Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 30. september 1931 - Varmekraft — vannkraft, av C. B. B. - Christianias eldste rådhus, av P. R. S. - Vestfoldbanens ombygning - Telegram - Teknisk undervisningsvesen - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kraftenergi til konkurrerende priser. Den hittil forelig
gende erfaring viser at disse industrielle bedrifter, for
såvidt de ikke disponerer over egen vannkraft, i almin
delighet kjøper energi fra elektrisitetsverker, selv om
prisen stiller sig noget høiere enn ved bygning av eget
varmekraftanlegg. Årsaken hertil kan være den at man
dermed undgår større kapitalutlegg, og at man ved leie
av kraift fra et elektrisitetsverk er sikret reserve.:
Man må dog regne med at enkelte industrielle anlegg
vil ta spørsmålet om egen kraftforsyning under alvorlig
overveielse, når forhåndenværende kontrakter utløper,
eller kjelanleggene trenger en fornyelse. Ved bedrifter
av nevnte art er’ som påvist, mulighetene for en for
holdsvis meget fordelaktig kraftforsyning tilstede, og
elektrisitetsverkene bør ha sin opmerksomhet henvendt
på dette ved fastsettelse av tariffer for den industrielle
kraftforsyning, og søke disse bedre -avpasset efter beho
vet og konkurranseforholdene, og således at der ikke
opstår et misforhold i kraftprisen mellem de forskjellige
forbrukskategorier.
Sammenlignet med situasionen før krigen er det rela
tive forhold mellem prisen på vannkraft og dampkraift,
internasionalt sett, vesentlig forskjovet. Om enn en
direkte konkurranse med varmekraft her i landet stort
sett ennu ikke er å befrykte, er det dog et ganske alvor
lig varsko at den tidligere så betydelige prisforskjell
mellem varmekraft og vannkraft er i den grad redusert
som tilfelle er. . ”
For utviklingen av vår vannkraftindustri som i alt
vesentlig er henvist til eksport av sine produkter, og
således helt underlagt den internasionale konkurranse
blir dette forhold av enda alvorligere årt. Det store
forsprang vår vannkraft engang hadde m. h. t. krait
prisen, er ikke lenger tilstede, og en videre utvikling vil
vere avhengig av at der tilståes lettelser for produk
sjonen. Selv om det er sannsynlig at vannkraftens verdi
på grunn av dens uuttømmelighet vil øke når engang
i fremtiden kullsituasjonen blir ugunstigere, er dog situ
asjonen for øieblikket den at vannkraften ikke mer
tåler ekstra belastninger av nogen art. Der kan endog
bli spørsmål som i enkelte land om å gi særlige
lettelser for nye industrielle bedrifter, som vil nyttig
giøre sig vår vannkraft.» : C. B. B.
CHRISTIANIA ELDSTE RADHUS
er ikke bygd av dansken borgermester i Aalborg, Lau
ritz Hanssøn, således som antatt av A. Collett (Gamle
Christiania-billeder s. 91). Som påvist av arkivar S. H.
Finne-Grønn (Norsk personalhist. tidsskr. II, 296 (1917),
foreliggger her en personforveksling med en annen Lau
ritz Hanssøn, som først var rådmann i Oslo og senere
i Christiania. Den førstnevnte L. H., som fra 1611 var
slottsskriver på Aalborghus og borgermestet. s. s. 1622,
flyktet for tyskerne i 1627 og drog til Christiania. Her
fra fikk han utvirket et kgl. miss. til statholderen, Jens
Juel, med opfordring til å skaffe ham en passende bestil
ling. Juel anbragte ham da som myntinspektor i Chri
stiania samt oppebørselsbetient for tienden etc. og herpå
fikk Lauritz Hanssøn kgl. konfirm. 31. aug. 1628. Men
allerede det følgende år vendte han tilbake til Aalborg,
hvor han inntrådte i sitt gamle embede og døde her
1630. Da det avgjørende skritt til opførelse av Christi
ania eldste rådhus blev tatt i 1632 og bygningen først
skal være tatt i bruk 1641, vil det være klart at den
aalborgske borgermester som døde i 1630, ikke kan
ha vært byggherre for rådhuset. Det må da være råd
mann Lauritz Hanssøn, garnisonssykehusets byggherre,
som også har vært mester for rådhuset. Han var i 1620
rådmann i Oslo og fortsatte i Christiania 1624 og føl
gende år. Fra 1627—1629 var han tillike foged i Øster
dalen, men bortforpaktet fogderiet og forblev boende
i sin smukke gård, ved torvet og døde her i stor vel
stand noget før 1638. Det var kanskie nettop hans fra
fall som gjorde at rådhuset først blev helt ferdig til
bruk i 1641.
