Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 13. august 1931 - Den nye bybro i Drammen - Litt om „stratosfæren“, av Olaf Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den nye bybro i Drammen.
Broen bygget efter reguleringsplanens horisontaltrasé imøte 17. desember 1925 gitte mandat og vil inntrengende
men forøvrig som foran beskrevet beregnes å koste kr.205000 henstille til de kommunale myndigheter snarest å beslutte
mere. oc . f eR - .’’den gamle utidsmessige bybro erstattet med en moderne
Broutvalget anser hermed å ha utført det av bystyret ’ bro.
A ) 5
; Å -d , 1 » oR ”
’ . . ik la ; || - u
er S 4950 | JM A l| v t t
£ e lor nn s | H / H- IE ! åå
3 : [_’. o : . I j -Sr lvasjonsplan f / å d - :
N; : dernkattåtereek Jn—a.-../.,..;., $ ! . | Maolestokt S / å -
r fr ee e 1 R ’ FA TR i / :
.,l1l H , Y : ”
MÅ NE ra SA v H H + , h
S N end m k å H Ö H
N : - " T TT Z ; m T A 7
N . Ne el. ER orar ’ p H : 7; ; mn 1 ea :
er iirevaorir _ ob dr nn H S eOen t eEd HE PRb R t IL
ev Sied PIDIr PE D v i v "I ; ; [ H i Oa ;
— La s FA O Rc sr mon ss S ee S e n m R RSJ nNVv M :>
— -,;-.;:;;4—..- BA LE SEå en e u ASE e e J n TO É
; : IYS DID Arr Ideeer E E / osda os o laa lh /
; . ; ; | : SD eanne Irn enE]RK EKE -
- : | ; Zversnilt over pillar 2093 —— :
å : A H i . ffealestokk Vr —— å
å S Sar p td
e6 ReD
RS | kr
3 s : ä ; | : Säda F . i 1 * i
, A : ; 3e o ” D 2Ja Æ Hl ,
/ . : : t e eSa n t u - ? ; :
; , SN SE e A ARE L e | Ä N
= r LH d T oR a LE . R
. v : ; Oprids : ;
; ; : : Moaleslokk Å
MFnU A e a A É ,
- eer er 2 j - eeer sr nn bör m n : ; .
; : 1 å RER TSST LE RT e—— Å DTT q mn l een
—r -_ s A æ vS F — ’ —.’::——— .’»._ Ne SSSar
_;,.-._ SEMa 0000VTLU
s l X«l Ä
705. Ein mr eTFvnr|- > H nj ha __,_%__i_,___ æ - så R eisr ses
e : tF na m in p n B a n ee s EN, N
s | : ; : ! ee e seer t’:!:_ lt.*o sesa &R : —c"-’- å m! ;
Mem lo a E eA
| ED Xt e R aEe tE vo see A !
. v sr r N > e L en sn KK DEGE
E 19r mr vr oR md | /
£ö
A LBRE
RE rl R O O t ”aaa vr nentnan
er t R OOT ER
Pr; M ; AU EE
ER A R DS EEVER E a e ]
Hlirderog skgningslarhekd
sAcO Shønmy FIM A ÅR Ato , —n e 2 Myeng
LI n +’_*l’
: i te : ør * | N
Den som er vant til å studere litt skyene på himlen
vil sikkert ha lagt merke til, at det svært ofte er slik, at
jo høiere skyen? befinner sig, desto mere utpreget lag
deling viser de. I det øieblikk jeg skriver dette, pågår
ennu den strøm av kold polarluft innover Norge, som
har skaffet oss noen kolde dager: en kraftig snebyge ser
jeg trekker inn over Gråkallen; dens topp tårner sig høit
op, det er åpenbart en kraftig omrøring i den luftmassen
som danner bygen. Men høiere oppe ser jeg gjennem
gløttene at der er et småruklet skylag, rimeligvis i omkring
tre tusen meters høide, som øiensynlig viser grenseflaten
til et høiereliggende luftlag med betydelig roligere forhold.
