Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 26. september 1931 - Arkitekter, av Hans Backer Fürst - Nordlandsbanen, av T. R. - Fra vår Trondheimsredaksjon, av T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og sjel så de danner en bok, en fortelling, så de gir ut
trykk for en idé, som huskes, som gior inntrykk, som
har mere å gi enn de skrevne ord og setninger alene. .
Slik også med tegningen. Streker er lett å sette sam
men, de kan danne hus, de kan danne planer, innrednin
ger, trapper, men er de riktige disse streker? Står de
der, hvor de ene og alene står, hvis planene skal være
gode, økonomiske, billige i drift, brukbare, vakre, kunst
neriske, skjønne og naturlige? Det er her, arkitekten
burde ha et ord med i laget, han som har viet sitt liv
til disse strekers’ riktige opsetning, han som kjemper iI
sitt ansikts sved for å få lov til — mot et ringe hono
rar — å lage disse streker og sette de ord og setninger
sammen som danner grunnlaget for et almindelig hus’
opførelse.
Det er derfor han nu slår på trommen for sig selv, det
er derfor han har fylt alle Oslos utstillingssaler med
tegninger og modeller, det er derfor han har fått pressen
med sig så den holder arkitektkonkurranser og åpner
sine spalter med rund og vennlig hånd for trommesla
geren.
Og trommeslageren er hedret og takknemlig, rørt over
p(ublikums gode holdning og imetekommende interesse,
over pressens åpne. armer og gavmilde spalteplass.
Men — verden og menneskene, de lever i nuet og glem
mer, glemmer! Når trommeslagerens siste hvirvel er
dødd hen i publikums ører og tanker, hvad så?
«Vi møtes ved næste korsvei», sier knappestøperen.
Men det kan være lenge mellem korsveiene, og standen
skal leve og ikke dø i mellemtiden. Trommeslageren og
alle hans feller håper vi skal stadig møtes og stadig bli
bedre og bedre kjente og.at vi skal lære å akte og ha
respekt for hverandre.
Det er umulig å være enig med dikteren, når han
patetisk sier at den er sterkest som står. alene. Arki
tektene trenger ialfall mest mulig publikum, de trenger
liv, rørelse og mennesker omkring sig. Det ser også ut
til at arkitektene i de neste fem og tyve år skal bli
mere benyttet og få lov til å tegne sine streker i en langt
større grad enn i fordums svunne dager. Og det er de
takknemlig for. En ting er nemlig sikkert. Dovne er
arkitektene ikke. De gnistrer tvert imot av energi og
liv og vil ta fatt med begge hender, bare nogen vil
komme til dem med opgavene. |
Hans Backer Fiirst.
NORDLANDSBANEN
SUNNAN—GRONGBANENS OFFCIELLE ÅPNING
TØMMERÅSTUNNELLENS GJENNEMSLAG
Fra dagspressen refererer vi folgende:
Overleveringen fant sted 10. september, idet banestrek
ningen da ferst blev befart av representanter for anleg
get på den ene side og den fremtidige administrasion på
den annen side. For anlegget var bl. a. overing. Hoel
feldt Lund tilstede samt avdelingsing. Vik, for admini
strasjonen distriktsjef Ruud, Trondheim. Efter befarin
gen fant overtagelsen sted på Grong stasjon om efter
middagen. !
Giennemslaget av Tømmeråstunnellen fant sted om
aftenen mellem klokken halv 9 og halv 10 i overvær av
overingeniør Hoelfeldt Lund, anleggets ingeniører, op
synsmannen og arbeidslaget. Alle beregninger slog til
og giennemslaget blev utført i orden. : ;
For første gang i norsk jiernbanebygnings historie blev
et tunnellgiennemslag kringkastet. Før det siste skudd
blev avfyrt, holdt banedirektor Aubert i Hovedstyret
en tale om våre statsbaners utvikling, og overingeniør
Hoelfeldt Lund redegjorde for Nordlandsbanen og dens
betydning. I radioen kunde man nu tydelig høre det
siste «Varsko her» og så drønnet salven. Grong kom
munes representant, ordfører Bjerken, holdt derpå en
tale om den åpnede banestreknings betydning for distrik
tet og uttalte håpet om at det ikke måtte gå lang tid før
enn Grong—Namsoslinien også måtte bli åpnet.
