Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 10. juni 1931 - Bærbare beskyttelsesmidler mot sundhetsskadelige forurensninger i luften, av Harald Hansen - Justitsminister Asbjørn Lindboe - Trafikkregulering, av Amlie, referat av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Som det vil fremgå av denne meget kortfattede oversikt
finnes der nu beskyttelsesmidler for åndedrettsorganene
for praktisk talt allslags virksomhet hvorunder sundhets
skadelige stoffer kan forekomme. H
Man kan beskytte personellet i arbeidslokaler og på uten
dørs arbeidsplasser. ; |
Brannvesenets, politiets .og redningsavdelingers per
sonell kan gis betryggende beskyttelse under alle slags
katastrofetilfeller. ’
Også for skibsbesetninger og jernbanepersonell kan ånde
drettsbeskyttelse være nødvendig under transport av stoffer
som utvikler. sunhetsskadelige forurensninger av luften.
I andre land har man forlengst innsett den store betyd
ning kjennskapet til disse moderne beskyttelsesmidler har,
ikke alene for en rekke virksomheter, men for hele folke
helsespørsmålet. . :
Læren om disse hjelpemidler er optatt som fag ved under
visningsanstalter. . !
Der arrangeres dessuten kortvarige kurser på et par
dages varighet for bedrifts- og arbeidsledere fra forskjellige
virksomheter.
Det må vernes om det kostbare menneskemateriell.
JUSTITSMINISTER
ASBJORN LINDBOE
Skjønt de tekniske etater ikke hører under justitsdeparte
mentet, og skjønt dettes nye’chef er langt fra å vere nogen
teknikkens mann, så er vi forvisset om at vi har mange av
vårt lands ingeniorer med oss, når vi bringer statsråd Lindboe
en7?hjertelig lykkonskning. | |
I mange år, fra 1914 til 31, har nemlig Asbjørn Lindboe vært
en av de centrale skikkelser i det sterkt teknisk betonede miljø
som er vokset op omkring Hoiskolen i Trondheim. For 17
ingenigrkull, d. v.s. for ca. 1500 M.N. I. F. er har Lindboe,
gjennem de betydningsfulle utdannelsesår, spillet den posi
tive rolle som en avde byggende og formende krefter.
Og mer enn nogen enkeltmann har Lindboe, gjennem sin
innsats’i byggesaken, bidradd ti! å skape en fast ramme om
detiverdifulle studenterliv deroppe. Lindboe har på denne
måte ikke bare gjort sig fortjent av en betydningsfull del
av den norske ungdom, og av vår tekniske stand i nutid,
fortid og fremtid. Vi går så vidt som til åsi at hans sterkt
positive innsats i det studentermiljø som er vokset op om
kring Den tekniske høiskole er noget av en landsviktig
gjerning, av langsiktig verdi. På mange ingeniørers vegne
ønsker vi ham held og lykke til den betydningsfulle gjerning.
TRAFIKKREGULERING
Politifullmektig Amlies foredrag i N. I. F
., Oslo Avdeling.
Som tidligere meddelt holdt politifullmektig Amlie den
11. april
i N. I. F. Oslo avdeling et meget interessant fore
drag om ,,Trafikkregulering”. Vi hitsetter vår fagmed
arbeiders referat av foredraget: |
Foredragsholderen gav først en livfull skildring av tra
fikkforholdene i New York — byen som kan regnes å ha
en befolkning på henimot 10 mill. mennesker og hvor 1
million kjøretøier daglig ferdes — byen med skyskraperne,
som hver for sig tommer ut i gaten ved arbeidstidens slutt
en menneskemengde, som tilsvarer folketallet i en mindre
norsk by. Det er i New York anvendt enorme summer til
å treffe de fornødne foranstaltninger for å få trafikken av
viklet på en nogenlunde tilfredsstillende måte ved hjelp
av veldige broer, viadukter, undergrunnsbaner, høibaner
0. s. v. Dessuten er i forretningsstrøket i ganske stor ut
strekning innført det såkalte ,,stagger system”, d. v. s.
at de store bedrifter, som beskjeftiger tusenvis av arbeidere,
efter avtale lar forretningstiden begynne og slutte til litt
forskjellige tidspunkter, så ikke funksjonærer fra alle be
driftene samtidig strømmer ut.
