Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 13. august 1931 - Litt om „stratosfæren“, av Olaf Devik - Teknisk-økonomisk oversikt, av Chr. Ræstad - Dødsfall: August Wahlstrøm - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
he = me?, d.v.s. = h
X imc
Innsettes h = 6,54-10
-:27, m = 1,65- 10- 24 og c = 310!0, så
fåes en bølgelengde X = 1,3.10 -18cm, hvilket ligger så ner
den verdi som beregnes av målingene, 10-!cm, at den
dristige hypotese om strålenes oprinnelse ubetinget må
følges videre, om man enn kan vente at den kanskje
må modifiseres. Intet under, at den gjennemtrengende
stråling i høi grad har egget mange fysikeres fantasi!
En av dem er Piccard, og med sin vellykkede ferd op
i stratosferen har han ikke bare stimulert fysikernes
interesse, men også på en opsiktsvekkende måte fått almen
heten til å forstå at ennu er det meget å utforske oppe i vår
egen jords egen atmosfere, den byr på videnskapelige
opgaver som er vel verd et dristig vågestykke.
TEKNISK-ØKONOMISK
OVERSIKT
over
Norges elektrisitetsforsyning for det borgelige behov.
Elektrisitetsdirekterens oversikt 1928—29.
Der er stort overskudd av disponibel energi. |
Som meddelelse fra Norges Vassdrags- og Elektrisitets
vesen har elektrisitetsdirektøren nu utgitt sin teknisk
økonomiske oversikt over den almindelige elektrisitets
forsyning, for driftsårene 1927—28 og 1928—29 resp.
1928 og 1929. :
Det oplyses at pr. 1. januar 1929 er der i hele millioner
medgått 1033 millioner kroner ’i anleggskapital til elek
trisitetsforsyningen for det borgelige behov og pr. 1. januar
1930 var tallet 1046 mill. kroner. Medtas antatt verdi for
installasjoner for lys, motordrift kokning og opvarmning blir
nedlagt kapital 1. jan. 1929, 1350 millioner kroner og pr.
1. jan 1930, 1372 mill. kroner. ” !
. Der er da medtatt en anslagsvis kapital for de 30800 kW.
som er leiet fra anlegg som er utbygget i storindustrielle
giemed samt ca. 56 mill. kroner nedlagt i Nore kraftanlegg
og Tunhøvdreguleringen (ekskl. renter i byggetiden).
Det viser sig at for tiden er der praktisk talt stilstand
i tilknytningen av nye forsyningsområder og den procent
vise del av befolkningen som har tilknytning til elektri
sitetsforsyningen er i alle de tre siste år 71,0 %.
Stigningen i anvendt kapital skyldes foruten Norean
legget i det vesentligste igangsettelsen av Bergenshalvøens
kommunale kraftselskaps anlegg i. Dale.
Maksimalbelastningens stigning var fra 1929 til 1930
bare 6500 kW. fra 438 500 til 445 000 kW. eller omregnet
pr. innbygger: .
I bygdene fra 0,144 til 0,145 kW.
I byene ’ fra 0,309 til 0,311 kW.
I hele landet fra 0,221 til 0,223 kW.
Man kan altså si, at elektrisitetsforbruket holdes kon
stant dog med svake spor av stigende tendens.
Den disponible energi er derimot steget med 73 600 kW.
fra 524 800 til 598 400 kW. ; !
Med hensyn til økonomien viser oversikten en nedgang
i såvel gjennemsnittsinntekter som gjennemsnittsutgifter,
hvilket skyldes nedsettelse av tariffer eller innførelse av
nye tariffsystemer på den ene side og diskontolettelser
på den annen side.
Man ser også at de kommunale tilskudd til driften er
synkende hvad der vel må tilskrives de midlertidige gjelds
ordninger ved siden av diskontolettelsene.
