Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 13. august 1931 - Statistikk over ulykker ved behandling av sprengstoff, av S. Kristensen - Den nye bybro i Drammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STATISTIKK OVER ULYKKER VED BEHANDLING AV SPRENGSTOFF
Av bestyrer av Engene fabrikker, kaptein i marinen S. Kristensen
I IIdsfarlighetsinspektørens årsberetninger opstilles en
tabell over de i året stedfundne ulykker med sprengstoff
med angivelse av ulykkenes årsaker, forsåvidt den kan
bringes pådet rene. Denne statistikk har sin store interesse.
Inspektørens tabell gir ulykkene i kronologisk orden.
Jeg har for 10-årene 1921—1930 gruppert ulykkene under
forskjellige årsaker, såvidt det efter de’ gitte oplysninger
lar sig gjøre, for å forsøke å finne et billede av hvorledes
de forskjellige årsaker stiller sig i relasjon til samlede antal
ulykker, og om der for nogen grupper kan spores nogen
fremgang. Resultatet av denne gruppering vil fremgå av
hosstående tabell. ;
Det vil av tabellen sees, at de ulykker som skyldes barns
lek med fenghetter og sprengstoff, utgjør nesten halvparten
av samtlige, et i sannhet forferdelig tall. Gjennemsnittlig
skjer hvert år 11 å 12 ulykker, hvorved barn får fingre eller
syn ødelagt. Det turde være en opgave for skolene hvert år
å ofre en time for å holde et inntrengende foredrag om, at
fenghetter og sprengstoff må ikke lekes med med samtidig
oplysning om, hvorledes specielt fenghetter ser ut. .
Ved ~ brending ” av borhul, opboring av gamle borhul
og utkrassning av ladninger, bruk av for korte lunter i
forbindelse med for rask tilbakevenden efter tilsyneladende
forsagere altsammen årsaker som ved påpasselighet ikke
burde forekomme forvoldes 28 %, av samtlige ulykker.
Selve ladearbeidet utgjør en relativ liten procent, og for en
del skyldes her årsaken ladning av sortkrutt med forbudt
redskap. |
Gruppen ~tining av dynamitt” viser en gledelig fremgang.
Mens de fem ferste år av perioden hadde gjennemsnittlig
1,2 ulykke pr. år, har de fem siste år kun 0,2 pr. år. Denne
bedring skyldes i stor utstrekning den i de senere år innførte
,frostfrie” dynamitt, som nu har slåt helt gjennem ved
praktisk talt alle anlegg og gruber.
Gruppen ’,, oprensning efter skytning ” har ca 3% av
samtlige ulykker. Disse ulykker skyldes, at ved skytning av
salver med mange skudd samtidig vil det ved luntetending
neppe vere til å undgå, at et skudd kapper av lunten eller
delvis skjerer av borpipen for et senere skudd, Herved vil
det bli endel sprengstoff, som ikke eksploderer, men
kastes ut i stenmassen. -:Ved oplastning med mekaniske
lasteapparater eller ved senere å passere et pukverk vil sådant
sprengstoff kunne fere til ulykker.
Disse ulykker vil lettere kunde undgåes ved en mere
gjennemført anvendelse av elektrisk tending, når der skal
fyres mange skudd samtidig. Riktig anordnet vil der efter
elektrisk tending praktisk talt aldrig forekomme ueksplode
ret sprengstoff. Denne tendingsmåte er nu så sikker, at det
overalt synes å være en tendens til å gå over til denne.
Der er større gruber og anlegg, som kun benytter denne
tending på grunn av de store fordeler som opnåes med hensyn
til sikkerhet og økonomi. Norsk Sprængstoffindustri utgir
nu en liten brosjyre over elektrisk tending, utarbeidet efter
de nyeste erfaringer på området og prevet ved anlegg her i
landet med glimrende resultater. :
Ved en almindelig anvendelse av elektrisk tending vil
selvfølgelig de ulykker som skyldes feil beregning av luntens
brending tilsvarende reduseres, og faren ved tending av
mange skudd samtidig helt bortfalde. .
bruk og
Ildsfa
År
1921
1922
behandling
Antall
1923
1924
v
T
Q
AQ
8
1925
1926
5
1927
1928
1929
1930
Ulykker under
å
5
6
3
behandling av sprengstoff og tændmidler.
op’satt efter
lighetsinspektørens årsberetninger 1921—1930.
