Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Vår vannkraft og dens lovgivning, av B. Stuevold-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men efter min mening kleber der avgjørende feil ved
våre nuværende avgiitsregler. ; !
Loven bør utrykkelig foreskrive hvad der er avgiftens
hensikt eller hvortil den skal anvendes.
Der er om reguleringsavgiften til staten sagt at den
skal «oplegges til et for det hele land felles fond efter
nærmere bestemmelse av.Stortinget». Stortinget har
ingen sådan bestemmelse fattet. Og for de øvrige av
gifter til staten eller for avgiftene til kommunene finnes
ingen regel om hensikt eller anvendelse. |
For det første skaper dette usikkerhet hos dem som
skal fastsette avgiftene. For det annet har det ledet til
åt innbetalte avgifter i stor utstrekning er anvendt til
dekning av utgifter som ellers skal dekkes av skatter.
Avgiftene til staten er nok i behold enda og de oplagte
avgifter skal nu samlet andra til ca. 3800 000 kroner.
Men ingen har nogen visshet for hvor de til slutt kom
mer til å havne. A i
Og hvad kommuneavgiftene angår er de i vesentlig
grad de senereår direkte tatt til inntekt i de ordinære
kommunebudgetter. De er helt og usmykket blitt ordi
nære fiskale avgifter. ; -
Dette er absolutt forkastelig og det må ikke fortsette,
dersom man alvorlig vil gjøre noget ut av tanken om
åt de norske vannkraftkilder også skal være rikdoms
kilder for landet og ikke helt skattes til døde. :
Jeg har før nevnt hvorledes vår ordinære beskatning
virker på utnyttelsen av vår vannkraft. I tillegg dertil
også å pålegge den der nytter norsk vannkraft en dulgt
skatt giennem avgifter er helt meningslost. E
Avgifter på kraft utvunnet av norske vannfall skal
fornuftmessig anvendes til dekning av skade og tap som
vassdragenes regulering og fallenes utbygning påfører
de eldre bestående verdier og næringer og som ikke
ellers er dekket ved erstatninger — og til sikkerhetsfond
helst for det hele land for mest mulig å møte de øko
nomiske vanskeligheter for stat og kommune som opstår
når store bedrifter basert på vannkraftutnyttelse må inn
skrenke eller stanse. : : k
Dette er der tanke og mening i. Dette vil alle forstå.
Ozg det er overensstemmende med avgiftsordning i andre
länd, i. eks. Sverige. o e Ør
Den nuværende ordning har den umiddelbare følge å
svekke norske kraftkilder i konkurransen med utenland
ske, og. den har såvisst ikke formådd å demme den
minste flis for den kommunaløkonomiske skadeflom som
nu herier oss. Her må forandring til.
D. Et konsesjonsspørsmål som teoretisk har spillet
betydelig rolle hos oss er plikten til å avstå kraft til
stät og kommuner. . : å
Kraftavståelse pålegges i nær sagt alle konsesjoner
som har nogetsomhelst
med vannfall eller med elektrisk
kraft av vannfall å gjøre. Og det har vært ansett som
en meget verdifull bestemmelse for den almindelige elek
trisitetsforsvning. . ;
I virkeligheten kan man næsten si/at reglene om kon
sesionsmessig kraftavståelse har veert uten enhver di
rekte betydning for denne elektrisitetsforsyning. Reg
lene er på det nærmeste uanvendbare utenfor papiret.
De har dog hatt og har tildels ofte stor indirekte betyd
ning. De skaper uvisshet og holder ofte viktige økono
miske spørsmål flytende i årevis. De nedsetter dermed
ikke sjelden betraktelig norsk vannkrafts verdi i kon
kurranse. *
’ Det haår vært hevdet at ethvert konsesijonsvilkår om
kraftavståelse bør sløifes. Jeg er ikke enig i dette. Der
må være adgang til å betinge kraftavståelse i almen
nyttig øiemed. Men reglene derfor må helt omdannes,
så der blir faste bestemmelser’å folge med oversiktlige
okonomiske folger, som innen rimelig tid lar sig beregne
av alle interesserte. . ;
E. Som konsesjonsvilkår fastsettes også en rekke
fonds. Vi har fiskefondet til beskyttelse for vedkom
mende vassdrags fiskeri, jordfondet til foranstaltnin
ger for jord- og skogbruksneeringen i distriktet fattig
fond og anleggstond til hjelp ved de berørte kommuners
ekstraordinære forsorgsutgifter under anlegg og drift
av nye virksomheter som opstår omkring norske kraft
kilder eller på grunn av dem. Vi har endelig sikkerhets-
fond til garanti for konsesionsvilkårs opfyllelse. Om
disse regler er særlig å si at de burde omordnes og for
enkles i adskillig utstrekning. Deres hensikt er gjen
nemgående rimelig. Men utformningen er tildels uklar
og undertiden uheldig. ;
Jeg nevner igrunnen seerskilt disse fondsbestemmelser
fordi det som passerte da det ene av dem anleggs
fondet - blev til under drøitelse
i Stortinget av er
hvervsloven i 1917 gir et særlig karakteristisk streif
over forskjellen mellem det vi trodde da konsesjons
lovene skaptes og det som skjedde.
