Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Vår vannkraft og dens lovgivning, av B. Stuevold-Hansen - Michael Faraday, av C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vært forunderlig lite påaktet herhiemme. ”Men vi må
akte på det nu, og ordne det, ieg- hadde nærsagt civi
lisert, hvis vi vil være med å sikre oss at der blir sund
ryggrad i de veldige økonomiske opbygninger det her
er tale om.
Jeg kan ikke slutte uten å nevne også de mangler
konsesjonslovene lider under når det gielder virkelig
håndhevelse av deres forskrifter når det passer nogen
å trosse disse. : .
Dette ligger tilsynelatende i en annen linie enn det jeg
før har fremhevet. Men bare tilsynelatende. For ingen
er tient med at det som påbydes efter lov mangler lovens
midler til å fremtvinges. Og i så henseende er våre kon
sesjonslover skrepeligere enn de fleste aner. Det har da
også tildels hatt eiendommelige følger. Og dette må
MICHAEL
Den 29. august var det 100 år siden den engelske
kjemiker og fysiker Michael Faraday giorde sin i sann
het epokegjorende opdagelse av den elektromagnetiske
induksjon, en opdagelse som ikke bare var av den aller
største videnskapelige betydning, men som også
i sine
praktiske folger har grepet dypt inn i kulturens historie,
og som danner grunnlaget for nutidens elektroteknikk.
Michael Faraday blev født den 22. september 1791 i
Newington, Surrey, en landsby som nu er opslukt av
London. Hans far var smed, og han fikk ingen ordentlig
skoleutdannelse. Tolv år gammel fikk han plass hos en
bokhandler i London som visergutt, og senere gikk han
i bokbinderlære. Hans interesse for fysikk og kjemi blev
tidlig vakt, han leste alt hvad han kunde overkomme,
og utførte selv endel kjiemiske eksperimenter. Han ar
beidet som bokbinder til 1813 da han ved kjemikeren
Davys hielp fikk en stilling som assistent i laboratoriet
ved det engelske videnskapelige selskap, Royal Institu
tion. I 1825 blev han direkter for laboratoriet og i 1833
blev han professor i kjemi ved instituttet uten plikt til
å holde forelesninger. o
Faradays første arbeider var i kjemien, og fulgte de
baner som Davy hadde opstukket. De blev dog snart
overskygget av hans elektriske opdagelser. I 1820 hadde
Ørsted funnet at en magnetnål påvirkes av den elektriske
strøm, en opdagelse som gjorde et dypt inntrykk på
Faraday, og i de følgende år arbeidet han på problemet
å frembringe elektrisitet ved mågnetisme. |
Den 29. august 1831 fikk han de ferste bevis for at en
elektrisk strøm i en krets kan indusere -en strøm i en
endres. Det som er gjeldende lov skal ha lovens fulle
styrke. Alvor og fasthet mot dem som bryter loven. De
velvilligste. konsesjonslover må sørge derfor, og hos oss
mangler der her meget på klarhet. |
Jeg håper at jeg har formådd å forklare hvorfor efter
min mening våre konsesjonslover og deres gjennem
igrelse er blitt som det er.
.
Videre at det utgangspunkt som skapte dette er vesent
lig forrykket. : å ;
Endelig at det nu er på tide å erkjenne dette, og ut
fra tidens virkelige forhold å reise et målbevisst arbeide
for i konkurransen å utnytte den rikdom vi enda har i
våre vannkraftkilder, — og til det formål også foreta
de endringer i våre konsesionslover som gier disse til
et hendigere redskap for dette arbeide.
FARADAY
annen strømkrets, og i løpet av 9 dages eksperimentering
kom han til full klarhet over fenomenet. Resultatene av
disse undersøkelser blev fremlagt for Royal Institution
24. nov. 1831. .
I de følgende år utviklet Faraday sin opdagelse videre.
, Han konstruerte bl. a. et apparat, hvor der ved rotasion
av ledere mellem faste magnetpoler blev frembragt elek
trisk strom. Det var den første elektriske generator.
Faraday påviste videre at en indusert elektrisk strøm
ikke var vesensforskiellig fra en elektrisk strøm ’frem
bragt på annen måte. Disse forsøk førte han inn på elek
trolysen, og han opstillet de to kiente fundamentale
lover for denne 1833—34. De betegnelser som ennu bru
kes for dette fenomen som elektrolyt, anode, kathode,
ioner o.s.v. skyldes Faraday. I 1837 påviste han at en
kondensator betående av to koncentriske kuleskall op
tok forskjellige ladninger for å få samme spenning
avhengig av det stoff som fylte rummet mellem kulene.
og han definerte dielektrisitetskonstanten.