ö lo | 5 å” 8 bn
i =>ä ’ä ’ä. > E m’E
ÆK |E lsr JR
$| = [35 E. 2E | E l. vE 20 e
E 25a
3
A1 2 ls:lasc:5 A lä&lasosA
’23 21,1> 3|1—1Å-1 812—0’4
311291 9241 294452 5121 021 |
311.34|] 11 3 11 6| I| 17| 21 T 9
2928 5| 1111 11 111311
0]5
18 19| 11 214/ 1101 5l 11213
17|17|11
112/2/0)] 80112
2118 31 201 4| 0 40 212
24125| 201 5! 3 0111
102
8
V
T
v
S
&
M
n
231 21 | 1
311 29 | 3
31|.34
| 1
291 28 | 5
18 19
| 1
17| 17
| 1
221 18 | 3
4
6
241 25 | 2
391 41 31| 2
>|
6 6l1
4| 1
4 36
| 33 0124
2| 14
01
2 3
01.
0 4
10 år|
56 | 270| 265 |22 |25 |27
24| 7 |116] 71 o | 28
%av samlede ulykker 8,3 9,5 10,2 9,1 2,6 43,8 2,6 3,4 10,5
Det i bystyremøte 17. desember 1925 nedsatte ,,Arbeids
utvalg for ny bybro i Drammen av 1925” har avgitt sin
innstilling. ;
Utvalget har bestått av: :
Overlæge Lied, formann. Distriktssjef Saxegaard. Ingeniør
Gran. Redaktør Vraa.
Den til enhver tid fungerende ordfører har vært selvskre
vet medlem av arbeidsutvalget, tidligere ordfører, overretts
sakfører Berger har fortsatt i sitt arbeide i utvalget, stads
ingeniør og havnefoged har endelig deltatt i utvalgets
moøter. )
Den engere arbeidskomite har bestått av herrene Lied,
Saxegaard og Gran, og det tekniske sekretærarbeide har
vært utført av avdelingsingeniør Agnæss. Som brokonsulent
har utvalget benyttet ingeniør Hallvard Grytness, Trond
heim, og som geolog Statsbanenes geolog Rosenlund, Oslo.
Endelig har = statsgeolog Holmsen og overingeniør
Kristoffer Olsen avgitt uttalelse om kanalisering av Dram
menselven ovenfor bybroen.
Utvalgets forslag til ny bybro i Drammen resymeres som
følger:
Broen bygges som fast bjelkebro av jern på underbygning
av sten og med beton brobane efter alt. 1c og i endelig
skikkelse over jernbanestasjonen, som altså i fremtiden
-DEN NYE BYBRO I DRAMMEN
ARBEIDSUTVALGETS INNSTILLING
blir lavtliggende som nu. Gateforbindelsene til Grønland
m.v. leses i fremtiden ved en ny gatebro over jernbanen.
Broaksen på Bragernæs føres gjennem skjæringspunktet
mellem torvets midtlinje og kaikanten. På Strømsø føres
aksen over husene nr. 8 og 9 med hjørnet av Central hotel
som fond og med mere enn dobbelt så rummelig åpning
ned mot Strømsø torv som nu.
Broen blir rettlinjet fra Bragernes kai og til landkarret
ved hus nr. 9 på Strømsø torv. :
Vertikaltrassen er i hovedsaken bestemt i og med, at
broen endelig føres over jernbanen. Brorampen på Bragernæs
gis en stigning av 1:19 og på Strømsø av 1:17,5 med broens
horisontale del liggende på kote 8,34. .
Broen får 9 spenn hvorav 6 over elven med største spenn
vidde 34,5 m; den fri høide under broens midtspenn blir
ca, 6,70 som maksimum regnet over O vann.
Brobredden blir 15 m mellem rekkverkene fordelt med
9,0 m på kjorebane og 2 stk. 3,0 m brede fortaug.
Eiendommen Jernbanetorvet nr. 8 erhverves i sin helhet
og utgiftene hermed fordeles på broanlegget, Jernbanega
tens utvidelse og den gjenverende del av eiendommen.
Utgiftene til broanlegget med tilhørende ramper og
gateoparbeidelser på begge elvesider beregnes til kr. 1560 000
hvortil grunn og ulemper. | ;
13. aug. 1931 ; TEKNISK UKEBLAD - : 245
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
