Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 17. september 1931 - Ny vannverksjef i Oslo - Regulering av Øymarksjøen, Aspern og Ara, av N. T. P. K. - Foreningsefterretninger - Studentersamfundet i Trondhjem, av T. R. - P. F., av I. F. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NY VANNVERKSJEF I OSLO
Formannskapet har i møte den 2. september d. å.
ansatt som vannverksjef efter avdøde ingeniør Jens
Hartvig, ingeniør Ove Owe.
* Ingeniør Owe er 49 år gammel og uteksaminert fra
Trondhjems tekniske læreanstalt, bygningsavdelingen i
1903. Derefter arbeidet han som ingeniør i 12 år i Ar
gentina ved undersokelsesekspedisjioner, sluse- og dam
bygninger ’og ved kanalanlegg. Efter hjemkomsten til
Norge i 1916 var han ansatt et par år i et privat hydro
teknisk byrå og fra 1918 til 1920 ved Bergens vann- og
kloakkvesen. I 1920 blev han avdelingsingenior i vann
og kloakkvesenet i Oslo og efterfulgte i 1927 ingeniør
Hartvig i hans stilling som byggeleder av Oslo kloakk
ombygningsanlegg. Fra 1930 er ingeniør Owe formann
i N. I F. Oslo avdeling> Han er medlem av N. I. F.
representantskap, varamann i N. L F.s hovedstyre- og
varamann i «Teknisk ukeblad»s representantskap. |
Herr Owe medbringer de beste betingelser til den
viktige og krevende stilling som vannverksjef i hoved
staden. Vi tillater oss å ønske ham tillykke.
REGULERING AV ØYMARKSJØEN,
ASPERN OG ARA
VED FREDRIKSHALDS HOVEDVASDRAGS BRUKS
EIERFORENING ’
Efter årelangt arbeide og efter at de store vanskelig
heter, som en sådan regulering i lavlandsdistrikter byr
efter vår nuværende reguleringslovgivning, vil regule
ringsplanen av mai 1926 nu endelig bli gjennemført i den
nærmeste fremtid iår. |
Planen som er utarbeidet av ingeniørene Ragnvald
Bødtker og Aug. Paulsen-Næss, er sluttstenen på en
rekke reguleringer av vassdragets mange sjøer og tjern
like fra denførste store regulering i 1893 av sjøene Sit
ten, Rødenessjøen og Femsjøen.
p e ; V
TRr D : i ; l P eeE
pr GEERA NHR bad PIa SE
eE e : m V
er e : VIEUR OTR E AAer
e 0 er E R
L LR
U(.f) Ae v 51*45".4’« Fo VR »po,i:,.;/u;ij,,åv
RRRNra älea
d AN aU E
e R 2
eLL A LL e
| EE £ . los SERSA
B
— : AP E AR SATETE SA
een AN L 5 BA e ERTIr 0p A AAA S R
1 R
ee åen SRR od T nad AEE SRS e A e ARDE
G
A e S : ; RTDR SRdr SR AREDE E SREARE AS SaA
SED 00 r Ne Ar Id
Ø
BAn eA e _»,....._.A.Pvf.x—:z,- A e
AP 00 LR
gr abar EN T d L
pr
DE SS RRRa Aa n RRR
r2 RRR A O S
e e s la a a e
1 ;,w.».:::f*%" . R|
eL o ARRmRR AOdnra ME E SAL RRR E n TRPPE
IEIsa SR
A
PI I a n . D
d
A e RLn E
PER dsSasnr I SN ÖRAA NEITE
A t å F Par E
- .fi Bnt lv RRR ,;4(—» ne A e - ne
R g .
ar M RR E
A Lt e - A
. T ]
p l A DÖE gä*’«— e ’,’;«;-.<">”sz—.>’:>.<—-=.*%.—»f.äe—::,g
Sssa aaa TI & eND T RRR a RRR 1 SAS e 5 RR EED NSe
RR l R Se eE
SE N Å
A L E
5 r DRVE s F
fr Æ $r SRSAS r e nen E
p0 M p
KRn A R e N a R i d E å
Kaåse . e ; R
ea e AiIRE RER
RE e
Blr å an eMS
Rr S ARR S a dSe g A
Bn sn ea. e i e teE ee EIa R 3
S A R a na F
| "w«(hn å 2
S A Hl et a T eee —n . F
: É i Fad SRRDad
eT gANSSAN DRED rbS - : A
F s : ee l I eSa 1ov - ; S
s L V a gra
p E TRL RRR ’>"»"-*==-==’<"=*="=-=’—$åä– A 2 e
in en e = TETET DRE RRR Å aes r SDRRRR Aee
p 1 p
A Lee PP
p p D T pn
eLa SRR RRR FRP SE m A Rr an
Fn Lee ” R e l o S
H Le : + pr S A
p p p 154
pRG & - FM Erd E N
K & A Ø PTna ;
eA ’ E Bo - E
e 355 o R E Ö an
Vassdraget er da fra nærmest et flomvassdrag bragt
frem til et relativt godt regulert vassdrag, skikket for de
store industrianlegg og elektrisitetsverker for levering
av lys og kraft.
