Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Antirust-maling og vedlikehold av jern og tre, av Niels M. Magnussen - Den Internasjonale materialprøvningskongress i Zürich - Vår fagmedarbeider i støperivesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av jernet, p. g. a. forskjellige vekselvirkninger, vibrasjo
ner samt utvidelser og sammentrekninger (spesielt i plate
skjøter; nagler og bolter) på grunn av at mønjen (malingen)
sprekker og tillater fuktighet og luftens innvirkning å
trenge inn, hvorved rust forplanter sig, til og med under
et lag, som gir inntrykk av å være ganske ubeskadiget ved
første blikk. Dette er ofte tilfelle hvor der er saltvann og
sjøluft tilstede, idet klorforbindelsen i sjøvann er meget
skadelig for jern. :
For å hindre dette, er det av den allerstørste betydning
at jernet er tørt og fri for glødeskal, urenheter etc. under
påstrykning av det rustbeskyttende stoff. Derefter må
følgende iakttas: ;
1. Man må velge en mønje (maling) som er lett å stryke
og som trenger inn i alle jernets porer og ujevnheter og som
under tørringen avsetter på metallet en ugjennemtrengelig
hinde, som er myk og elastisk, for uten vanskelighet å gi
efter i underlagets bevegelser.
2. Velge en mønje (maling) som gir et holdbart lag som
motstand for de forskjellige tilstedeværende atmosfæriske
og kjemiske innvirkninger. |
3. Velge en mønje (maling) som tåler både adskillig varme,
kulde og fuktighet og som har den største adhæsjon til
jernet. ;
I Frankrike, Spania, Italia m. fl. har man til bruk for
skibsbunder som første strøk istedenfor blymønje anvendt
den franske ,,minium de plomb”, som ikke er giftig, ikke
har bunnfall og hvis dekkeevne er det dobbelte av bly
mønje, idet man i de sydlige land har erfaring for, at en
gelsk blymønje virker skadelig på jernet i sjøvann.. |
Som dekningsmaling er visstnok også den franske anti
rustmaling ,,Gikrofer” overlegen, idet man på de fleste
luftkraftledninger i Alperne, Pyrenæerne etc. bruker denne
dekningsmaling, som er elastisk og man har erfaring for,
at den har stått i 10—12 år uten rustdannelse, avskalning
eller brist. = ’ : .
I Danmark, Sverige, Norge, England og Kina m. fl. har
man såvel ombord i skib som på kraftledninger, broer
etc. anvendt den såkaldte ,,Silviac” grafittmønje, som be
står av flere pigmenter. É
Denne mønje er heller ikke giftig, har ikke bunnfall
og tåler varme, kulde og fuktighet og har en stor dekke
evne. Den er lett i vekt, har stor adhesjon til jern og tre,
skaller aldri av, men må simpelthen slites av. Den er myk
og elastisk. På treverk går den inn i treet og går kun av
ved hevling. På laboratoriet i Kjobenhavn er det bevist
at solstråler ikke trenger igjennem grafittmønjen. Enn
videre har man i praksis den erfaring, at all annen maling
står bedre utenpå ,,Silviac” grafittmønje enn utenpå bly
mønije, idet grafittmønjen på grunn av sin mykhet holder
den annen maling fast, så den ikke skaller av.
En annen fordel med grafittmønjen ,,Silviac” er, at man
ikke behøver nogen annen maling utenpå, da denp. g. a.
at den inneholder flere pigmenter, både er grundingsmaling
og dekningsmaling,
hvis ikke kuløren skal være det avgjø
rende, ti dens kulører er kun i sort, mørkerød, mørkegrå og
lysegrå. Å :
Det store skibsbyggerfirma Burmeister & Wain i Kjg
benhavn uttaler, at strykning med blymønje er godtog
vel det dobbelte av prisen for strykning med ~Silviac”
grafittmønje;
De dariske Statsbaner m. fl. bruker ,,Silviac” på broene
og de danske sporveier er gått udelukkende over til bruk
av denne mønje p. g. a. dens store holdbarhet etc,
Av asfaltmalinger har man den kjente engelske ,,Humi
dine”, som brukes innvendig i verdens største flytedokker,
i vannreservoirer, fødetanker for lokomotiver samt i skibs
vanntanker, gassverker etc. Her er et strøk tilstrekkelig,
og stoffet hindrer absolutt rustdannelse. .
Tilslutt skal jeg som min erfaring meddele, at på under
stellet av biler, skjærmer, felger etc.:, er der ingen mønje
eller maling som står bedre enn ,,Silviac” grafittmønje.
