Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Administrasjonens behov for ingeniører - De svenske statsbaners elektrisering, av Axel Granholm, bearbeidelse av Hj. Schreiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på samme måte som de. juridisk utdannede kunne
anvendes til selvstendig administrativ behandling
av forvaltningsanliggender (selbståndigen federfih
renden Bearbeitung von Verwaltungsangelegenheiten)
og til ledelse av embeder og fagavdelinger. Andre
personer, der gjennem scerlige prestasjoner har godt
gjort deres egnethet for hoiere forvaltningstjeneste kan
også komme i betraktning.” |
Forøvrig er der også fra Verein Deutscher Che
miker E. V. til den preussiske landdag innsendt
nedenstående ansøkninger— som faller helt itråd
med ovenstående; og som altså gjelder Preussen.
Man ansøker regjeringen snarest å avgrense
arbeidsområdet for de høiere juridiske og tekniske
embedsmenn og funksjonærer, således at disse siste
blir tilsikret den selvstendige behandling av deres
faglige opgave helt frem til siste centralinstans.” —
, Man ansoker regjeringen om å forelegge land
dagen et lovforslag gående ut på prinsippmessig å
overdra til statens høiere tekniske embedsmenn og
funksjonerer den eneansvarlige bearbeidelse av de
til deres fagområde hørende forvaltningsopgaver samt
videre overdra til -dem ledelsen av fagavdelingene.”
Hvorom alting er: Vi lykønsker våre tyske kol
leger, og forsåvidt gjerne hele det tyske samfund
med de nye signaler. Det er bare et tidsspørs
mål, når man annetsteds må folge cfter.
Som tidligere meddelt holdt de svenske statsbaners general
direktør Axel Granholm den 21. mai i Malmø et foredrag om:
,Några uppgifter och reflexioner rörande statsbaneelektrifi
eringen.”
Generaldirektøren behandlet først den 130 km. lange stats
banestrekning Kiiruna—Riksgrensen, som blev elektrifisert
i årene 1911—1915 og som var Sveriges første elektrisk
drevne statsbanestrekning. Resultatet var tilfredsstillende
og i løpet av årene 1917—1922 fortsattes elektriseringen
DE SVENSKE STATSBANERS ELEKTRISERING
Generaldirektør A. Granholms foredrag i Malmø.
En bearbeidelse for norske tekniske lesere ved overingeniør Hj. Schreiner.
fra Kiirunna og sydover til Luleå (Svartöen). Da Ofotbanen,
Riksgrensen—Narvik i 1923 blev åpnet for elektrisk drift
blev der ubrudt elektrisk drift mellem Svartön og Narvik
— en strekning på 490 km. Det tekniske system er det samme
i begge land og dette muliggjør, at det tidligere bytte av loko
motiver på den klimatisk så vanskelige grensestasjon har
kunnet sløifes og istedet er henlagt til Abisko (ca. 37 km.
fra grensen). Herfra og til Narvik har de svenske og norske
statsbaner etablert lokomotivsamtrafikk. Hvert annet tog
fremføres av norsk lokomotiv med norsk personale, hvert
annet av svensk lokomotiv med svensk personale.
Trafikken på disse strekninger er godstrafikk, jernmalm
fra de svenske gruber i Kiiruna etc. Den har vekslet sterkt
og generaldirektøren peker i den forbindelse på, at ved en
elektrisk dreven bane blir som følge av det elektriske utstyr
de faste utgifter større enn ved en dampbane og at det øko
nomiske resultat derfor blir mere avhengig av konjunkturene
og derav følgende trafikkfrekvens.
Der kan spørres efter en fast plan for elektrifiseringen
i Sverige, sier. generaldirektøren. Forsøk har vært gjort i
den retning; men sådanne på forhånd opgjorte planer er
ofte til, bare for å brytes. Som forholdene har vært under
og efter verdenskrigen har man fulgt den regel at elektri
fisere under hensyntagen til trafikk, betydning for den al
mindelige samfersel og den nasjonale selvhjelp.
