ved hvert skoleårs slutt, innførtes i
1873 også ,Diplompräfungen”.
De tekniske studier og dermed skolen fikk efterhvert et
sterkt videnskapelig preg, og man begynte å arbeide for å
få den polytekniske læreanstalt omdannet til høiskole og
gitt likeberettigelse med universitetene. Et par andre
tekniske læreanstalter hadde allerede nådd dette mål.
Efter den gamle direktør Karmarsch’s avgang i aug. 1875,
tiltrådte professor Launhardt, som var ansatt som professor
i oktbr. 1869, som direktør og allerede få år efter, 1. oktbr.
1880, ’fullbyrdedes Den polytekniske skoles overgang til
Die Königliche Technische Hochschule zu Hannover.
Studieplanen opdeltes nu i fem avdelinger, for arkitektur,
bygningsingeniørvesen, mekanisk-tekniske = videnskaper,
kjemisk-tekniske videnskaber og ~Allgemeine Wissenchaften”.
I forbindelse hermed opsattes flere nye lerefag, f. eks elektro
teknikk og ansattes en rekke professorer, deriblandt Kiepert,
Dolezalek, Barkhauser, Frank, Riehn. Professor Laun
hardt ansattes som Høiskolens første rektor og der opnevntes
et sénat på ia!t ni medlemmer. 345
Med denne nye form steg også kravet til plass og utstyr,
som ikke på nogen måte lenger kunde tilfredsstilles i de be
stående bygninger; man blev således nødt til atter å gå til
leie av lokaler ute i byen, t1. eks. i den av oss alle kjente
»Polen” ved Kønigworther Platz. ’Og da man således stod
over for spørsmålet nybygning, opstr d tanken om å omdanne
det i det yttre ferdige Welfenslott til Høiskole. — 20: juli
1875 fikk denne plan approbasjon; ved påske 1879 kunde
man påbegynne den i september avsluttede overflytning og
den 6. oktober s. å. innviedes den herflig beliggende pragt
bygning til Høiskole, og dette ledsagedes av en rekke fest
ligheter.
Hermed var målet: Teknisk køiskole i en verdig og rum
melig bygning, nådd på den beste måte. Nu innarbeidedes
det nye under jevnt stigende tilgang av studerende og jevn
økning av lærekreftene. Men kravene steg også; på elektro
teknikkens, den kjemiske industris og snart sagt alle grener
av den tekniske videnskaps område stiltedes der de største
fordringer og Høiskolen i Hannover fulgte med og holdt i
enhver henseende mål med de beste.
I 1894 måtte man gå til den første utvidelse ved tilbygning
av den store vestfløi, hvor i første rekke elektroteknikken
bela plassen. I de følgende år laes der beslag på alle de
rum, som på nogen mulig måte kunde tiene til laboratorier
og tegnesaler. — Men i 1906 blev man nødt til å forlate de
gamle tomter og gå til bygning av eget kjemisk institutt
i
nordre del av Welfengarten. Så fulgte i 1913 opførelse av
nybygning for maskinlaboratorier m. v. ,,am alten Blarstalle”
og i 1917 bygning sammesteds for verktøimaskiner. Begge
disse samt et provisorisk nybygg for elektroteknikk full
førtes under og like efter krigen. Men kravene er ennu ikke
på langt nær dekket, og fra 1928 er der under opførelse fem
spesialbygninger am Schneiderberg (nord for Høiskolen) for
kjemi, vannbygning, cementbygning, flyvevesen og kraft
vogner. ’ Derefter vil folge andre spesialbygninger for fysikk
og elektroteknikk, bygningsfag, tekstilforskning og material
prøvning på terrenget ,,am Blarstalle”.
Dermed vil Høiskolen i Hannover stå som en av de første
i Europa.
Og hvis nu nogen av oss som hilste Sachsenrossen foran
Welfenslottet, som vi syntes’ var respektinngydende nok
slik som vi så det f. eks. i midten av nittiårene, reiste
ned til vår gamle ungdomsby og så det omfang, den
den gamle lereanstalt nu har fått, så vilde vi forbauses.
Hvad må så ikke ,,die alten Herren”, som svinget derene i
den forholdsvis beskjedne bygning i Georgstrasse synes!
