Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Administrasjonens behov for ingeniører
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
s DEN POL
YTEKNISKE FORENING r
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.IL.F. og P.F,
25. JUNI 1931
INNHOLD
Administrasjonens behov for ingeniører. De svenske statsbaners elektrisering. Forsikringspropaganda. Den faste tekniske voldgiftsrett.
De Lawaczeckske utbygningsplaner. Industrifilm og reklame. Kværner turbiner når enestående resultater. Uken for bedre byggeskikk.
Landstelefonforeningen. - Et pionerarbeide. - Teknisk Ukeblads nye omslagsside. 74 ledige ingeniører. Statsbanenes tekniske etater i en farlig
situasjon. — Antirust-maling og vedlikehold av jern og tre. — Den Internasjonale materialprovningskongress i Särich. — Vår fagmedarbeider i støperi
vesen. — Litt om de rustbestandige jernlegeringer. — Et besøk på Oslo mørtelverk. — Norske elektrisitetsverkers forenings årsmøte. — Forenings
i efterretninger. — Teknisk undervisningsvesen. — Personalia. -— Internasjonale rasjonåliseringsinstitutt. — Litteratur,
aÄÄn h’Audu uuÄ uuÄ aimuaurumu uuÄ atuu uuÄ muuunt mmuun uu ÄÄ uuuÄtÄtdtuumauÄuut nun uuÄ uu duÄÄ IDESOTLLEL
ADMINISTRASJONENS BEHOV FOR INGENIØRER
For hvert år som går vinner teknikken større
terreng i menneske- og samfundslivet. Allerede
nu hviler «den overveiende del av all menneskelig
og samfundsmessig samkvem og virksomhet di
rekte eller indirekte på teknikk. Og der er neppe
nogen som er i tvil om at denne utvikling er i pakt
med fremtiden og kommer til å fortsette. Det er
ikke stort mere enn 100 år siden teknikken — i
ordets moderne betydning —satte inn i samfunds
livet, og i sin ungdom skrev våre fedre vannets
formel HO, mens elektrisiteten som faktor i- det
praktiske liv var ukjent. Men i løpet av dette
med historisk mål, umådelig korte tidsrum har
teknikken 2—3 ganger endevendt hele det civili
serte menneskesamfund. Og vi kan være forvisset
om at det ikke blir siste gang. Heldigvis er den
menneskelige adapsjonsevne så stor, at kun de
ferreste av oss under disse omveltninger har hatt
følelsen av å stå på hodet eller gå på henderne.
Og slik må vi gå ut fra at det vil fortsette også i
fremtiden, vi vil fastholde vårt fotfeste selv om
teknikken fortvarende revolusjonerer vårt liv.
nødvendig utvide eller omdanne denne. Juristenes
særöpgave i administrasjonen vil bli den rent
juridiske tilpasning, som de tekniske nyskapninger
nødvendiggjør — altså ikke utøvelsen av et slags
juridisk administrativt universalhegemoni som nu.
Ingeniøren derimot, han skaper de nye ledd og
hjul som juristene og legfolket skal innpasse 1I
samfundet. Han krever ikke og vil aldri kreve
noget administrativt hegemoni. Men intet er
sikrere enn at han, eftersom tiden går, vil bli mer
og mer efterspurt i administrasjonen. Fordi han
er den i det moderne samfund mest allsidig anven
delige av alle fagutdannede, vil samfundets behov
for ingeniører stadig øke. Ingeniøren behøver selv
ikke å legge 2 pinner i kors, utviklingen vil så allike
vel føre med sig at han og hans fagfeller blir sterkt
efterspurt i administrasjonen. Og likestilling
av de
to utdannelseskategorier hvorav den ene skaper
og produserer, den annen tilpasser burde iallfall
forlengst vært et faktum. ;
Et viktig skritt i den retning er nu tatt av
den tyske Riksdag like før siste samlings slutt.
De tyske tekniske organisasjoner har gjennem
lang tid utfert et stort arbeide for å få ingeniør
utdannelsen erkjent likeverdig med den juridiske
og øvrige fagutdannelse, helt til tops i embeds
verket, og serlig med henblikk på de selvstendige
stillinger. -Riksdagsmann, Stadtoberbaurat dipl.
ing. Hans Rauch, Miinchen, tok saken op i Riks
dagen, og resultatet blev en riksdagsbeslutning
av feolgende innhold: %
Denne teknikkens seiersgang i menneskelivet
kan man glede sig over eller beklage, alt efter
omstendighetene. (Vi for vår del gleder oss over
den sålenge mekaniseringen og elektriseringen kun
gjelder de ytre livsformer, og venter med vår be
klagelse inntil vi konstaterer, at også det dypere
sjeleliv blir gjort til teknikk): Men hvad man
enn gjør, så kan man iallfall ikke benekte den.
Ja vel, vil man si, dette var en fortrinlig inn
ledning til en artikkel, som ganske logisk krever
noget i retning av monopol for ingeniørene til
stillingene i den offentlige administrasjon. :
,, Riksregjeringen anmodes om å foreta en revisjon
av reglene for forutdannelse, tilgang og virksomhet
for såvidt angår de hoiere embeder i rikets forvalt
ning, herunder embeder under Deutsche -Reichspost
og Deutsche Reichsbahn. De nye regler må prinsi
pielt åpne akademikere med avsluttet hoiskoleutdan
nelse adgang til ejmbedené
irikets hoiere admini
strasjon og muliggjøre avansement til alle trinn
innenfor den pågjeldende tjeneste. I særdeleshet
skal de fagtekniske utdannede høiere embedsmenn
Dertil er å si, at hvor teknisk utviklet menne
skelivet enn blir, så vil menneskene — samfundet
—vedbli å være et samfund av legfolk, hvor fag
mennene på teknikkens område bare er en liten
minoritet. Det blir legfolkene — med fornøden
bistand av jurister — som skal innpasse de nye
tekniske ledd i samfundets ramme, eventuelt om
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
