Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 13. august 1931 - Personalia - Teknisk undervisningsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’Støperiingeniør Torolt Krogvig, som fra 1. juli iår F
. Herr Solliegi_har_ %jennem)rår]en.e]skrevet en reozkkle avhand-
er ansatt som støperikonsulent ved Statens Teknologiske
Institutt, er tilstått permisjon for å studere støperi
teknikk i Amerika. C. Sundts legat i Bergen har til
denne reise bevilget ham et stipendium.
Professor K. Heje fylte i juli måned 60 år. Han fikk
’sin utdannelse ved Trondhjems tekniske skole og Den
tekniske heiskole i Zärich. Fra 1895 og årene fremover
arbeidet han ved Norges statsbaner, tilslutt som over
ingeniør. I 1912 overtok Heje professoratet i vei- og
jernbanebygning ved Norges tekniske
.høiskole. Professor
Heje er meget interessert i foreningslivet, i flere år var
han medlem av N. I. F.s representantskap og formann
i denne forenings Trondhjemsavdeling. Ved siden av sin
hovedgjerning som professor fant Heje anledning til å
fungere som høiskolens rektor i årene 1917—20. For
uten alt dette er han formann i den faste Tekniske vold
giftsrett i Trondheim. I tidens løp har professor Heje
skrevet en rekke -utredninger og avgitt uttalelser vedrø
rende jernbane- og veispørsmål. Professor Heje er et
eksempel på menn som utnytter sine kunnskaper, sine
erfaringer og innsikt i samfundets tjeneste. ; L.
Ingeniør Chr. Haneborg fylte for en tid siden 60 år. I
1889 tok han avgangseksamen ved Hortens tekniske skole
og reiste straks til Tyskland, her praktiserte han et par
år ved Beck & Henkel i Cassel. Derefter gjennemgikk
han den tekniske høiskole i Dresden og arbeidet 3 år ved
Carnegis Steel Co. i Pittsburg: Ved sin hjemkomst i 1898
blev Haneborg ansatt som bestyrer av Barkevik.bruk.
En passent kan vi nevne at navnet Barkevik er blitt fore
viget i videnskapen ved at et mineral (jernrik baraltisk
alkolihornslenk) er opkalt efter stedet — barkevikit”.
Fra 1900 drev ing. Haneborg Spilhaug i Urskog for egen
regning. I 1912 overtok han Fosser i Høland efter sin
far og der bor han fremdeles. Ing. Haneborg er meget
interessert i det offentlige liv og er meget benyttet i kommu
nens tjeneste. K.
Ingeniør P
. A. Midelfart tylte i juli måned 70 år. Efterat
ha tatt eksamen ved Trondhjem tekniske skole i 1881,
arbeidet han først som maskinteknisk bestyrer ved Ran
heim cellulosefabrik. Syv år senere forestår han bygningen
av Bamle cellulosefabrik. Årene fra 1889 til 94tilbragte
ing. Midelfart i Tyskland og var her ansatt ved forskjellige
fabrikker. Derfra kommer han tilbake til Norge for å overta
bestyrelsen av Ranheim men hans ophold i landet varer
ikke lenge. I 1896 ser vi ham som direktør for en stor
cellulosefabrikk i Stahlhammer. 12 år efter treffer vi
ing. Midelfart i Youtseno i Finland, hvor han bygger en
cellulosefabrikk og blir dens direkter. Da borgerkrigen
bret ut der, vendte han tilbake til Norge og har siden
vert bosatt her hjemme. Ing. Midelfart er kjent som en
sjelden dyktig fagmann på cellulosefabrikasjonens område.
L.
linger over kjemiske og tekniske emner såvel i innen
landske som i utenlandske tidsskrifter.
Fra starten av ,,Tidsskrift for kjemi og bergvesen” i
1921 har han vært bladets fagredaktør og fra samme tid
Teknisk ukeblads fagmedarbeider i kjemi. . — .
Direktør for Verein Deutscher Ingenieure og redaktør av
Zeitschrift des V. D. I. professor C. Matschoss kan i disse
dager se tilbake på sitt 25 årige fremragende arbeide for for
eningen beste. L.
Overingeniør .Arne Korsbrekke i Nord-Trøndelag fylke
kan se tilbake på 30 års virksomhet i Statens veivesen.
