Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Litt om de rustbestandige jernlegeringer, av J. Sissener
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør /. Sissener
Man ser i fagpressen offentliggjort at 718 millioner tonn
jern og metaller er tapt ved rust fra 1890—1923. Det er
derfor intet under at den moderne videnskap i sterk grad
beskjeftiger sig med studiet av rust og rustdannelse, for
tiden. ’
Der skjelnes mellem atmosfærisk rustdannelse kjemisk
og elektrokjemisk rust. Når et bestemt materiale skal vel
ges må man først nøie undersøke hvilket av disse tre an
grepstilfeller det sidén vil bli utsatt for.
Man erindrer f. eks. den bekjente jernsøile i Dehli, som
har stått fra år 300 til våre dager. Man har tydeligvis her
kunnet klare sig mot århundredenes rust ved hjelp av særlig
rent jern. Nogen påstår riktignok at luften også skal være
særlig ren i dette strøk. Men der finnes mange tilfeller hvor
,,smittemomentet” ikke er så alvorlig at ikke lavlegerte
ruststerke legeringer er mere økonomisk forsvarlig enn de
såkalte ,,rustfrie”, idet prisforskjellen er meget vesentlig.
En av de aller eldste stålsorter som blev brukt overfor svak
rusttæring var 0,20 % kulstoffstål med 0,25 % kobber.
Senere 1 % kobber, og 0,5—1 % Cu og 1—4 44 krem med
små mengder Silicium
Det lar sig allikevel ikke nekte at det var et veldig frem
skridt som blev gjort dengang Harry Brearly i Sheffield
og Krupp innførte de rustfrie og syrefaste stålsorter på
markedet omkring år 1913. På støpejernets område
kjente man tidligere kun det 14—17 % Siliciumholdige
syrebestandige ubearbeidbare ,,Tantjern”; men også her
er der ved innførslen av det 20 % nikkel-kobberholdige
bearbeidbare støpejern det såkalte Moneljern skjedd en
forandring. Denne legering er næsten like motstandsdyktig
som bronce, er umagnetisk, da den har Austenitstruktur
(y-jern); og gode mekaniske egenskaper, (op til 30 kg/mm?
bruddstyrke ved strekk). De ,,rustfrie” kromstållegeringer
inndeles i almindelighet således:
1. ,,Stainless steel”, indeholder nok kullstof til å kunne
herdes, men krever varmebehandling for å få den rette
rustmotstandsdyktighet. Brearleys første rustfrie knivstål
faller innen denne ramme. Kullgeha’ten varierer fra 0,3—
1,5 % og krominnholdet op til 20 %. I almindelighet an
vendes for kniver 0,30 24 C og 13 4 Cr. -
2. ~Mild stainless steel”, lar sig herde, indeholder 12—15 %
Cr. og under 0,12 94 C., i tilfeller hvor storre hårdhet
forlanges 0,18—0,20 % C.
I glødet tilstand når disse stålsorter :en bruddstyrke av
70 kg./mm? med en elastisitetsgrense på 50 kg./mm? og en
forlengelse på 18 %. Herdet nåes mellem 75—150 kg.;/mm?.
Materialet kombinerer således rustbestandighet med stor
mekanisk styrke og prisen er iallfall ,,forholdsvis” rimelig,
sammenlignet med andre kromlegeringer. Man må kunne
ha lov til å håpe på en sterkt fallende tendens for dette
materiale i fremtiden og et stigende forbruk.
3. ,Stainless iron” med over 16 % Cr. og under 0,12 % C.
herdes ikke. Stor anvendelse i nærigsmiddelindustrien og
den kjemiske, særlig salpetersyreforbrukende industri i
utlandet. ’ %
4. .,,Chrome irons”, inneholder over 20 24 Cr. Spesielt
varmebestandig legering. Motstår svovelholdige gasser ved
høi temperatur. Anvendes mest som støpegods. Med lavt
kullinnhold lar de sig ikke herde. Ved 0,50—0,75 % C.
eller derover kan de bli meget hårde. En kullgehalt av
2,25—2,75 % benyttes i stepegods utsatt for særlig sterk
slitasje.
