Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Omkring Oslo nye rådhus, av Hans Backer Fürst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
ooc DEN POLYTEKNISKE FORENING –
78. ARGANG Ansvarshavende under redaktør LANGES fravær: 22, SEPTEMBER 1931
Ingenior LUDV. EKLOE M.N.I.F
. og P
.F
,
INNH 0 LD : VELRL MAE HRML EET F aVT S AAa AT VE EUU RUa320 AT I00
Omkring Oslo nye rådhus. Vår vannkraft og dens lovgivning. Michael Faradav. - Faradayliubileet. Oslo nye rådhus. Internasjonal
belysningskongress. Verdenskraftkonferansen. ~Teknisk ukeblad’s nye omslagsside, Oslo arkitektforening. ~De norslge ingeniørers sprog
kunnskaper". Absolutt alkohol. Faglige meddelelser. Teknisk ukerevy. Personalia. Foreningsefterretninger. Litteratur. Sveise
: kursus for arbeidsledere. Rettelser. . : ;
nunÄÄnÄ ÄnÄ um LEREERERDT ERLL ER AEE EETEERR UELE DEEERUTERI DERRT A umnÄ uaÄ uuNuÄÄÄAÄIÅu uÄÄÄÄÄn
Rådhustanken har ligget latent hos de fleste ledende
bymenn gjennem tidene. På byens beste tomt, helst
kneisende på en knaus, eller hvis terrénget var flatt,
strebende himmelhgit mot skyene, har rådhuset ligget i
byene fra den tid, da byen begynte å fele sig som et
individ, som et selvstendig avgrenset samfund, som
styrte sig selv og ikke hadde nogen annen over sig.
Berømte rådhus finnes der nok av i Europa, selv om de
ikke alle kalleå ved dette navn. Vi har.rådhuset på
Grand Place i Bryssel, denne verdensberømte plass for
borgernés bygninger, hvor de uensa_rtede stilarter ’gotikk
’og barokk på en mesterlig måte er bragt til å harmonere.
Vi har det like kjente Dogepalass ved Piazzetan i Vene
dig, denne overordentlig praktfulle bygning med den ufor
lignelige utsikt over Canale Grande med biblioteks
bygningen og kirken della Salute i bakgrunnen. ;
Også her i Norden har vi i våre naboland festlige_,
prakttulle og arkitektonisk overorden—tlig verdifulle råd
hus, Stockholms stadshus, kraftig, gigantisk, beregnet på
fiernvirkning, vakkert i -detalier og i sin helhet, roman
ti’skr og muligens en smule søtladent av og til i sin ut
formning for vår teknisk innstillede tid. Københavns
rådhus på rådhusplassen, ombrust og ombølget av hver
dagens iltre trafikk, liggende midt i hovedstadens hjerte
og bygget av hele Danmark, av danskg materialer og
dekorert av danske kunstnere. Ja, selv mindre byer i
våre -:naboland har lenge hatt rådhus, således husker vi
det lille, mörsomme rådhnse’t i Borgå, Finnland, fra 1700-
tallet. ; !
* Her i Oslo har vi også hatt rådhus før dette store,
nye som nu skal bygges. Således ser vi at Raadstuen
nevnes 26. juni 1562, men dens beliggerhet er ikke da
kjent. At den har eksistert i det gamle Oslo fer dette
årstall vet vi, idet en gammel dom, avsagt på Oslo råd
hus dømmer Hovedøens munker til å overlate en bonde,
an på Romerrike, en kvern mot årlig avgift. Og i 1596
fikk borgermester Erik Olufssøn og rådmennene Michel
Fartin og Niels Christenssøn lov til å oprette og drive
«en aaben Vinkjælder under den nye Raadstue». ’ Her
kunde også reisende ta inn. |
De gamle gårder i Christiania var ganske flott ut
styrt med gavler og spir og de hadde overordentlig
OMKRING OSLO NYE RADHUS
bratte tak tekket med rod taksten, «for at gnistene skal
glide av dem». De hadde også fremspringe_ndé gesimser.
Den nu forholdsvis beskjedne «Teknikken» vis å vis
det gamle garnisonssykehuset var tidligere byens stase
lige rådhus og beerer innskriften anno 1641. Både denne
bygning og garnisonssykehuset er opført av srnale, gule
og rede teglsten som tiden har farvet grå. Det gamle
rådhus er bygget av dansken forhenværende borger
mester i Aalborg Lauritz Hanssøn.
De gamlé bygninger i Oslo og Christiania som rum
met rådstuen var ingen praktbygninger; men vi må
erindre at ennu så sent som i 1841, da arbeidet med
opførelsen av landets universitet begynte, hadde hoved
staden bare 20000 innbyggere omtrent, hertil kom så
forstedene med ca. 5000 sijeler. .
Selve rådhussaken og det store og bevisste arbeide
for rådhusets reisning i Piperviken skal ikke her berøres.
Nevnes. bør dog den nu avdøde reguleringssjef Torp i
Oslo som vel i grunnen er den som først av alle: grep
den tanke å legge rådhuset fritt ut mot sjøen her i det
skibsinteresserte Oslo. s
Hvad opnår nu byen ved disse store ofre som byg
ningen av dette gigantiske hus medfører? Rådhuset er
byens brennpunkt, for dagens arbeide som til de store
stunders fest. Her skal byens borgere styre sin egen
by og bestemme fremtiden for dens innvånere. Her skal
alle byens embedsmenn og etater samles på ett sted,
ikke som nu være spredt tilfeldig over byens arealer.
Bykommunen skal bo i eget hus og dette hus skal være
byens stolteste, slik at alle som går på gatene omkring
rådhuset skal føle sig hedret over a bo i denne by med
en slik storstilet bygning som midtpunkt og som deres
egen. | ; ; ;
Og rent utadtil ved representasjoner overfor frem
mede, betydelige giester, byens gjest’er, er det av over
ordentlig betydning for-byens prestige at den kan be
verte dem på en verdig og for borgerne passende måte.
Hvad har ikke Oslo tidligere måttet gripe til ved slike
anledninger? Det gamle lokale på Grev Wedels Plass,
Akershus slott, hvor man ikke engang får lov til å røke,
Frognerseteren og lignende. Byen har vært husvill når
den skulde beverte sine gjester standsmessig.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