. Jeg har altid for øie hver vår å avta felgene, rengjøre
disse og skjærmers underkant etc. og male to strøk med
,»Silviac” grafittmonje, hvorved man slipper å se rust, like
som man ikke er utsattfor punktering p. g. a. rustdannelse
på felgen. .
Således har jeg nu i to år undgått punktering efter å ha
kjort 26 000 km. og både slanger og dekk er like gode.
DEN INFERNASJONALE MATE
RIALPRØVNINGSKONGRESS I
. ZURICH
Direktør E. Bjørnstad, Trondheim, møter som re
presentant for Norsk Forbund for Materialprøvning.
»Ist International Congress of the New Association for
Testing Materials” holdes i Zärich i dagene 6. til 12. sep
tember i år.
Det nye internasjonale forbund er stiftet i Amsterdam
i 1929, og dets president er for tiden professor, dr. honores.
cassa A. Mesnager, Paris. Representantskapet, som teller
ett medlem fra hvert land, holder ett møte pr. år, og sådanne”
har også været holdt for den nye organisasjon blev dannet,
nemlig
i januar 1928
i Zirich, juli 1928
i Paris, høsten 1929
i
Briissel, høsten 1930 i Berlin, og nu holdes altså den første
kongress siden dannelsen av det nye forbund. Enhver
interessert kan møte ved denne kongress, men direktør
E. Bjørnstad ved Norges Tekniske Høiskoles Material
provningsanstalt, meter som representant for ,,Norsk For
bund for Materialprøvning.” Direktør Bjørnstad er også med
lem av det internasjonale representantskap. Forøvrig vil
der formentlig også komme til å møte en av regjeringen
opnevnt, offisiell norsk representant. |
»Norsk Forbund for Materialprovning” teller 44 med
lemmer, 37 personer og institusjoner. I Oslo er der 7 per
sonlige. medlemmer, i Bergen 7 personlige medlemmer og
5 institusjoner. Forbundets styre består av rektor, pro
fessor Heggstad, der er formann i direksjonen for Material
prøvningsanstalten, formann, cirektør Lorentzen ved Ber
gens Tekniske Mellemskole og direktør Frimann Dahl fra
Oslo. |
I nær fremtid vil interesserte kunne få et begrenset antall
programmer for kongressen utlevert ved henvendelse til
Teknisk Ukeblad, telefon 29701. Og senere venter vi å
kunne bringe artikler fra direkter Bjernstads hånd, såvel
om kongressen som om materialprøveanstaltens virksomhet.
VÅAR-FAGMEDARBEFPER: I
. SFØPERIVESEN = -
Fra inneværende nummer har vi antatt ingeniør Jon
Sissener, støperisjef ved Myrens Mekaniske Verksted, som
fagmedarbeider i støperivesen. Heri ligger der en erkjennelse
av at denne faggruppe, som fornylig opfattedes som en ren
spesialitet, nu har fått en fundamental og sterkt omfattende
betydning for industri og teknikk i alle kulturland, og der
med også i Norge. Ogen av dem som har vært med å bære
fagets utvikling i vårt land i de aller siste år er netop ingeniør
Sissener.
Vår nye fagmedarbeider er innfødt Oslomann og er nu
36 år gammel. Han er student fra 1913, vpl. offiser i felt
artilleriet fra 1915 og kjemiingeniør fra N. T. H. 1919.
Videre har han i 1921 og 1922 gjennemgått Eisenhiitte
mannisches Institut i Aachen, hvor han bl. a. utførte et
videnskapelig arbeide for professor Oberhofer, som blev
publisert i ,,Stahl und Eisen”. I 1926 studerte han ved
École Superieur de Fondérie i Paris. Han har tatt faget
fra grunden, og har bl. a. i 2 år arbeidet i amerikanske stål
og smelteverker samt støperier, dels som arbeider, dels som
formann. Han har videre praktisert i Frankrike og Tysk
land, har bl. a. satt
igang et stålsmelteverk, og har herhjemme
også veret ansatt ved Christiania Spigerverk, inntil han
i 1927 blev ansatt i sin nuværende stilling som sjef for stø
periavdelingen på Myrens Mek. Verksted.
Vår nye fagmedarbeider har, som man ser, en grundig
utdannelse, og vi tør love at han også vil bli en meget pro
duktiv medarbeider. ;
25. juni 1931 TEKNISK UKEBLAD 221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
