Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 25. juli 1931 - Hjelpediagram til løsning av a^n, av N. Baashuus Jessen - Stålanalyse ved hjelp av gnistprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
| BF’:
AB=BG:AD s
d.v.s. log 2,4 : 7 = log 1,78 :0,66
hvorav 0,06 . log 2,4 = log 1,78 .
eller 2,4,9,56 1,78.
På samme måte finnes:
109,56 4,57.
1,78 og 4,57 er således verdiene av de to hjelpepotenser
Dermed kan man. nu -utregne de fullstendige potenser på
regnestaven: i | : l
0,241,56 0,241. 2,49,56/109,66 22 0,24-1,78/4,57 2 0,0935
2,4%68 2,42.2,40,56 22 576.1,78 22 10,25
24386 — 243.2,409,66, 109,66 22 13824.1,78-4,57 == 112500
Der fåes i handelen tektangulære - diagrampapirer,
hvorpå den ene akse er inndelt i like deler, mens den annen
er forsynt med Jogaritmisk inndeling. Et sådant papir kan
uten videre benyttes til fremstilling av det beskrevne diagram.
Mantrekker kun skrålinjene AF for de røtter som skal
potenseres og avleser resultatet ved hjelp av papirets
ruteinndeling. Velges et diagrampapir av stort format og
med fin, ikke fortrukket inndeling på begge akser, blir
avlesningens nøiaktighetsgrad temmelig stor. -
På vedføiede plansje er vist et diagram med et stort antall
av skrålinjer allerede optrukket. Dette diagram!) er så
ledes ferdig til bruk for alle mulige tilfelle, hvis man
nøier sig med interpolasjoner. Av plasshensyn er diagrammet
delt i to langs linjen KLM i fig 1, hvorefter den høire del
CKL er dreiet om punktet L inntil den inntar det tomme rum
AML under den venstre del. Denne høire del som inneholder
røttene og potensene 3,16 til 10 for eksponentene 0,5
til 7,0 står derfor i diagrammet på hodet. Den venstre
del, som er blitt stående omfatter røttene 1 til 10 og poten
sene 1 til 3,16 for eksponentene 0,0 til 7,0. :
Omennskjønt
, noiaktigheten av avlesningene på dette
diagram i de tilfelle, da man må interpolere, ikke er serlig
stor, er den dog tilstrekkelig til at man,sammen med
regnestaven kan benytte diagrammet til å kontrollere,
hvorvidt der i en foretatt logaritmisk utregning av verdien
av en potens har innsneket sig feil av vesentlig betydning
eller ikke. Formentlig er nøiaktighetsgraden også stor
nok for tilfredsstillelse av de krav man i praksis i almindelig
het stiller til tekniske beregningers nøiaktighet. I det
første tlelle e den omstendighet, at kontrollen -foretas
med en av logaritmering uavhengig metode, en fordel.
STÅLANALYSE VED HJELP AV
GNISTPRØVER -
Copyright by Presse-Photo G. m. b. H.
Et stykke jern eller stål dekkes efter en viss tid med rust,
d. v. s. det forbinder sig med Iuftens surstoff. Det kan op
fattes som en forbrenningsprosess utstrakt i tiden. Den
samme prosess forløper gieblikkelig og med større effekt
hvis fintfordelt jern eller stål forbrenner i luften. På dette
er basert flere fyrverkerier f. eks. stjerneskudd på juletrær
hvor gnister, som spruter til alle sider, er brennende jern
partikler. Dette fenomen var kjent av våre forfedre, som
ved hjelp av en flintsten slog av små ’jernstykker
av et
sterre stålstykke og benyttet gnistdannelsen til å tende
lunten. Langt flere gnister får man i et verksted, hvis man
hvesser stål på en hård smergelskive. Herved utskilles
jernpartiklene i store mengder og forbrenner i en sprutregn
av gnister: |
Opmerksomme iakttagere har funnet ut at formen og
farven av gnistburtene veksler med stålets sammensetning.
Forskjellige stålsorter har forskiellig kulstoffinnhold. De
såkalte legerte stå! har som tilsetning krom, nikkel og andre
metaller. Disse tilsetninger bestemmer gnistfarven, mens
kulstoffinnholdet influerer på den form som gnistenes for-
4 Kopier av originalen i størrelse 300 x 400 mm kan fåes
i Redaksjonen mot innsendelse av kr. 0,75 pr. stk.
Gnistbillede av et Nikkel-Mo!ybdæn-stål. Det minimale kvantum av kul!-
stoff som stålet inneavider ytrer sig ved e 1 neppe merkbar forgrening.