Der blev reist en veldig politisk strid om hvorledes
overskuddet av anleggsfondene skulde benyttes. — det,
som var igjen når fondene hadde: dekket vedkommende
kommuners ekstrautgifter til nodlidende anleggsarbeidere.
Et parti — høire — vilde at overskuddet skulde tilbake
betales konsesjonæren — et annet — venstre og social
ister — at overskuddet skulde gå inn i et fellesfond for
det hele land til sikring for kommuner og også «til andre
formål, til beste for arbeiderne» — således som loven
nu lyder. . Våre storste politiske navn på den tid var i
ilden og der blev talt med krait og sterk overbevisning.
Det er åpenbart at man regnet med veldige summer som
kunde få vesentlig vekt for landets økonomi. Og det
som skjedde! Idag — 14 år efter — er der ikke nogen
gang kommet et eneste øre inn i dette fond! Det er
næsten et vemodig eksempel. Men det er et lærerikt og
krevende eksempel för den som vil at disse ting skal
bygge på det virkelige liv — på realiteter.
Jeg skal ikke her gå nærmere inn på konsesjons
vilkårene. ;
Og om konsesjonslovenes bestemmelser forøvrig skal
ieg innskrenke mig til et par ganske spredte bemerk
ninger.
Først må ieg nevne forkjøpsretten. Erhvervsloven har
et helt system av regler herom — med forkijøpsrett i
forskiellig prioritet for stat og for de forskiellige arter
av kommuner. |
Disse regler har til idag ikke vist sig å ha vært til
nytte for nogen. Derimot står de ofte som en hemsko
for erhverv og utnyttelse, skaper uvisshet, forsinkelse
og fordyrelse. Med den ekspropriasionsrett både stat og
kommuner nu er tillagt både til übyggede og byggede
vannfall ber det alvorlig overveies om ikke ophevelse
eller ialfall vesentlig forenkling av disse regler er nyttig
ogønskelig. - !
Dernæst
må jeg nevne at der under -visse vilkår bør
tillegges en vannfallseier ekspropriasjonsrett
også utover
reguleringsøiemed. |
En vannfallseier som har brukbare vannrettigheter eller
representerer den vesentlige del av rettigheter til et
vannfall eller et vannfallskompleks bør ha en begrenset
adgang til å ekspropriere både andre vannfallsrettigheter
som rasijonelt bør utnyttes sammen med hans egne, og
rettigheter til kraftstasjonstomt, rergate, ledning av
vahn o.s.v. Det er utvilsomt at en sådan adgang ofte i
vesentlig grad vil kunne gjøre et vannfall her i landet
verdifullere og øke dets konkurransedyktishet. Og det
er åpenbart også statsøkonomisk riktig ved lov å gjøre
det mulig å komme frem hvor kanskje ellers vrangvilje
eller spekulasionslyst stanser hvad der økonomisk og
teknisk er den riktige ordning.
Endelig tenker jeg på panthavernes de finansieren
des rettigheter i forhold til konsederte vannfall m: v.
De er idag i virkeligheten høist skrøpelige. I erhvervs
lovens 8 2 i. f. finnes en bestemmelse som tilsier pant
haver forhåndskonsesjon under visse vilkår. Denne lov
bestemmelse er übrukbar og har ingen nevneverdig an
vendelse kunnet få
i praksis. ; ; ) e
For utnyttelse av våre vannfall på sund og fast oko
nomisk basis er det helt nødvendig at der her blir en
endring, som skaper trygghet lengst mulig også for dem
som skal finansiere våre utbygninger. Ingen er tient
med noget annet. Allerminst staten og de almene hen
syn. Det må ikke være jobb og blank chanse å låne ut
penger til norsk vannfallsutbygning. Som panter må de
norske utbyggede vannfall ikke være 4de og 5te-rangs
objekter — men åpne, greie, gode 1ste klasses som de i
sig selv er det som kraftkilder. Denne side av saken har
22. september 1931 TEKNISK UKEBLAD 275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