Vi vilde alle — og vi vil alle selv uten å få se det — med
takk og
i dyp ærbødighet hilse Høiskolen og Høiskolens menn
EN POSITIV LINJE I SULFIT
SPRITSAKEN
I slutten av sin artikkel i dagens nummer gir
ingeniør Axel Rønning uttrykk for Veidirektør
Baalsruds sterkt nasjonale og positive innstilling
i sulfitspritspørsmålet. Det er oss en særlig glede
å kunne oftentliggjøre dette fordi veidirektøren
både i stillings og personlighets medfor, samt i
egenskap av formann i kommisjonen av 1926 til
utredning av sulfitspritens anvendelighet som
motorbrensel, kan tale med meget stor autoritet.
Og det var netotp det samme nasjonale og posi
tive syn, som vi i en annen forbindelse uttrykte
derhen, at enhver ny norsk virksomhet som reises
er en provins til landet lagt, som overhodet fikk
oss til å ta saken op. Vi håpet i yderste ubeskjeden
het at vi derigjennem kunde bidra til å utlose de
krefter som kan og vil bygge noget op på dette
område. Og at sådanne finnes, det er bl. a. også
Union Co.s innsats et smukt eksempel på.
» ”TE år .-’..":39’.– - .1(
KR
; .
Å - NMb D SÅ
S, e —
RRT FØI c
EHE e56
: T
ANAIØE.,
n
. RT T 6+r vårm
i en t -
”R é =RS EB SIS
| . 1 SN t E
d: Å, S P A
2 kk SS RIG
, A ?* åB:fKrRR RE
ÖRÖra S A A
- i Hn ;-—;*«—’—”:’-F-&éfi’.*f:,;:i.f*v.*.af%i.’ å
Tn ei S bPP å
SPn * - A a 1 ARE LT SEE
i B A *. R E. ’.5-—;:-”1:—;,–;!3 L: V $
’ RRR Å pr PU SR pr Å A
E ’:’;’g ! A 355 Hu ;.’,ié ; )**"WW ;,..*;’-—’K; N -
”E KE et BA tagarbkseemattaettidt. .— SåAR E ARE -
r R po k mmr En L.T TE SOM SE RR - .
N |> e :*%”ä er imå*** JE ka nr
2 E Låa E m
p — ee e F EE E LER ;
en e A mSH 3*— Å LU L ’.*å"-eäf’.*.—-f’;* Ø Å
AAn a FM T TL
T - %%—
SEP ma ’**i E a ’Å-xf’z’-’f;’-’ ä’äw— F
åp E Is å> > A SÄRS SNe l 8 ÅEop g e s
ep p E påS« B — A er a
ER T MeR SAL PSE%Bu HR - 0 j HRTr p
å ’å" tER pn HnytAE L ’SM A SSRRR a”R AR 4ss
å EØ.enes R er 1EE AER SN PS L Å”ä’*’——:
a a **%&%Ä%F?%M;;*y»%% E
Mo A e | SRTR S SRDR A An
BAP S RRR ARa SÖ AA -
el p d - iin uan emo pr aAn bar
enm s Bn AR ERRRR Rar eee L ARR
IRD ; C
,WK’*_Å’*;W»&&*ÄÄ;:;d*ä;,Å;ägæxg«% | p
RRR G ARE e. EAn RN SE
R ,*-’:_y’*::—3—3,-3:511.’-’?&2:?"-?.,.X-;;f!%g*y??o#åH "**-J!s?g::"-r.-t-’-s-%-xté’-:å*-?.?’»:—*.s**:;?å&*q.z.»z*å:v;:z D LA
Sa ***ä»»w’:?f&:*?y—ww é’*ä.e,ag? A e
ÅE A ;%;X»?Wä»å v ’:å;åf:qiaaz—*å Le A
TER 0 E STØo R
U A THE DT LDI RE Ar A
FSa %*3*3”&? BAM 3.%?*3’*;« m i
e nee Sa A AP b RE T N e
V s;w*««??*!,
”f’”vää A SE Ea r Sss ER
æn NN
RS SE GEI SRa a es E
Å N ESN AN A
T
r S AEVR DE a ARDE TI
TR H LER LD 3 ÅS
D
Po TETE ÅX’! SEV FA STE N SEE SI TG D
a"’_,;,åxå SÅE. SEI RSERS
Fig, 2. Den tekniske heiskole i Hannover.
20. mai 1921 TEKNISK UKEBLAD 193
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