-Denne periode med store elektriske opdagelser, som
varte i 10 år fra 1831 til 1841, uttømte fullstendig Fara
days krefter, og det var først i 1845 at han kunde
fortsette sitt verk. I dette år gjorde han den store viden
skapelige opdagelse at lysets polarisasjonsplan dreies
under innflytelse av en magnet. Samme år opdaget han
diamagnetismen. Han fant en rekke av stoffer, som når
de i stavform blev anbragt mellem polene på en kraitig
magnet, ikke som ijernet stillet sig inn i retning av for
bindelseslinien mellem polene, men loddrett på denne.
I 1851 sammenfattet Faraday i et arbeide de ’anskuel
ser om de magnetiske kraftlinier, Som hadde ledet ham
under hans eksperimentelle forskning, og som hadde ført
til hans opdagelser. Det gjaldt her begreper, som er
bundet til og fastlagt ved rumlige forestillingér. For
hans samtid var hans betraktninger vanskelig å forstå,
og forst da de av hans landsmann Maxwell blev overført
i matematisk formsprog, blev de tilgiengelige for viden
skapen. :
På grunn av de store åndelige anstrengelser som
Faraday hadde underkastet sig, inntrådte stadig. hyp
pigere perioder hvor han måtte søke hel hvile. Han frasa
sig det ene gjøremål efter det annet, og nedla i 1861 sitt
professorat. Dog forblev han knyttet til Royal Insti
tution.
Faraday var autodidakt, og kanskie nettop i denne
omstendighet at han ikke tilhørte nogen videnskapelig
skole, ligger årsaken til den dype originalitet og mang
foldighet som karakteriserer hans videnskapelige arbei
der, og som gjør ham til en enestående skikkelse i viden
skapens historie. Han traktet ikke efter nogen social
posisjon eller sokte å berike sig, men samlet all sin energi
omksitt arbeide i videnskapens tieneste, like til kreftene
sviktet. : i
Menneskelig sett var Faradav en overordentig har
monisk personlighet, som vant aålle som kom i berøring
med ham ved sitt enkle, elskverdige og fordringsløse
vesen. Faraday døde 25 aug. 1867, og blev efter eget
ønske begravd i all enkelhet. C: B. B.
ee eee ee A RE,
går RO
ER SSPEEadt RR Ear AR EeSISM od S
ll D d G PER DE A SEa a STRE A EEaranE adNSed
kF AEr g oIa aap ET RT TGE TR eRRd EAUET d ll
ee ED Ar n S TE AEE An
SET er
S E SE jra SN V a e
R ar
eee e Ar V
SEE N E E A o ra A ARRr äa SEEL a S
B I |e MFa
Br et E A pn AT 2V en EE
N AEEITgrnnßß EE T AT
E A R t T t E — eeE e t
K p e P ASE A
era r nEa ARE Sa sFeLinie tt
r E
ra ga te T
. T å p a
VTV Er R : R
i A v 22 — RRU K rad
S ; D
. eEE
Ee e
T
e
v nT F S l o R A gad Sa SRÅa t R SA Lad
A E E E
U e
H ; p E EE
pE U E
B e n esa TR eIR
E T Ø ER SN R RRRP Sar M g E
: A M a SAS å å E Ö a RE ES
oE dr RrER r d tddaaar Ed ses AS å R) E aRT R
MV ENEE SSUE RR Hl 0e n dda Er SN TIRSPa ä SR a
EE VS ån Æ e
00 u A R S AA
el 0 4
vi SE kar å e * ; JTU RR SRN e)
RE A ElÅ IIa : AN — er dra RTT ier GE
a ee v EE s SE ASS apra
aFØSes
SØ a AER E e aT a
e > t v S AE a e RT tSEER
SN GEn bRoAN SeNA
FRD d E A E pn N £ L ett Å
R tTR
R R R A aSAS e AN T EET V LE
SPI
20 RS E ee DT A L DG O E
%m mSP eTR E n LE oR PER TRVE
SS a
mr 460 A dr a vå dd Ar STRE SA
11 EE R AA L RET In V sIDR EET e
PEE e: Rn ASI d A br RM
een ea ed å D er RE VTT ti tea M
an R R A A n
e e
ae
e anAmo BS TTå MØ E FSA Lr e R)L e
RE A STE s ATIRVI AE — RESV KE ER v
276 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