- Teknisk har man i Sverige knesatt enfasesystemet (det
samme som Norges statsbaner anvender) og fordelene ved
den elektriske drift uttrykker generaldirektøren på følgende
måte: ,,Meromkostningene ved trafikkgkning stiger vesent
lig langsommere ved elektrisk drift enn ved dampdrift og
ved tiltagende trafikkokning kommer disse fordeler til å vokse
kontinuerlig. Den sterre hastighet med hvilken de elektrisk
drevne tog kan fremføres uten nogen motsvarende utgifts
økning, muliggjør en smidigere avvikling av trafikken og
en bedre utnyttelse av såvel det rullende materiell som banen.
Dette medfører for publikum hurtigere og bedre togforbin
delser og den økede trafikk-kapasitet som banen får, har til
følge at investering av kapital for utvidelser av stasjons
anlegg, anlegg av dobbeltspor, anskaffelse av rullende ma
teriell etc. som ved øket trafikk vilde været uundgåelig ved
bibeholdelse av dampdrift kan utskytes ved elektrisk drift.
At landets: handelsbalanse forbedres ligger åpent i dagen.
En ikke uvesentlig del av utgiftene ved den elektriske drift
faller på den i landet produserte elektriske energi, hvorved
der spares innkjøp av utenlandske kull.”
I årene 1923—1926 blev strekningen Stockholm——Gøte
borg — ca. 460 km. — elektrifisert. En sammenligning av
kjøretider og togordning på denne strekning før og efter
elektrifiseringen viser hvad der nu er opnådd. Hurtigste
tog i dampdriftens dager brukte fra Stockholm til Gøte-
POT R
Rra S Æ
pp Æ | RT
TT l T
Ke E % >
m R E
p S R ;%« eL i
p S ”VÅ*%’;— x:ä?z O%Z L
BE E s m i
_,.tå.q__..:__»g____? EH p 3
B A SEE *.ggv.;*:’"”;x—*;—g»’_—,: aW . . !
R r E 3 0 -
EE SRR T
RSe E R
N ).XVS.&_.’Ä—._.». å S >
p2A m- 00 E L
6 E - $ S
”Y
ÅJQ& S *%(
Ø K N 0 s
E *»,
”»g Ra A
e S RRR 0000
.%XE 0 R M 0
| %Å*:;ä’» å A A a ]
rIE p
b m £ FSÅ 4 SVr E å
EESe > epA AE H
l: —3;3*[- p "—.3—l’ & l a SR E R
1 .5r ta es p
L;*å?’ ?&åä*”:f%ä%—f’—å? Sa L
V
p
. D æ
ea | e e V p
A N %*é)*/& p PeA pn
E A
U p
50 - Å
BA p2"S k r eepen a
K& % H Å
PE Ser el ÆM r A A
b pr e 1 n S KEr een
an A E 2
L. AeD f
EL å H eaed S s
p L A E tE A eee er
m— F a a *
—*’fn e É Z”’Ef» :
ana 1 p a - .
BAr T a a »
|u 4 | > F
pn n A * p
; :10 e p :
LLEE e 00
HE A gSLR + el böc ö
mo e V.v-,».-.::»—,.».,.r e P STAPR <
”’:T*’”" e e e e bn e 26U b
ea ,:..-...g;,;.:v’vx—-,;v:’i;-;.’,;::..*.-..—H.«:,- p ER å
a åe LA aR a T p
ta nk ARR o E v S
22544 % $ ERE A ALM R
| ’Å;’Å*?’Å;’;X"ä L e —å?&;i BA L
LLE —Ro R H
Elg ? eG R A ’,"5:73??4:33:9 * m
ee E 1944 0t D N m R?. nen
v LE SRR S
jra
m RRR A r SE A
p TH- +M RRR p
: R åL R
ULA LA E å
Å E A E FIG 2 -
pta å «z%’w 3 3"&*&3» SRS å
oa T
a E- ö e E
prr å Ø 0
Æ 25 E AN N ]
? S :| R å a Na
|5 æ ]
ed t RR ; !
: 3 : Kded ed t. lee
Generaldirektør Axel Granholm.
212 TEKNISK UKEBLAD Nr. 19 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