Til slutt blev der holdt et radiointerviu med en gam
mel jernbanearbeider som har deltatt i jernbaneanlegg
gjennem mere enn en menneskealder. . T. R;
FRA VÅR TRONDHEIMS
REDAKSJON |
Trondheim feirer Cicignons minne
Byplaneksperten som var ftorut tfor sin tid.
Trondheim by feiret 10. september 250-årsdagen for
Cicignons byplan, som på denne dag for 250 år siden
blev vedtatt ved kongelig approbasion.: En stor brand
la som bekjent størsteparten av det daværende Trond
heim i aske natten mellem 18. og 19. april 1681. Byen
hadde dengang den sedvanlige middelalderske bebyg
gelse med trange smug og veiter på kryss og tvers og
lavtrebebyggelse. Ilden hadde derfor fritt slag og slo
fra bryggene (den tronderske betegnelse for pakkhusene
ved Nidelven) straks over til bebyggelseshusene.
Da budskapet om branden kom til København, blev det
besluttet å sende generalmajor Johan Caspar Cicignon
op til Trondheim for å planlegge byens gienreisning.
Cicignon var en fransk adelsmann, født på slottet Ober
wapach i Luxembourg. ’Han gikk i dansk-norsk tieneste,
blev 1664 kommandant på Bergenhus, senere tjenest
gjorde han i Danmark, blev 1667 guverner i Fredrikstad
og generalmaior i 1678. | !
Trondheim er jo stadig omtalt blandt turister og i
reisehåndbøker for sine bekiente brede gater. Den al
mindelige trønder ferdes daglig i disse gater med den
opfatning at det hele har gijort sig. selv gjennem tidene.
Med den feiring av Cicignons minne som byen foranstal
tet 10. september har forhåpentlig fått ihvertfall den
nulevende generasijon til å forstå at denne rummelige
by, som tilgodeser enhver nutidstrafikks sterke krav til
en byregulering, er skapt for hele 250 år siden av en
ingeniør som hadde en genial evne til å forme en byplan
slik at den også kunde fylle behovet et kvart årtusen
senere og efter all sannsynlighet enda vil gjøre det et
kvart årtusen fremover.
På etpar sommermåneder lot Cicignon i 1681 Trond
heim opmåle og 27. august hadde han sin byplan ferdig.
Den blev forelagt kongen og approbert 10. september
samme år. Plassen tillater oss ikke her å gå nærmere
inn på planen, men den kan trygt kalles mesterlig. Den
er så fremragende at den: enda idag vekker fagmenns
beundring. 5 V ) D
Det var da også på en verdig måte byen feiret jubileet
for denne mann. Dagens program blev innledet med en
Tfestlighet i Erkebispegårdens festsal arrangert av kom
mandantskapet i Trondheim. Til denne høitidelighet var
innbudt en rekke av byens autoriteter og blandt andre
Ingeniørforeningens styre. Klokken 12 drønnet salutten
over den flaggsmykkede by, mens forsamlingen blottet
hodene og de militere stod i givakt. Fra galleriet blåste
trompeterne generalappell, hvorefter oberst Laurantzon
trådte frem og holdt en kort minnetale over Cicignon.
Efter talen blev originalutkastet til Cicignons regulering
fremlagt. Efter en kort tale av byens viceordfører, pro
fessor Harald Pedersen, marsjerte man så under kom
munens merke gjennem endel av de hovedgater som
Cicignon hadde anlagt.
Til ordføreren innløp en rekke telegrammer bl. a. fra
horgermesteren i Cicignons fødeby, fra reguleringssjefen
i Amsterdam, fra Polyteknisk forening i Oslo, Norske
arkitekters landsforbund,, Byforbundet, Norsk ingeniør
forenings hovedstyre. å
vömabfjtenenvb—lex; det holdt etstort festmøte i Frimurer
logen arrangert av Historisk forening. Her medvirket
292 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