Krom-nikkel-jernlegeringer. Hertil hører de syrefaste
stållegeringer, som under navn som V.2.A., Anka og
’Staybrite, er kjent i handelen.
Man kan inndele disse i 3 grupper i henhold til fig. 1.
Sone I, er de legeringer som serlig passer for anvendelse
ved heie temperaturer..
Sone 11, spesielt anvendelig mot vanndampens rustvirk
ning.
Sone III, er de syrefaste stålsorter. |
Legeringene fra sone I forekommer næsten bare som
støpegods, sone II er smibare legeringer. Men de austenitiske,
polyedriske spesialstål fra sone III er de absolutt mest
interessante p. g. a. sine bemerkelsesverdige mekaniske
LITT OM DE RUSTBESTANDIGE JERNLEGERINGER
egenskaper. I form av plater kan de anvendes med like
stor letthet som almindelige bøielige bløte jernplater. Den
kjemiske sammensetning er omtrent således: Cr— 16 %
—25 %. Ni 7—ll %. De mekaniske egenskaper er: 80
kg./mm? bruddstykke, elastisitetsgrense 30 kg. og forlen
gelse 55—65 %. Ved efterbehandling kan elastisitetsgren
sen økes til 40 a 45 kg.
Materialet er rustfritt overfor en rekke organiske syrer
og salpetersyre, men derimot ikke overfor saltsyre og svovl
syre. ; ;
’For å finne legeringer motstandsdyktige mot saltsyre
og svovelsyre må vi ty til Hastallog A og D, som er legerin
ger i første tilftelle av (60 % Ni, 20 % Fe og 20 % Mo).
nikkel, jern, molybden. I annet tilfelle av nikkel, silicium
med små mengder aluminium og kobber.
De høiprosentige nikkelstål tilsatt små mengder silicium
er også bestandige mot tynd svovelsyre og en rekke salter
og organiske syrer. Disse stålsorter som selges under navnene
»Durimet” er også- austenitiske, og har en holdfasthet av
op til 70 kg./mm? ved stor forlengelse, og kan skaffes i alle
fasonger som tråd, plater, aksler, bolter, støpegods.
: Cuvillets Diagram )
t) wi’s innflytelse på AårdAeten av ståt
o: og støpejern. | |
: Obs. Martensit =Aårdeste hestanddel.
v Avstenit, seig, bløt u -
% Nikkel senker perlitpunktet, herder strukturen
? og utskikllter grafit.
400 Martensit - S
; A )
, N .
///, / XX
300 . Si
. ////’/ N
,” Z/ /,/ xx
SS LE : N
’. // // // ;
/76 /,//// SN XV
SSSM n &
ØIM. S
//4// ///,’ ! —S tøpsjern - 2X% si, 34+%C
1/ ; ’/ ’ - ——— - )
o V / stål -02%0 Ni
0 4 É " fÉ 6 20 24 r
. O
/ 4
op X
Ö N
Z S S
SS SS
/S å?—
3* | —&9 d ”
| . /o 94 % g
Fig. 1.
Guillets Diagram
Wi’s innflytelse på hnårdheten av ståt.
og støpejern. | |
Obs. Martensi
t =AÅrdeste bestanddel.
Avstenit, seig, bløt —1 — å
Nikkel senker perlitpunktet, herder strukturen
og utskilter grafit.
Martensit ’
; N .
// Nx |
///, / XX
s N
_//,’ N
d /’// xx
SEL ,// ; N
’. // // // ; N
M N
/ /// //’//’,/’ / x?,
£ p Avstenit
/Z //5 / ////// p *3%&
,v//’/// ///,’ —S tøpsjern - 2X% 5i, 34+%C
SN iSA — Stål - 02%0 Ni
0 4 É * å 26 20 24 8
Fig. 2.
222 TEKNISK UKEBLAD Nr. 19 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