Rådmann Lauritz Hanssøn og hustru Marthe Hansdtr.,
der levde som enke ennu i 1652, efterlot bare 2 døtre,
som begge brukte tilnavnet Hagedorn. P
. R. S.
VESTFOLDBANENS OMBYGNING
Arbeidet for å få ombygget Vestfoldbanen til bredt
spor drives fortsatt for full kraft. Distriktet og dets
ledende menn er overbevist om riktigheten av at arbei
det blir utført snarest mulig.
Ved en orientering som ivåres blev gitt til pressen
begynte den første del av kampanien. Det næste og
videre skritt vil nu bli tatt ved de oplysende foredrag
som fylkesmann Meinich, distriktsjef Saxegaard og
stadsingeniør Liaaen vil holde på N. I. F.s Osloavdelings
møte den 9. oktober kl. 19,30. Til dette møte er innbudt
Stortingets presidentskap, Regieringens medlemmer,
stortingsmenn fra de distrikter som nærmest kan ha
interesse av banens ombygning, samt Stortingets jern
banekomité, Statsbanenes hovedstyre, fylkesmennene i
Buskerud, Telemark og Oslo, Oslo kommunes ordfører
og borgermester, admiralstabssjefen, generalstabssjefen
og en rekke myndigheter fra Drammen, Skiensfiorden
og Vestfold. Det blir i sannhet en mønstring av alt som
vil få befatning med spørsmålet om banens ombygning.
N. I. F. har dessuten innbudt til å overvære foredra
gene medlemmer av Polyteknisk forening, styret og spe
sieltinteresserte innen Oslo handelsstandsforening og
Oslo håndverks- og industriforening.
Man gjor regning på en interessant diskusion i tilslut
ning til foredragene. i . :
Umiddelbart efter foredragene reiser statsministeren,
arbeidsministeren og endel spesielt innbudte til Vestfold
på befaring av banen. .
Denne foredragsaften vil for banens ombygning være
et viktig ledd i det forberedende arbeide og for N. I. F.
vil foredragsaftenen bli en av foreningens store aftener.
’TELEGRAM
fra Rio de Janeiro 23. sept. 1931.
14 kontingentresterende N.I.F.’er samlet fest Rio Uke
bladets redaktør sender N.LF. Ukebladet hilsen hyldest.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Om landsbebyggelsen.
I anledning av det foredrag som arkitekt Bjerke
nylig holdt i Bøndernes hus, Oslo, om landsbebyggelsen
og dens gkonomiske og kulturelle verdi, fremkom lederen
av Bøndernes bygningskontor, arkitekt Hustad, med fol
gende uttalelse i dagspressen: - ; o
«Jeg vil si det er temmelig fantastisk at arkitekt
avdelingen ved Norges tekniske høiskole har eksistert
i 20 år uten at der ennu foreleses i det som burde være
det viktigste, nemlig landsbebyggelse. Her foregår med
andre ord en efter våre forhold uhyre byggevirksomhet,
som arkitektene ikke har anledning til å øve nogensom
helst innflytelse på. * * A
Landsbebyggelsen burde være en av de viktigste disip
liner ved Høiskolen. Hele undervisningsplanen for arki
tektavdelingen bør optas til revisjon.» : ! o
På spørsmålet om hvordan han mente at planen burde
ordnes, svarte arkitekten at han for tiden arbeider med
en fremstilling av saken.
PERSONALIA
Avdelingsingeniør V. Borge, for tiden konstituert som
telegrafinspektør i Nordland, er ansatt som avdelings
ingeniør av kl. A ved Trøndelag telegrafinspektorat.
Generaldirektør E. Heiberg er opnevnt som regijerin
gens representant til å delta i konferansen angående
iernbaneruter og direkte vogner, som holdes i London
12. til 17. oktober 1931. |
298 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
