Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 17. september 1931 - Kan skib som bygges i utlandet, bli et marked for norske underleverandører? av Georg Vedeler - Fru Anna Paus’ legat, av Bj. B. - Fiskeribedriftens forskningsfond, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAN SKIB SOM BYGGES I UTLANDET, BLI ET MARKED FOR NORSKE
UNDERLEVERANDØRER:?
Av ingeniør Georg Vedeler, m.N.I. F.
Det har så mange ganger — både skriftlig og mundtlig
— vært beklaget at vi ikke har kunnet bygge flere av
våre skib her i Norge. Det er ikke min akt i disse
få linjer å gå neiere inn på. dette problem. Men man
skal ikke lukke ginene for at der er overordentlig mange
vanskeligheter å overvinne: For bygging av større
skib trenges ikke bare et moderne verksted, men man
må også ha stor driftskapital eller anledning til å skaffe
billige lån samt til å ofre penger på en energisk- salgs
organisasjon. : Et stort, moderne verksted er ikke bygget
på én dag og en fast kundekreds heller ikke. En annen
meget viktig betingelse er også at samarbeidetmellem
arbeidere og arbeidsgivere kan bringes over i så ven
skabelige former at streik eller lockout kan ansees for
utelukket, således som de nu synes å være det i det
industridrivende utland. ;
- Man skal heller ikke glemme at mange av de uten
landske skibsbyggerier ikke alltid har spunnet silke
på de norske kontrakter. Den internasionale konkur
ranse på dette felt har i de senere år vært usedvanlig
hård og der har vært tatt mange kontrakter til tap
bringende priser. Resultatet er at overordentlig mange
utenlandske skibsverfter idag har det meget ondt
Som en der står disse ting nær, vil ieg dog tillate
mig å peke på et felt hvor der synes å måtte være meget
å gjøre også for norske verksteder. Ikke fordi jeg
mener å fremkomme med noget nytt, men fordi det ser
ut som om alle chanser ennu ikke er helt utnyttet og
jeg gjerne vil bidra mitt til at så kan skie.
Et moderne skib består io ikke bare av skroget. Der
finnes en himmelsk hærskare av forskiellig slags ma
skineri ombord foruten ankre, kjettinger, lossebommer,
tauverk, livbåter og annet utstyr. Blandt maskinene
finnes der som regel en hel del pumper, der er wincher,
ankerspill, styremaskin o. s. v. På motorskibene er
meget ofte alt hjelpemaskineri elektrisk drevet, så man
møter. elektrisk -.maskineri hvor man går, fra store
Dieseldrevne dynamoer og ned til små lugarvifter. For
uten de egentlige maskiner kan man ha elektriske ovner
i lugarene, elektriske varmtvannsbeholdere for bad og
vasker, kokeplater og komfyr i kabyssen, varmebord
i stersen 0o. s. v. På hvalkokeriene er der hele fabrikk
anlegg for tilberedning av hvalen. på fryseriskibene er
der store kjøleanlegg o. s. v. M ;
Alt dette må kunne leveres av norske verksteder.
På hvalfangerflåten er de norske underleverandører
allerede kommet godt inn med sitt specialmaskineri og
på andre felter kommer de gradvis efter. Men der må
kunne gjores -ennu meget mer, ikke minst på det elek
triske område, hvor vi jo skulde være nokså langt
fremme. Se hvad svenskene, danskene og hollenderne
har bragt det til. ASEA (Sveriges AEG) er en insti
tusion av verdensformat med markeder over hele klo
den, SKF og de Laval likeså. Eller ta Danmark: Hvad
har ikke f. eks. Thrige bragt det til på det elektriske
område eller Sabroe nå frysemaskinenes, for bare å
nevne et par navn. Selv på et område som vifter
er der kiente specialfirmaer både i Sverige og Dan
mark. Svenskene leverer Vi-springmadrasser til skibs
koier. O. s. v. ”
allikevel har det svert ofte hendt at nordmennene ikke
har fått leveransen, til tross for henstillinger fra rede
riets representant til verkstedet om å gi hans lands
menn nreferansen under ellers like vilkår. :
Årsaken kan ofte beskrives som en viss mangel på
forretningsmessig elastisitét eller forhandlingsdyktighet.