Det anlegg som får relativt størst nytte av disse nye
reguleringer er Halden kommunale elektrisitetsverk
Brekke kraftverk hvor der er installert maskineri for
7200 KW; men hvor nuveerende degnkraft i lavvannstid
bare er 1720 kW. N.T.P
.K..
FORENINGSEFTERRETNINGER
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHEIM feiret im-
matrikuleringen av årets russ med en russefest den
i. september. Relegaten student Sovland var av den
kommunistiske bestyrelse engasjert til å holde talen for
Hoiskolen.
2. september holdt N. T. H. I. den tradisionelle silde
frokost på Studenterhytta og om aftenen var det dame
aften med dans og lettere underholdning.
3. september kl. 8,15 begynte derpå forelesningene.
T. R.
Pl F
.
holdt møte i ~Håndverkeren” den 8. september under
ledelse av formannen, direkter Peter Meinich. Motet
var, efter hvad formannen oplyste, ekstraordinært ar
rangert som et ledd i arkitektpropagandaen for bedre
byggeskikk.
Aftenens foredragsholder var generalsekretær Chr.
Gierløff der i et spirituelt foredrag talte om ,,.Den nye
by”. Han omtalte herunder inngående Cicignons plan
tor Trondheim, en plan som i disse dager feirer sitt
250-års jubileum, idet den blev stadfestet efter Trond
hjems brand av Christian V den 10..sept. 1681. Trond
heim er av de ,,passeligste” byer i verden, skjøn, midt
i en mektig natur. ,De lyse netters hovedstad”. Her
passet godt Munchs ord: ,,Det at bygge efter behovet,
er at bygge i skjønhet”.
For byplanutviklingen er mange årsaker medvirkende;
ikke minst den almenpsykologiske frykten, for den ver
densomspennende pest og den mere /lokale brand. Pesten
i London 1681 var således en av årsakene til at Trond
heim blev bygget så storstilet op igien. Op gjennem
tidene har der hersket megen vilkårlighet i byplan
kunsten, megen tilsidesettelse av lover og forskrifter;
til tross for at fremragende arkitekter giennem- tidene
har vist den rette vei. Ferst under Christian V blev den
romerske sjakkbrett-byplan forlatt. Cicignons skjeve
kors i Trondheim (Kongens gate—Munkegaten) var en
genial knesettelse av det nye prinsipp, og skaffet en
byplan som i den forlepne tid fullt ut har vist å svare
til forutsetningene. Under omtalen av den aktuelle by
citerte foredragsholderen Platons ord om at en by ikke
bør være større enn at den/danner en organisk enhet,
ikke større enn at dens styre til enhver tid har oversikt
og kan optre overalt. Atter var på Platons tid en by på
300 000, en «storby som lå på landet», hvor byens barn
lett kunde komme ut i den omgivende natur.
- Den ideale nutidsby bør efter foredragsholderens
mening ikke ha mere enn 30—50 tusen innbyggere.: Det
viser sig at administrasjonsomkostningene pr. hode sti
ger voldsomt med sterrelsen. London således 63 sh. pr.
hode, Manchester bare 48 sh. Også i sin størrelse er
Trondheim ideell, hvad der skyldes såvel den gode
generalplan med «drabantbyer» i omegnen, som den
forutseende iordbruks- og tomtepolitikk.
Vårt byplanproblem av idag er imidlertid å få de
mange bymessig bebyggede strøk inn under bygnings
og reguleringslov. Her møtes motstand i herredsstyrer
og annen myndighet, og bygningslovgivningen selv
mangler i høi grad den fagtekniske innvirken, noget
der i det lange løp får voldsomme følger. Våre norske
byer på 500—5000 mennesker kan bli idealbyer hvis de
får sin fagmessige byplanregulering; men uten denne
vokser de vilt og planløst, til skade for: alle tider. «Vår
arkitektstand har sikkert Cicignoner; men vi mangler
vår Christian Qvint». |
17. september 1931 TEKNISK UKEBLAD 265
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
