Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 30. september 1931 - Aluminium og dets nyeste erobringer på arkitekturens område, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
- DEN POL
YTEKNISKE FORENING A
30. SEPTEMBER 1931
78. ARGANG Ansvarshavende under redaktør LANGES fravær:
Ingeniør LUDV. EKLOE M.N.I.F
. og P
. F
.
1n INNHOLD
Aluminium og dets nyeste erobringer på arkitekturens område. — Varmekraft
— vannkraft. — Christianias eidste rådhus. Vestfoldbanens om
bygning. — Telegram. — Teknisk undervisningsvesen. — Personalia. — Teknisk ukerevy. — Foreningsefterretninger. Litteratur. — Utdrag av
den amerikanske regjeringskommissjons rapport om kloakkanlegg. - Sikkerhetsbestemmelser for lavtrykks dampanlegg. — Litt om gjengangere. —
Panelradiatorer, — Faglige meddelelser. — Litteratur.
AnÄ ÄÄÄnÄÄunnnnÄÄÄnu ÄÄnÄÄÄ unAu ÄÄÄ ÄuiuÄAuuÄÄmuiÄN duÄ ÄÄÄ uuÄ ÄÄÉ]u uuÄmuÄÄÄÄÄ ÄÄuÄnÄÄuinuuu ÄÄÄ mMuu ÄÄ ÄAÄuuÄuuuuÄÄn d
Metallenes verdensrike er idag et mektig rike, som
vanskelig lar sig overskue i sin helhet. Op av mylderet
av metaller raker imidlertid nogen ’kjemper, som man
ikke undgår, og som setter sitt preg på riket. Disse
kjemper er de «store» metaller, som inntil de senere år
alle har .hort til de «tunge» metaller. !
Frem av massen av de små metaller har der imidler
tid i løpet av de siste 30 år skutt op en ny kjempe av en
lettere, lysere lød enn de gamle, og denne kjempe er
aluminiumet. /
Raskt og sikkert har dette nye stormetall vokset op
og krevd sin plass blandt de andre store, som nok har
kastet mangt et engstelig blikk til den nye rival, som
kanskie har rykket dem neermere inn på livet enn de
har onsket.
Det gamle ærverdige tinn blev passert ifjor, og det
må idag se op til den nye kollega efter i 100 år å ha
sett ned på den, likedan vil det efter tur gå med flere
av de andre gamle, store og tunge metaller.
Verdensproduksjonen av de store metaller var ifior
omtrent folgende: !
Denne opstilling gir et sannere billede av forholdet
mellem de store metaller, og det vil sees av det at alu
miniumet, ikke på langt nær ligger så langt efter de
andre store metaller som den almindelig benyttede
vektoversikt angir. i .
Aluminiumet
er et utpreget barn av vår tid, og at så
er tilfelle er helt naturlig, da det og de hvite kull er
knyttet nøie sammen. Det var nemlig først med utnyt
telsen av vannkraften i stor stil, at man fikk så store
og billige kraftmengder til disposision, at det kunde
ALUMINIUM
og dets nyeste erobringer på arkitekturens område.
Av ingenier Reidar Lund, M.N.I. F.
bli tale om å fremstille aluminium i mengder av betyd
ning.
Metallet lar sig nemlig vanskelig vriste ut av moder
jord, idet der for fremstilling av 1 kg kreves hele 11
HK timer, mens 1 kg jetn trenger 3.-HK timer og 1 kg
kobber bare 0,5 HK timer. .
At barnet har en misjon å. fylle, vil man forstå når
man tar i betraktning at de siste 50 år har vært preget
av et lettsindig forbruk av metaller, og at man for
enkeltes vedkommende allerede giner bunnen på de kil
der man nu kjenner. Det har naturligvis vert de tunge
metaller som har måttet bære denne lettsindighet, hvor
for de lette metallers fremrykning må hilses med glede,
ikke alene fordi de redder metallenes rike fra en for
holdsvis snarlig tilbakegang eller stagnasijon, men fordi
de tilfører riket ny styrke og friskt blod, hvorved der
åpner sig uanede perspektiver for industriens videre
utvikling. .
Som forholdet nu er, befinner vi oss i en overgangs
tid nemlig på terskelen inn til de lette metallers tids
alder, som vil bli sterre og eventyrligere enn nogen
annen periode i metallenes rike. En av grunnene hertil
er at der av de lette metaller står uhyre mengder til vår
disposisjon. Man regner at der av jordskorpen kan ut-
V el BS LES A An
R p tu An PP en å
v 4 : Ä v tedr . $ n en Y R ÅRR V ta
: Da SN a DE S ; D : a o
. UE Mad ÅR T i Å Ä ;
æ Ar F0 . m- ;
Å H ea; v : b F E B å
1 g AD R å S ”
a - Fhr £ 3 Ä
. ; m Å ; E LEE Å, 3 : q
r$å3m F i S MS
- å p i
: A å $ - v . :
: ä j b 0 i S
: Sy å R Æ. A 3
/ å : f å å j
BAr b lo RR ; E :
d - - ei & Ør e & N
! 4 æ 3 : $ v æ vi 720
; É - ; 0
: < E e ST - d -> te
E F å rt 2el A f d RR S
- RRR A SEE
rr eRDSR 2 jjr05
2 os UR RRONE
äa ta V
dr 4 ea eee RR R D TS a S K TOE ETSØ A ar
Sfinks støpt i aluminium:
Jern ogstål ..............
220 - mill. tonn ’
Kobber ........s.omwmcc0000n. 18 —
Ä B]y 1,7 —»—
Sink 1,5 —»
Aluminium ................ 023 —»—
É TilM ooosooseresr
ssars0r = Ö20 S
Tar man den spesifikke vekt i betraktning eller om-
regner tallene i m’ fåes:
Jern og stål .............. 27,00 mill. m?
: KoObber ....ssossesssersosr
ra 0,20 —»—
! Blyiks a o enn DS e
A -
Aluminium 6 A
e000E BA
TillM oossosesesrers esera rr O,0 P—
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
