Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Et pionerarbeide, av Georg Lund - Teknisk Ukeblads nye omslagsside - 74 ledige ingeniører - Statsbanenes tekniske etater i en farlig situasjon - Antirust-maling og vedlikehold av jern og tre, av Niels M. Magnussen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ET PIONERARBEIDE
Omkring Alf B. Bryns doktoravhandling.
Et bemerkelsesverdig tiltak og et tegn på at ingeniør
standen akter å ta skjeen i sin egen hånd, er dendoktor
avhandling over et emne innen patentretten, som ingeniør
Alf B. Bryn nettop har utgitt. Det påståes vistnok at
patentretten er en juridisk disciplin og som sådan burde
vere forbeholdt juristene. i
Ikke desto mindre er det en kjennsgjerning, at denne rett
er i høi grad terra incognita for de fleste jurister. Dette
henger sammen med at patentretten inntar en serstilling.
De prinsipper hvorefter den er opbygget er originale og
kan ikke uten videre analogiseres med civilrettens. Og hele
rettens vesen, dens ånd, er teknisk.
Kun i de store kulturland, hvor rettslivet er så om
fattende, at der gis muligheter for juristene til gjennem
praksis å trenge inn i denne rett, vil det derfor være mulig
for disse å yde bidrag til rettens videre utvikling.
Den fullt videnskapelig utdannede patentingeniør, hvis
hele virke er viet udelukkende denne rettsgren, vil derimot,
selv i de små land, efterhånden skaffe sig en sådan erfaring
og et sådant perspektiv, at han, uten å ty til teoretiske,
mere eller mindre overfladiske, betraktningsmåter, på et
langt solidere grunnlag vil kunne yde bidrag til rettsut
viklingen.
Selv om det foreliggende arbeide som doktoravhandling
betraktet i videnskapelig henseende ikke er særlig rikt —
det er visselig heller ikke i sin oprinnelse utarbeidet som
doktoravhandling — så er det dog båret av en så selvstendig
tankegang og er så rikt på impulser, at det — ihvertfall
i en patentingeniørs øine — raker adskillig op over gjennem
snittet av de avhandlinger over mere eller mindre perifere
og livsfjerne emner som har været forsvart for doktorgraden
ved det kgl. Fredriks. |
Avhandlingen er trykt på tysk. Der blev under dispu
tatsen fra opponenthold ytret frykt for, at den vilde falle
igjennem overfor den faglige kritikk i Tyskland. Denne
frykt er sikkert ugrunnet. I Tyskland er der tatt doktor
grad på langt luftigere prestasjoner enn denne og innen
de kredser, der ikke-lar sig imponere av alt hvad der fra
juridisk hold fremkommer av kommentarer over patent
retten, vil den bli vurdert for hvad den virkelig er, nemlig
et forsøk på, på et virkelig solid grunnlag, å trenge inn iI
og utforske en av patentrettens mange irrganger.
Georg Lund.
TEKNISK UKEBLADS NYE
OMSLAGSSIDE
Av de ved den fornyede konkurranse innkomne utkast inn
stillet bedømmelseskomiteen, herrene direktør Hj. Batt, fung.
generalsekreter Bjarne Bassee, arkitekt Jacob Christie Kiel
land og redaktør Øyv. Lange i møte 6. mai enstemmig utkastet
mrk. nr. 4321. I Bladstyrets møte 10. juni blev utkast 4321
enstemmig godtatt, likesom det besluttedes at ta den nye
titelside i bruk fra 1. juli av. Våre lesere får da selv anled
ning til å bedømme det seirende utkast.
Nr. 4321 skriver sig fra Fabritius Reklamebyrå som altså,
foruten honnøren, også har vunnet de 50 kroner.
Vi oplyser overfor våre annonsører allerede nu, at det
seirende utkast også innebar en gjennemført blå tverrstrip
ning av siste omslagsside, slik at denne sides skelett — bort
sett fra titelhodet — blir lik 1. omslagsside. På den måte
vil 4. omslagsside bli en i ganske særlig grad representativ
annonseside. . : :
Midt i året kan vi imidlertid ikke gå til forandring i kon
traherte annonsearrangements. Men vi henleder såvel våre
gamle annonserendes som eventuelle nyes opmerksomhet
på den chanse den side fra nyttår frembyr til smukt ,,inn
rammede”, effektive annonsearrangements, innpasset i det
nye utstyr. |
74 LEDIGE INGENIORER
pr. I. juni 1931.
