Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 10. juni 1931 - Trafikkregulering, av Amlie, referat av A. R. - Den internasjonale forening for brobygning og bygningskonstruksjoner, av Hans Tønnessen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’ Foredragsholderen gav en rekke interessante meddelelser
om trafikkens tetthet og fordeling i Oslo, samt statistiske
oplysninger vedrørende trafikkulykker, og trakk op for
reguleringen i Oslo i det vesentlige følgende retningslinjer:
Oslo kan i trafikkmessig henseende ikke regnes blandt
storbyene, men trafikken er dog av såvidt stort omfang,
at man ikke kan la den skjøtte sig selv. Vi må få gjennem
ført en viss trafikkregulering avpasset efter behovet og de
stedlige og økonomiske forhold. Bestemmelsene om maksi
malfårt ber oprettholdes uforandret. 25 km. fart i byen
er formentlig ikke til hinder for trafikkens avvikling og 12
km. i gatekryss bør fremdeles være gjeldende av hensyn
til våre smale, uoversiktlige gater og av hensyn til fotgjen
gerne. Trafikkfyr i gatekryss virker heldig, men er relativt
kostbare, og vil i mange tilfelle kunne erstattes av platt
former, som også vil være et velkomment tilfluktssted for
fotgjengerne. Det bør fremdeles i en viss — men ikke for
stor — utstrekning være gater med envei-kjøring, og denne
bestemmelse må uansett behovet gjelde for hele døgnet.
En ordning med forkjørselrett i hovedårene og med
sideårene som stop streets passet efter foredragsholdérens
mening godt for våre landeveier, men mindre godt i Oslo
undtagen for enkelte sidegater som ligger sådan til at de
danner så å si en felle og er en stadig fare for trafikken.
Av overingeniør Hans Tønnessen.
I Teknisk Ukeblad for 27. mars 1930 nr. 13, side 142, er
der under titelen: , Internationale Vereinigung fiär Bräcken
bau und Hochbau” gjort rede for denne forenings forhistorie
samt for dens stiftelse, organisasjon og arbeidsområde. I
det derpå følgende nr. 14 av ,,Teknisk Ukeblad"’ for 3. april
1930, side 152, er der gitt meddelelse om optageisesbetin
gelser m. v. Foreningen er hergitt det norske navn: ,,Den
internasionale forening for brobygning og jernkonstruk
sjoner.” Denne oversettelse er misvisende, idet foreningens
virksomhetsområde omfatter likeså meget jernbetongkon
struksjoner som stålkonstruksjoner. I norsk oversettelse
må foreningens navn bli: ,, Den internasjonale forening for
brobygning og bygningskonstruksjoner.” i
Foreningens faste utvalg holdt sitt annet møte i Ziirich
’9.—10. april. Fra Norge møtte som representant under
tegnede og som varamenn professor A. Brandzæg og
ingeniør W. Børresen. Blanot de saker som blev behandlet
på dette møte kan nevnes:
Der blev av presidentskapet stillet forslag om å forandre
foreningens navn, således at dette gav mere uttrykk for for
eningens befatning også med alleslags jernbetongkonstruk
sjoner. Det opnåddes imidlertid ikke enighet herom, hvor
for’ det blev overlatt til presidentskapet å arbeide videre
med saken. Fra tysk hold blev foreslått, at den nuverende
tyske ordlyd skulde bibeholdes uforandret. ; ;
Som vicepresident istedetfor avdøde president J. Mitchell
Moncrieff, London, valgtes professor Hudson-Beare, Edin
burgh. Samtidig blev vedtatt at det land, hvor der skal
holdes kongress, alltid skal være representert i president
skapet ved en vicepresident.
Som foreningens offisielle sprog valgtes tysk, fransk og
engelsk samt ved hver kongress det lands sprog, hvor ved
kommende kongress holdes.
