Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 30. september 1931 - Aluminium og dets nyeste erobringer på arkitekturens område, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vinnes 5 ganger så meget aluminium som jern, og at
der av andre lette metaller, som magnesium, kan nyttig
gjøres betydelige mengder. .
De lette metallers fremmarsi faller også helt i tråd
med tidens lesen, som jo går ut på i hvert enkelt tilfelle
å bruke det for giemedet best egnede materiale. De
tunge metaller, som de nu anvendes, fyller langt fra
denne fordring, og når de allikevel er blitt benyttet og
benyttes hvor de ikke burde benyttes, så kommer det
av at man hittil har manglet bedre materialer, og for
tiden i mange og serlig i de gamle, konservative indu
strier tenker for lite på de nye, bedre materialer.
Dét er betegnende herfor at det er en av de aller
yngste industrier, flyvemaskinindustrien, som har åpnet
tidens gine helt for de lette metallers betydning.
Det vi her i Norge først og fremst forbinder med alu
minium, er vel alle våre kjøkkenkar, men ute i verden har
I . o o
metallet allerede trengt inn på mange andre områder.
Flyvemaskinens raske utvikling skyldes de lette metal
ler, automobilindustriens videre utvikling er særlig av
hengig av dem, og jernbanenes rullende mteriell har for
å komme videre i sin utvikling måttet ty til aluminium.
På disse felter er det særlig jern og stål som må vike
plassen, men alle de andre store metaller må også yde
sin tributt til den nye, fremstormende kollega, og i elek
triske fiernledninger har tributten vert stor for kobbe
rets vedkommende, idet der allerede- er bygd 500 000 km
ledninger med aluminiumkabel. ’ | |
Men der er ett område hvor metallet har særlige betin
gelser og hvor vi her hjemme snarest burde komme
efter — det er på arkitekturens område. På dette som
på så mange andre områder er det Amerika som angir
retningen. I St. Louis krones den nye justisbygning av
en mektig sfinks støpt i det hvite metall, og kommer
man til Chicago, vil man finne 5 broer utstyrt med vak
kert rekkverk av aluminium, og står man overfor Chrys
lers kiempebygning i New York, står man ansikt til
ansikt med det byggverk i hvilket den utferende arki
tekt i størst utstrekning, såvel utvendig som innvendig,
har forstått å utnytte det nvye metalls glimrende egen
skaper.
Det merkeligste’ arbeide i aluminium hittil må søkes i
Pittsburg, hvor en kirkes 27 m høie klokketårn strå
ler i hvit metallglans efter hvert regnskyll, mens det
mellem disse må dele skjebne med alt annet i denne sot
rike by. Tårnet er sammensatt av 221 støpte deler.
I Europa har man også delvis fulgt med, og blandt
27 meter høit klokketårn sammensatt av deler av aluminium.
I-H.1.l
| EEIUIIIIIZBI
1 TT TT
L (x&% _
LTT NM TETET
BEILLCCECT eR
Rekkverk av aluminium.
r i SE Le e a L
i V F ”a p ; * - dt*’*r* ,;431&;&;35:5 kp x”»*’”” É A
Hk ST aAM R R D : :
l ea i S E A A SI
a
A S SE H i RR AD :
FIG N L te äes T - N : n ese PT n :
Ft N A N r AA VI Ara a le . å :
fpes? a R s_’ t ’ a e R
T p 1 se r
a95
: |e ea
; sn s H e t8: ST D ed
p WE T ta å :R l e 2051
E LES L,’. Så å ’ 0 V A Æ
LA ( m
ED ÅP R l
; ; ea Bn an +P å
LA få*w?"n .a
å år r r keB - : o A
- D ; J Å—?”Åg”*’s —l,’; - söS *x ;
Æ R * TT J EP Au A
ÅD å N i;:;,z;_*"_,. 3*?’: va TET grlE nn v&
~ e’ A j ~: "’?,,;&:’,::113« J’*lp in v:. PR z
S TR
PE K : X «t, t l |I L e
A V a LÅRE
p A ) A» ’äw’-*:u E LA era
Å %Ko EE v | 1 a X74 a å AP
m - é RR GE s
R t’j:"w.å”k*;?;;åi*_xå : ! ;
mmap R sr t LA : :
F P uar %v’f"’-’ p
: : /*’tf&r;.&;uy » t flae tia S
a a æn - e
£ 0 P A tAEE | ea
p v t eK Æ ? LEE
: A . : .Si ’J;_iu?’&y;v_. k R
; : o ee S Å etuk Hr N
P
an L A N
[r ten SA g&!;*::- Å .
; E A å N%’*"f;”! måk å AP
; i 2RR ! å &ÅÅ ?);*GQ*&,JQ,* Pa t =
; m 0 PSI 000
eee ne Sn era ss
n h ,KJÅÅQ;; ’”’ a%—;ætc?. S KE
. - m - k M SAr Å pn
A se ;!’.i"w( W)—’ > 4(.*;’: *i KE Å s
TE a S ’»*:W—:*% %?:: A -Til«’l”tu:** , A p
T T P|
A A
SS - r & A ’ M SSS
Ar eca
S L N ä”""i; F
r a
e La S N =2*&—’ Sa a
; . E 1D 000 RP 2 3t 9 Pn ;
M S * s LOP
000 RB o
R
e tå.» lS LI ’,a?_;_ qm h
E k Y
AAER N E
L M ’3»5*"3&( S a 0T l % <!
T
Ar
e Å.».*Åx**’&’x £ pc i
RN HE ov X,_ l. e
e SE SA ER ; a /0 e 1
E A ns mm å e
EREAO N N - ØT * . RR
; P . an E E tAE q 2 N
n a > br e »,.4 ö ora sna
ue E R vr a EE a’ »r ås
so ÅRR n ’ R-H &r ’:*?’Å’
e Å or - ’—(* . e $ j (w—"”"?*(i*g!
veoRER o s i - q
- ” v ” - j sr ;]
; SÅ 00 S T R * ER
296 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