M
greninger antar. De kullpa:tikler, som stålet inneholder,
forbrenner livlig ved äen varme scin utvikler sig og dette
fører til eksplosjoner som forårsaker.forgrening -av gnist
bundten. Da kullstoffet er innesluttet i jernet, og kullstoffet
/kan eksplodere såsnart jernet, sem cmslutter Cet, er for
brent, så kan man i gnistens lysende bane iaktta eksplo
sjonspunkter. Jo mer kullstoff en stålsort inneholder, desto
flere er der av disse punkter. Mens’f. eks. nikkelmolybdæn
-stål ved slipning frembringer et gnistbillede, som i linje
føring minner om tørt gress, viser gnistene en tydelig for
grening ved et kullstoffinnhold av 0,15 pct. Denne forgre
ning tiltar suksessivt. Ved et kullstoffinnhold på 1 pct.
opstår der et gnistbillede med fremhevet forgrening og man
kan da iaktta 3—4 grupper eksplosjonspunkter. .
ES NYRG r AN Säa ;
. s $4%)4 430 ] - . p oca
Inb ta ipa LSar DRE E VRa s na lte te
R söa å P er AeA KS ee tä
: A oRa AN HÅ eäa AREr aäp
AT 2 i o
” . . ora N r trrrra nra ID eMr E LÅ .Mö E
- a x.’!,u’L?z.(J.’;fg;v v KE
E e R NSe l
Na ar ARR A2IA
TRKTR
t FM SL
T d VEa N
EE tSN SAFL SSA .—,,7%;"’:;&:*3’;:;!,z—s’(’.’—.-it ff-"-’?f*;"l*råf’%u’l l
a oa Å
a o ee F ,-.-,».’.;.:_5.’__:1.;,;;——?,*._’(-&"’”h;?’:g,r-,ä’ä,;??.;’e.’v’&#’—i";,;_éa, ASar t D
PRD TR SOr ÅT S a Rrr E UETR ARR R SIG
a A YEE e ee M w’eåi’räzr.—äåf*-r*w.’—i)!ta«-ä*—: Egs
A A A An eaeaAASN H
A E LE E rr K
K] / i N , tl RTrndl a E LEn ÅtaS R
å n Ä
RS KRr EE e’f.’;gr?,:, Prar STE ARRg6a s r M A
A- ALEHE|7Aga t ER ie d 1.i,w»..m;w.g.,;rv-,,. eT A D
Å NS a SRr N A ]g, *-’J"?’z"ff"v _;;.4’1’31*7%"’"’*1!3”%:’?*"-"*’*Å"’.-’.L’ An l Å
: EAP arpo
DÅ ET FAdN d .’.,.r,;.—-."’:.—,.i:
RREKr M,
Å KEU n —3*:,,:_’-:’»:»!’2’63;,*1.—! År_’,é*;—-—’ä;»_g’!.g-,?.’—:.» VEa ÅG
e Æ LA RERPU
A V A åra RR E ÅQ:»,* HÅ t n
ör NER A EE en BAnAaES R a
A RE E a an ne Ft IE ler ed
k, N Ns 20 Ne N A 1:7.’:-1;’-:"!"-’#4?4;5. EET SASra
onT
r R R Ir NL - : A ttt n1 e AN > VjAa aa V
IR Ess Q EET AEALEvrAn
ee a |
: RR e N aen U TIa L E SN UE ESNER a
: vec EE PÖr Rn GE SD PG E A a
E 7 TT N Tar te SNe ( A AeA et PRRD H
öe Ll. D m a FRD "*,’.,-’ Nera
tek] -","’c_’_..’, Prr
2 RÖE N e Ner är N S1 k A Hra eR lhr
Å 2ER 6s A nd FI NNeaS E Va r
A A R ET
r Ne NNarS
RL a Lör
me . D D SS PE KSn »t-’:-!.. ob SVnk Ar
o SN O NENEDD P R V ES
A
R Nt ba LAM SN NJG 4.:.:,;’5’.. Na "),—5_1,._ e
P ee E N tk PP eEE
A LLnE ,
: E ANA iv TG IT VVI QE Ne Fa AE ar
o aGR AN S N 5"f.v;’-:i;-.,l_""”’..,.’:::.,*’Å(’.’_ UEE
gSN
POM g N N>> A L
et An iå & = nm e
SE UO SSS Ne
Br A% ST ne P
AL p A HKr -
å . : Y; åa v r tee ePd lg ” n RE Hnn Å; .
o D MIa IR ka EA n AMr s
% i N UPR Ra 2 . ’.;J’Å__ n ND abö lee eV
£, Ä ASNs%EKEE , AP tör or RT R N
bör an NÅ .",’",’-’ Pa OM p*fk» åa ve Pa skr 2
; EDEMa rAarAAar P T s Øan
, . UTE IEr l AeabFr T ERr T A
A ANa ET gasn bdrrE m
[ , M yt p , tbd - Ra q tET . t . .
m SØ ar tt
V PER NE e U E SEI ata : PP å
RK eA
En ar aAeedWE
E- A D ISSP DÅ Ø ÅTU A ET KE p 4 . 2
+ töne Ctå
r KERE eE S V NeuRV ARAA Fr N ör od .