For å sikre en helt jevnbyrdig behandling av de to byg
ningsmåter, som samler den største interesse, nemlig stål
og jernbetongkonstruksjoner, og av hensyn til at den de
centraliserte ledelse av foreningens forskningsarbeider ved
de i forskjellige land boende videnskapelige sekretærer
og deres stedfortredere hadde vist sig uheldig, blev det
besluttet å henlegge også ledelsen av foreningens videnska
pelige arbeide til dens sete i Ziirich og velge to derboende
generalsekretærer, en for stålkonstruksjoner og en for be
tong- og jernbetongkonstruksjoner. Som sådanne videnska
pelige generalsekretærer valgtes den tidligere generalsekretær
professor Karner;, Ziirich, for stål og professor Ritter, Ziirich,
for betong og jernbetong. De tidligere valgte videnskapelige
sekretærer med stedfortredere var forutsatt å bli stående
DEN INTERNASJONALE FORENING FOÖR BROBYGNING
OG BYGNINGSKONSTRUKSJONER
A. Vedkommende stålkonstruksjoner.
som medarbeidere for de to generalsekretærer. Som ad
ministrativ sekretær for presidentskapet valgtes ennvidere
sekretæren for Schweizerischer Ingenieur- und Architekten
verein, Ingenieur Soutter, Ziirich. |
Det blev besluttet, at de to byggemåters jevnbyrdighet
fremtidig skal komme til uttrykk ved landenes representa
sjon
i det faste utvalg, således at land med mindre enn
50 medlemsskaper velger 2 delegerte, en for stål og en for
betong og jernbetong samt en stedfortreder for hver av
disse. Land med mere enn 50 medlemsskaper velger 4
delegerte, 2 for stål og 2 for betong og jernbetong samt 4
stedfortredere. . |
Da foreningen har fast sete i Zärich, blev det besluttet
å basere dens regnskaper på schweiziske franc. Den årlige
medlemskontingent blev i overensstemmelse hermed fast
satt til:
Minst 10 fr. for personlige medlemmer og minst 50 fr. for
institusjoner og firmaer, som da får to medlemsskaper.
For et livsvarig personlig medlemsskap fastsattes kontin
genten til 200 fr.
For nevnte kontingenter får man for hvert medlemsskap
tilsendt et eksemplar av foreningens trykte meddelelser
samt anledning til å kjøpe et eksemplar av de større beret
ninger om foreningens tekniske forskningsarbeider og av
kongressberetningene til betydelig redusert pris. )
Hvilke videnskapelige og praktisk tekniske arbeider
foreningen i første omgang har valgt som sitt interesseområde
er angitt i den til medlemmene. omsendte trykte beretning
fra det faste utvalgs første møte i Lugano 4. —s.april 1930.
Ved det nu avholdte annet møte i Ziirich blev der som
temaer for førstkommende kongress, som skal holdes i Paris
antagelig like over pinsen i mat 71932, valgt:
1. Knekningsspørsmål vedkommende ekscentrisk og tverr
belastede trykkledd samt vedkommende plater i trykk
ledd og ståplater i platebærere. !
2. Sveisning. i |
3. Brodynamikk. |
B. Vedkommende konstruksjoner av betong og jernbetong.
1. Plater og kupler. | ;
2. Bjelkebroer.
3. Svinn, rissdannelser, jernets og betongens plastiske
deformasjoner og de med tiden inntredende forandrin
ger av betongens elastiske egenskaper. :
Automatisk regulering av trafikken med lys bør gjennem
føres for hovedårenes vedkommende, såsnart som de øko
nomiske forhold tillater det — og det bør da formentlig
velges to farver med overlapning og bølgesystem, samt
lyskurvene opsatt på stolper i gatehjørnene. ,
Stansning bør bare tillates i kjøreretningen og vending
i gaten må bli forbudt. .
Det må skatfes til veie private garasjeanlegg i centrum,
så bilene ikke blir stående hele dagen på parkeringsplassene.
Sporveiene må omlegges, så de ikke går gjennem gatene
i centrum. .
Endelig bør det gjennemføres ordentlig trafikkunder
visning for skolebarna. -
Efter spisepausen var det en livlig diskusjon hvori deltok,
foruten foredragsholderen, overingeniør Lyng, major
’Bel
ling samt ingeniørene Kahrs, Collett, Caspary, Frimann
Dahl, Owe og Borchgrevink. * !
De anskuelser foredragsholderen hadde fremført fikk
stort sett tilslutning, når undtaes at det var ganske sterk
stemning
-for forkjørselsrett i hovedårene med regulering
hvor hovedgater krysser hverandre, og da ingen fartsbe
grensning i de regulerte kryss. .
En rekke interesserte var innbudt og fremmøtet var
stort. A. R.
10. juni 1931 TEKNISK UKEBLAD 207
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