Dette lille eksempel viser noe som er typisk for beve
gelsene i de nedre lag av atmosfæren: dels kan der foregå
mer eller mindre kraftig omrøring og dels kan der være
tydelig horisontal lagdeling av atmosfæren, hvor der fins
sprang i vind-, temperatur- og fuktighetsforhold, som
frembringer skyer med mer elier mindre utpreget lagstruk
tur. Vi kjenner f.eks. alle slørskyene (cirrostratus),
som
kan bestå av et fint, jevnt hvitaktig slør, som brer, sig over
hele himlen. Det er så tyndt at øinene vil blendes når
man ser på solen gjennem det, og skygger man for solen,
vil man som regel se en ring rundt solen: Disse slørskyer
ligger høit, på vore breddegrader vanligvis i 6 — 8 km høide,
og markerer "undersiden av en varmere og fuktigere luft
strøm. Hvis denne luftstrøm er av tilstrekke lig mektighet
så vil vi efterhvert som grenseflaten senkes over oss,
få se den typiske utvikling av en rekke skyformer, som til
sist gir oss det regnvær, som slørskyene var en forløper for.
Tidligere enn slørskyene vil vi forresten i et slikt tilfelle
se lette fjærskyer, cirrusskyer, trekke over himlen. De er
ennu noget høiere tilværs enn slørskyene, men stort høiere
rekker heller ikke det lag av atmosfæren, som er skue
plassen for vinn og vær. ;
Hvordan er da forholdene ennu høiere tilværs? Det har
den videnskapelige forskning vist ved hjelp av bemannete
balloner, balloner og drager med selvregistrerende instru
menter, pilotballoner og i de siste femti år også ved hjelp
av flyvemaskiner. Inntil professor Picsard foretok sin nu
så berømte opstigning til 16000 meters høide var rekorden
for bemannet friballon 10800 m (Berson og Siring),
og rekordflyvere har vært ennu to tusen meter høiere.
Imidlertid er ’det hittil de frie registrerballoner, som har
gitt mest beskjed om atmosferen over 10 km heide. Disse
gummiballoner fylles med nogen kubikmeter vannstoff,
LITT OM «STRATOSFÆREN».
Av dosent Olaf Devik,
bindes til og slippes. De stiger så, utvider sig eftersom
lufttrykket avtar og revner tilslutt. Fra dette høieste
punkt synker så det selvregistrerende instrument langsomt
ned, bundet til en faldskjerm eller en mindre fyldt ballon.
Hvor høit ballonen når, avhenger bare av gummiens kva
litet. Enkelte registerballoner er nådd til over 30 km høide.
De aerologiske opstigninger har nu vist, at atmosfæren
i det vesentlige er delt i to lag, troposfæren nederst og
stratosferen øverst. Grenseflaten mellem disse danner
en diskontinuitetsflate som er helt sluttet omkring jorden,
Høiden av den er i ekvatorstrøkene i gjennemsnitt 17 km,
og så senker den sig mot polene, hvor høiden er omkring
8 km. Men grenseflaten kan forskyves betydelig i vertikal
retning, det avhenger av de fysiske processer som fore
går både under den og over den, Det underste lag, tropos
sferen, er skueplassen for verets fysikk, og her vil ial
mindelighet temperaturen avta med høiden, men frem
støt av varm og kold luft vil ofte gjennemskjære den
med skilleflater hvor temperatur m. m. viser sprang,
således som vi nevnte innledningsvis. I troposfæren fore
går også den store cirkulasjon mellem ekvator- og pol
strøkene.. :Luftens sammensetning er her (bortsett fra
vanndampen) overalt den samme, takket være den kraf
tige blanding av luftmassene både i horisontal og verti
kal retning. Ganske anderledes er forholdene i strato
sfæren. Som navnet sier, har den en mere jevn lagstruk
tur, temperaturen er nesten konstant i samme vertikale
snitt, med en tendens til å stige igjen med høiden. I stra
tosfæren mangler de vertikale strømninger, dener i sta
bil likevekt, og blandingen i vertikal retning må ha en
tendens til å nerme sig til likevekten ved diffusjon, som
vilde fordele gassene uavhengig av hverandre efter deres
tyngde, så at de tyngstevilde få den mindste vertikale
utstrekning. Imidlertid er der åpenbart også ’andre fak
torer som spiller inn, som.vi senere skaäl omtale. .
For
åfå et begrep om trykkfordelingen vil vi gjengi
noen tal (beregnet av Jeans) som forutsetter. normal
temperatur i troposferen og 55” C i stratosferen (samt
diffusjonslikevekt): ; |
Hoide 500 100 70 -50. 30 20 -10,5 > km
ekk 0.00000039 0,0004 0,024 0,50 10,6 49,4 215 mm
I fig I er gjengitt en skematisk fremstilling av tempera
turforholdene i gjennemsnitt til 16 km høide, langs ’en
h
i
li
d
/
Æ
Å
("’”*-’W.».
246 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