Vn
tr h ee A EE n SIETE ER N l;-—”,’—t SA Ao DUAga eu N
RE ur a AA AD a A SRS d ee PÅF Øa duA ) MSK e
N AR tanßuvßßE IM a å a E kee E a
D, DID AanEA a RK Ho eSR Raa ee r LLR NBD
år - : i 3Sr N n SN , ar ev ÖVM T ttar e ser ”
$ v ERRAer v e A Pr 3 ; vo 24 i k g ee ;
V e Æ RMY D A RE T ) H ee EE ÖRMa e rta tg Sn
en s N V P da ln M k ra EE TE da TE n AgF EE c
” u N gar emm aek te pA A 9 IDr
nkk p E A aST öAA
- ND N YE O FA % m AM eÅ
A eR
V A HR ILR R E
: E Nera ST A REE e DEG PEE NInR AS a
É A KR oa å BR ØTØTE ] tt HD ne SE A SS
E
b BD + Nar Sä EE öÅ
a R EA RR EE
v a SN er D R en EET
å Nr N
ST ä. - , ie Nsa e? t RT aa
g Növ h öÅ N UODa lN dS ta R SRG :
N . N A ÅD MÅ J ob cbr UI tA
r N e a AN LA 7 SNe N e oa OÅ nRn a
! tMS eer E nsn sAN e Eå en mra
erd POM G hen : e T %Fo in å A eerea N
: id sr F å - oM X . tl $ TP
L N Dr EEE n Fn e enn AN -
Æ SA I e Seb Fr A bDn —Xx å
e 4 t aÖR na V.W n V A rdr 1.1 An p - 3 —— - :
s ; PP EE E A R 34EA A € orar
V Å ; SRSr N - ND DEDa d l Å :
Ved 0,159 o kullinnhold blir forgieaingen synlig.
APREES Ar er ER rn m
PT
a ETA e T e PIR S Rn EE e : Øa
DTMRrAVTR Da Å AHn Sa r t E ies ÖR a Art ra )
R
e NAAA
T V Nar A . Ne MS b
P Mbr B nee e E Vee LE e Hn s A :
siar POTM etK 3 l E AA N Sa t N E a
VR o ted ddra Ar E AE EDE Ear nee R S
TI end ör NDa Vn e: Fr A4 S Å rr
e eE R
BA AM ne ar e E TTR ee A A
B E (TS A E b S e
um | v |/8 A e nd a K 7RE ee YS
p (Ar S N o A MIT AKBE f deAeKLe BÅ t
vn W An a k eaRp/ r TA A AN AS N
D PANT m ’ e V A
TRaTRA Øn e SN S S
PEE Aa q N N 4 ed e eANAerd
ssr AN GE n N
PO EE
g R ÅÅS A dAn aekE T ten ga
R LERS A
BA — ö F J Eaaa er dER n S
FSEE MSE Ps en Å f K )ÅDHER rßenb r EA L ee
2RRD VER EE a E ÅvE FA AG
T E RDa
agerI
ee ) eer A L A rRÖRSN
gr n Rrrd LDr Nra
VE ND g Åan en AASEL rda VR eLE
N A n s n ND le TTEVAE a eI RE
- te NORNG SE R 9 E mV9 [V NDar lMa da t p
aÆæ VÖ Ne SN [ /GM[ lSa Rar na T
a tt
o D An kAA
RE TNOIN PE AV å 1 Ar
FØn APeer tT
Br
J N . KER rn K m en & B SED A N d :
2 R SRR
La a Siir EV A M N AP grd YE j
REAbn KE A E F > en . > an A i FM R
oor g A A m m d < EÅ rr pea e
RE E ya ._x,;( ,1,*.;.-_:_;’_"._-1;__-,;,_ N 13 K LA a N N
RV A edDAr Dm « D Fmnr ar n
rrr tSTE SD ER x’i VRP EE DU A
BMn DT KMU E et Å RS En L— m e u te a a
DEa DUTU E K S DSD ]bn ? SA Rdßa
t
AEE N R Leua pu A N YNS eRN a a
DE YE A
E NDM ÖE VEM S Nap AER gd : a E LAP r
a Kk n 0 A et a RE SLe n r N SO nSA
b PEHa A teeM LLE md AT GeA a N N
A Ret Rrkr a DP
A
RE s o mm < eA
| LPa . SD
ARELL RS a T
ö Na R ERL så AR DEE Åa - S AN
SV Rr R SN T ÖNaANKE VR S - P a
TETETE ER Sa gp E, Tlr AR rn
6 E P EY San L z
PE GR
A Eerr E A T a A R EDE FS S S N s
ör nE
lggd e LTE AN GRMSAEN PE T V e a m ——
AAeean A e t A EE RA b D S A P åEE
Gnisiprove av stål med 0,3"
0 kull.
25. juli 1931 TEKNISK UKEBLAPDU 235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