Den fungerende generalsekreter i N. I. F., ingenier
Bassøe, meddeler at pr. 1. juni d. å. var det an
meldt fra hele Norge 74 ledige ingeniører. Hvad
angår chansene i utlandet, så er de for tiden små. Nord
og Syd-Amerika har jo før -vært det beste arbeids
marked for våre ingeniører. Ingeniør Bassøe oplyste
videre at sekretariatet er opmerksom på de store an
leggsarbeider som utføres i Russland og at derborte
fennes en del norske ingeniører. Men sprogvanskelig
hetenestiller her endel hindringer. ;
Hvad angår utenlandske ingeniører her i landet, så
«samarbeider N. I. F. med Centralpasskontoret. Hver
gang en utenlandsk ingeniør søker innreise eller fornyet
opholdstillatelse, lar myndighetene forespørre oss....»
I de fleste tilfelle har disse utlendinger en spesialist
utdannelse som vi i vårt land ikke kan gi.
STATSBANENES TEKNISKE
ETATER
I EN FARLIG STTUASJON
Under denne overskrift har ingeniør Torbj. Eggen i Aften
posten lørdag den 9. mai 1931, nr. 231, fremhevet den store
ulempe at Statsbanenes nuværende stab av eldre og erfarne
folk innen de tekniske etater om noen år omtrent samtidig
kommer til å ta avskjed. Tilbake blir da sittende forholds
vis ,,unge” ingeniører uten den inngående erfaring som er
nødvendig for at vår spesielt vanskelige jernbanedrift skal
ledes på beste måte. Med ,,unge” menes i denne forbindelse
ikke unge av år, men ingeniører som på grunn av stagna
sjonen ikke har hatt anledning til å forfremmes normalt.
Både ved anleggene, ved driften og ved centraladministra
sjonen gjør dette forhold sig gjeldende. .
Allerede for nær to år siden blev saken behandlet av di
striktschef Saxegaard i et foredrag i Jernbaneingenierenes
avdeling av N. I. F. og der blev ved samme anledning innen
denne forening nedsatt en komité som bl. a. skulde behandle
dette forhold.
Botemidler er vanskelig å finne — ingenting skal jo koste
noget i disse tider — men meget kan sikkert opnåes om de
yngre ingeniørers oplæring taes op til rasjonell utformning,
samtidig som avansementsforholdene gjøres mere elastiske
enn nu. At de eldre og erfarne tjenestemenn innen Stats
banenes tekniske etater hver for sig kan hjelpe til å bøte
på ulempene ved å sette sine yngre assistenter inn i de dag
lige gjøremål, er vel også utvilsomt. |
Man har visshet for at Statsbanenes fagdirektorer og
administrasjon forøvrig er fullt opmerksom på forholdet.
Det var imidlertid å håpe at Statens myndigheter også så
faren og vilde medvirke til å bøte på dette uheldige forhold
før det blir för sent. I. B. Hegna.
. ANTIRUST-MALING OG
VEDLIKEHOLD AV JERN OG TRE
Ved marineingeniør Niels M. Mazgnussen,
M. L N.A., K. 1I V.I
Jeg har nylig med interesse læst en rekke artikler om
vedlikehold av tre- og jernkonstruksjoner. Da emnet ni
er blitt aktuelt skal jeg,-der som forhenværende ingenior
ved Veritas i utlandet og med 307års erfaring som ingeniør
har fulgt: godt med tidens fpraktiske utvikling i denne
bransje, meddele min personlige erfaring.
Like fra de eldste tider, da man begynte med jern og stål
fabrikasjonen, har man eksperimentert med rustbeskyttende
midler i form av mønje og maling og det stoff, som i lange
tider har været ansett for å være det beste, var blymønje
og blyhvitt, men heller ikke disse har vært fullt tilfreds
stillende, idet de ikke er elastisk nok og tillater oksydasjon
&
220 TEKNISK UKEBLAD Nr. 19 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