Skulde man av denne oversikt kunne trekke noen slut
ninger med hensyn til de kommende års elektrisitetsfor
syning, må man vel bygge vesentlig på det faktum, at der
stort sett er tilstede et veldig overskudd på disponibell
energi ca. 150 000 kW. Dette overskudd er vistnok i vesent
lig grad avhengig av vannføringsforholdene men alt i
alt skulde man for østlandsområdet kunne vente en rimelig
overenskomst med hensyn -til Norekraften som i stor ut
strekning ligger ubenyttet. Man kan trygt si, at prisen
på Norekraften må ned, og i forbindelse med en prisnedgang
må ventes en økning av belastningen til fordel for alle
parter — Stat, kommuner og de enkelte kraftkonsumenter.
” Chr. Ræstad.
DØDSFALL
Disponent August Wahlstrøm er død i en alder av
82 år.
Efter sin utdannelse som ingeniør var herr Wahl
* strøm i en rekke år ansatt ved anlegg og drift av
flere svenske og norske sagbruk og sliperier. I 90-
årene blev han teknisk leder og disponent for Høne
foss brug og overtok senere ledelsen av Vittingfos
brug med papirfabrik, til hvilke bedrifter han siden
uten avbrytelse har vert knyttet.
Disponent Wahlstrøm var innen tremasseindustrien
en meget ansett mann og en av de menn som har
satt merkbare spor efter sig i denne industri. :
Den dyktige’ og initiativrike mann var også meget
benyttet i kommunale tillitshverv, ved vassdragregu
leringer, skionn m. fl. Han var livsvarig medlem av
N. I. F. ;
Elskverdig og sympatisk i sin omgang hadde herr
Wahlstrøm gjennem årene vunnet sig mange venner.
PERSONALIA
Overtrafikkinspektør Henrik Diderik Eckhoff Friis
Walter fyller 70 år den 15. dennes. Ingeniør Walter
er født i Bergen og uteksaminert fra bygningslinjen
T. T.L. i 1881. I årene 1881—82 studerte han ved
Technische Hochschule, Hannover, 1884—87 var han
ingenierassistent ved Braunschweigische Landeseisen
bahn, 1887—90 seksjonsingenier ved Schleswig-Holstein
ische Marschbahn. Siden 1890 har han vært ansatt
ved Norges Statsbaner. Overtrafikkinspektør har han
vært siden 1920. Han er ridder av Siam. Kr. 0. 4. kl.
R” Braun. H.. L. O., O.-U. R. K. O.
Ingeniør Walters.dyktighet som ingeniør og hans
charmerende egenskåper som menneske har skaffet
ham mange venner ’Som formann i ,Foreningen til
Drammens bys forskjønnelse og gavn” har han ned
lagt et stort og fruktbringende arbeide.
J. B. H.
Ingeniør Chr. A. Thorne fylte forleden 60 år. Han
fikk sin ingeniørutdannelse i Tyskland. I flere år har
han arbeidet som elektroteknisk konsulent og deltatt
i utbygningen av en rekke kommunale elektrisitets
anlegg og større fabrikkanlegg. -
Ingeniør Thorne var i årene 1907—12 formann
i den departementale komité til utredning av spørsmålet
om elektrisk frerstilling av jern og stål. I årene
1913—25 var han formann i byggekomiteen Mørkfos3s-
Solbergfoss. Han har også deltatt i kommunalt ar
beide — fra 1908—16 var han medlem av Oslo for
mannskap, og ira 1917–26 medlem av bystyret. Fra
1907—19 var ingenior Thorne lzerer ved den militzere
høiskole: K.
Herr Erling Rostrup fra Tønsberg har tatt diplom
eksamen (gut bestanden) på støperilinien ved den tek
niske høiskole i Aachen. .
Han har erholdt Støperiteknisk Forenings praktiske
utdannelsestipendium for støperiingeniører og er derfor
forpliktet til efter sin teoretiske utdannelse å arbeide
praktisk i støperier — vesentlig som former — i to år.
13. aug. 1931 TEKNISK UKEBLAD 249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