I 1901 blev han nemlig uteksaminert fra Trondhjems tekni
ske skole og fikk straks ansettelse i Statens veivesen.
De første 5 år arbeidet ing. Korsbrekke
på Veidirektørens
kontor, og efter å ha gjennemgått Den tekniske høiskole
iDresden, gikk han påny inn i Statens veivesen, var assi
stent noen år og arbeidet derefter som avdelingsingeniør
ved veivesenet i Sør-Trøndelag. Siden 1920 har han vært
overingeniør for Nord-Trøndelags veivesen. E:
Ingeniør og overlærer ved Oslo tekniske mellemskole
P. A. R. Sollied feiret 1. august 25 års-jubileum som over
lærer. ;
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Norges Tekniske Høiskole.
Sommerintervju med rektor.
Arbeider-Avisen har nylig interviuet rektor professor
Olav Heggstad som gir en del interessante oplysninger
om Høiskolen i pusterummet mellem to skoleår.
Han uttaler således at nogen innskrenkning i antallet
av studerende kan der efter hans mening ikke bli tale
om. — Skibsmodelltanken er sikret 750 000 kr. for
øieblikket men der trenges 1100000. Iår søker Høi
skolen om 250 000 av . Pengelotteriets. overskudd.’ —
Med hensyn til revisjonen av planen for arkitektunder
visningen uttaler rektor at departementet ennu ikke
har tatt noen bestemmelse om den 7-manns-komité
som er foreslått opnevnt for å revidere undervisnings
planen. — Tilslutt uttaler rektor sin tilslutning til tan
ken om at Høiskolens professorer fikk et ,hvileår”
hvert 7. år. Et slikt hvileår vilde ha overordentlig stor
betydning. Professorene kunde derved få anledning til
studier i utlandet. Skolen ligger io slik til at det ikke
akkurat er så meget å se i noenlunde rimelig avstand.
Hvileåret vilde også komme godt med til videnskapelig
arbeide samt arbeide
i praksis. Om man ikke kunde få
gjennemført noen ordning med fast hvileår hvert 7. år,
vilde det være av stor betydning for skolen at profes
sorene kunde få stipendier til utenlandsreiser av og til.
Herr Sollied er født i 1869, student fra 1888, vpl. officer
1889, og kjemiingeniør fra T. T. L. i 1891. Efter å ha
innehatt forskjellige stillinger bl. a. ved Landbrukshøiskolen
blev han i 1906 ansatt som overlærer ved Bergens tekniske
skole, derefter i 1916 overlærer ved Trondheims tekniske
mellemskole og siden 1921 overlærer ved Oslo tekniske
mellemskole. Fra 1918—21 var han direktør for Statens
fettdirektorat. . |
T. R.
Oslo tekniske mellemskole.
Skolen avsluttet årets arbeide med utstilling av tegne
arbeider og eksamensfest 30. juni. -
Skolen har i året hatt 149 faste elever foruten hospi
tanter og medicinske studerende som har utført sitt kje
miske laboratoriearbeide ved skolens kjemilaboratorium.
De faste elever fordeler sig med 43 på avgangsklassene,
61 på første årsklasse og 45 på forkurset. — -
De uteksaminerte elever fordeler sig på fagavdelingene:
Husbygningsavdelingen 3, Elektrotekniske avdeling, sterk
strøm 6, Elektrotekniske avdeling, svakstrøm 5, Kjemi
avdelingen 6, Maskinavdelingen 15, Vann- vei- og brobygn.
avdelingen 4. :
3 elever fikk utmerket godt: Odd Pettersen 1,38 på elek
troteknisk avd., Fredrik Figved 1,38 og «Harald Ludvigsen
1,34 på maskinavdelingen. |
Skolen har iår forsøksvis oprettet fagutvalg for hus
bygningsavdelingen. Utvalget består av murmester Paul
Kristensen, byggeleder Martin Strandli og entreprenør
O. E. Dybvik. : |
I året er skolens varmekraftlaboratorium slått sammen
med Oslo Maskinistskoles laboratorium, hvorved man har
opnådd å få et meget godt hjelpemiddel i undervisningen
for begge skoler. - !
Til det nye skoleår har der meldt.sig så mange aspiranter
at ikke alle kan optas uten at skolens klassetall utvides.
REDAKSJONEN avsluttet 10. august.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
250 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