I U. S. A. anvendes ganske meget hovedferselsårer med
forkjørselsrett. For dem, som kjører på en sådan gate eller
vei, gjelder ikke den vanlige vikeplikt for trafikk som kom
mer fra høire. Der hvor tverrveier munner ut i eller krysser
en sådan vei med forkjørselrett er det anbragt skilter med
~Stop street”, hvilket betyr at det skal stoppes helt og ventes
inntil man i et beleilig øieblikk kan kjøre tversover eller
svinge inn i hovedgaten. ;
Plikten for bilister til å gi tydelig tegn, nårde: vil for
andre kjøreretning eller fart, er i New York absolutt og gjel
der også, når vognen settes i gang. De fleste gir tegn med
armen, og retningsvisere er forholdsvis lite brukt. Det er
også i New York en hel iekke detaljerte fartsbestemmelser,
men de blir ikke strengt overholdt.
Stort sett har man også i Amerika de samme ’vanskelig
heter som hos oss med å få fotgjengerne til å underordne
sig trafikkens regler og krav. |
I New York anvendes i ganske stor utstrekning trafikk
regulering ved hjelp av automatisk virkende lysanlegg.
Sådanne anlegg finnes også i flere av storbyene i utlandet.
Man kanskjelne :mellem 3 systemer:’ |
1. En-farve systemet, hvor rødt lys betyr: stopp, og intet
lys: kjør. :
2. To-farve-systemet,
hvor redt betyr: stopp, og grent:
kjor, og ;
3. Tre-farve systemet, hvor det mellem rødt og grønt
— kommer en gul farve, som enten varsler at lyset snart
blir vekslet eller også, hvilket er det vanlige, at all kjø
rende trafikk skal stänse ved gult lys, så fotgjengere
kan komme over gaten. ! :
Utviklingen ser ut til å gå i den retning at man fore
trekker to-farve systemet, idet det legges inn en mørk
periode efter det grønne lys av hensyn til fotgjengerne.
Dette har imidlertid ikke vist sig ubetinget heldig, og inter
essen samler sig nu om to-farve systemet utformet med
såkalt’ overlapning, hvilket går ut på at lyset ikke skifter
samtidig i begge retninger. For hver skiftning viser det
nogen sekunder rødt lys
i alle retninger. ’ .
Alle automatiske lysanlegg må innrettes således at en
trafikk-konstabel nårsomhelst kan sette den automatiske
anordning ut av funksjon og dirigere lyset efter gieblikkets
behov. ’ Lysanleggene kan enten anbringes i en lyskurv
ophengt midt over gatekrysset, eller også, hvilket som regel
er heldigere, anbringes på stolper i hjornene ved fortau
kanten. :
Trafikkregulering med lys er i enkelte av New Yorks
gater innrettet efter et balgesystem, d. s. v. at det grenne
lys i hovedgatene, hvor trafikken er størst, står på i lengere
tid enn for de kryssende tverrgater med mindre trafikk.
Ved en riktig tilpasning skulde en bilist i en hovedgate
hvis trafikk er regulert efter bølgesystemet på den måte
at det er tatt hensyn til trafkkmengden og avstandene
mellem gatekryssene, kunne kjøre normalt hele gaten
igjennem med bare grønt lys mot sig i alle kryss.
- | R
R (
: S 2 RR
p p å p
.S 4 E
- : ER ar *i—g,.—.e
: a f Er "*-’:."—*..-—’;—"’—.él*f:i—’ :
k s 2 RRR ER 20aaa
2 önr RE
es S6P b d
e 0EE RER — ;
Pr eee 0 E E RR —
t t —;;X(_ > S RRR > U IDR E å
| å R A:g ”;-*-—**:fägfs;**"Å*’v”.f%’: m
| s S Aa SS SS SE
Pa A e t A O
: : : | &%ägå*gäö* S
i a od a TR & Ä FSEE RL
T RR
a LRR 0 R *&ä*ä A * ”
E G e
p S A R Q?ä*%å :
ör | : A :
: E - 0ea ;
å æ Å E ARR å :
i ie t å L4 LA :
; ; Fa SR A
S Å n d
: RER A R ASS ve å
: Sv OT r ANA i
æ tVa Te s + ee STS d s Fr
206 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