Til tross for at vårt eget land er oversvørmmet av
agenter for utenlandske firmaer, forsømmer mange
norske produsenter å ta lere av dette og unnlater å
ansette agenter i det utland hvor de kunde selge sine
varer, i dette tilfelle altså/ved de utenlandske skibs
bygningscentra. Hvad betyr det om man må betale
en agent en procent eller:to i provision hvis man på
den måte kan få bestillingen. Hvis agenten er godt
innarbeidet ved skibsverftet, kan han jo i mange til
feller få oplysninger som er uvurderlige i konkurranse
kampen. p . e
Vil man av specielle grunner ikke ansette en agent
ute, lønner det sig svært ofte for underleverandører å
avlegge skibsverftet en personlig visitt før ordren. er
plasert. Selv dette forsømmes meget ofte. Husk hvad
mange utenlandske verfter skylder norske rederier i
retning av leveranser, de vil nok ta noget hensyn
også til de norske underleverandører hvis disse bare
meldte sig. Hvorfor være så beskjeden å tro at man
ikke kan oparbeide et eksportmarked på et område
som dette?
Selvfølgelig er det ikke alltid lett å selge til et
fremmed land. De som har skibsverftene i sitt eget
land, er som regel lettere stillet. Derfor ser man også
at i de land hvor der er store skibsverfter, er der i
le av disse vokset op en betydelig industri for skibs
mäskineri og skibsutstyr. På den annen side er de
norske rederier meget store avtagere av skib og de
norske underleveranderer må vel kunne dra nogen
fordel av at de er landsmenn av rederne.
Men vil de være med i leken, må de kunne levere
det som forespørslen gijelder, selv om det ikke alltid
stemmer med deres normalutforelse. . Og så skal de ikke
undervurdere den nytte man har av gode sprogkunn
skaper. Det gjelder ikke bare at selve den selger som
vil selge til Tyskland eller England, er perfekt i disse
lands sprog, men sender han f. eks. installatører til
installasion av sitt produkt ombord, må disse installa
tører også kunne gjøre sig forståelig på vedkommende
lands sprog. | :
FRU ANNA. PAUS’ LEGAT
Hvem trenger legatmidler til et spesialarbeide?
- Vi gjør opmerksom på annonsen om at ansøknings
fristen for fru Anna Paus’ legat er forlenget til 15. okto
ber. — Der er sikkert én mengde ingeniører, ikke minst
blandt de helt eller delvis ledige, som arbeider med en
eller annen spesialopgave, hvor et legatbidrag kunne
hielpe på vei. — Benytt derfor nu anledningen og send
inn ansøkning. . - Bj. B.
Rederikonsulenter vil i de fleste tilfeller. når-en spe
cifikasion gieres op, måtte gi verkstedet valget mellem
forskiellige fabrikater av alt det som trenges ombord.
Det går sjelden an å gi et norsk firma enerett til
leveransen, dels fordi en sådan fremgangsmåte vil for
dyre skibene uforholdsmessig og dels fordi rederi og
verft i svert mange tilfeller ikke har erfaring med det
eller de norske produkter som måtte finnes.
FISKERIBEDRIFTENS FORSK
. NINGSFOND
Andragender om bidrag av dette fond ved utdelingen
for 1932 innsendes til Fiskeridirektøren, Bergen, innen
utgangen av september måned d. å. Ifelge fondets statut
ter kan bidrag ydes til videnskapelige undersøkelser av
fisk og fiske- eller fangstprodukter, til praktiske og
videnskapelige forsek på foredling eller utnyttelse av
fisk og fiske- eller fangstprodukter o.s.v. (se N. K. T.
nr. 189). » K.
Personlig har ieg alltid følt mig forvliktet til ihvertfall
å stille de norske fabrikånter på like vilkår med de
andre, så i mine specifikasjoner vil de finnes nevnt.
Og det har gledet mig å se at de i mange tilfelle har
kunnet leveres til/fullt konkurransedyktige priser. Og
264 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
