Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 30. september 1931 - N. I. F. Oslo avdeling, av N. L. - Litteratur - Anmeldelse: C. J. Stewart: Aircraft instruments, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
innen denne forsamling som kan gi anvisning på enkelte
små steg, som litt efter litt kan — ja, ieg vil ikke bruke
det forslitte ord rasijonalisere — men la mig heller si
levendegjøre og dyktiggjøre såvel bedrifter som den
betrengte industri. .
Jeg vil sette pris på om der her i foreningen kunde bli
drøftet de foranstaltninger som blir tatt i de forskiel
lige grener for å gjøre produktene billigere eller de for
slag som menes å kunne fremme slike formål. Det er
derfor med vel overveid hensikt at vi idag begynner
denne sesong med et foredrag om en gammel god
bedrift, som ved en gjennemført teknisk modernisering
blir levendegiort. ;
Men der er også andre ting ieg ber om må bli tatt
op til drøftelse innen vår forening. |
Det er hvad der kan gjøres for at vårt arbeide —
ingeniørenes arbeide — glir inn som en større selvfølge
lighet og nødvendighet, som et behov.
Jeg tenker her særlig på hvad der kan gijøres for å
vekke større interesse for det overordentlig dyktige
arbeide som utføres av og kan utføres av våre privat
praktiserende ingeniører. |
I vårt naboland Sverige er der — såvidt jeg vet —
således en betydelig eksport av tegninger, men på det
område ligger visstnok vi uforholdsmessig langt tilbake.
Ja, vi må visstnok innrømme at vi endog importerer
tegninger. |
Styret har tenkt at vi
i senere månedsmøter bør
drøfte dette spørsmål. | .
Vi hadde håpet i denne sesong å få en del foredrag
fra forskjellige grener av vår industri. Særlig da fra de
industrier hvor vi vet der har foregått nydannelser.
Dessverre har arbeidskonflikten medført at flere fore
dragsholdere har bedt om utsettelse inntil forholdene er
mere stabile; men vi håper allikevel i sesongen å få
ført frem foredrag som vil gjøre sin nytte — ikke bare
for oss i denne snevre krets; men fordi de blir ført
frem for offentligheten fra Ingeniørforeningens nøitrale
talerstol. .
Av de foredrag vi i nærmeste fremtid vil få er:
9. oktober kr. 19,30. Om Vestfoldbanéns ombygning til
bredt spor, ved fylkesmann Meinich, overingeniør Saxe
gaard og stadsingeniør Liaaen, og hvortil en rekke av
våre autoriteter vil bli innbudt. — —
I november får vi professor Lefrings store stipendie
foredrag om elektrisk sveisning,
og den 20. november
den tyske Reichsbahndirektor Dr. Ing. Kiihne om «Die
Erhaltungswirtschaft der deutschen Reichsbahn», og
hvor han blandt annet vil forsøke å forklare oss hvor
dan tyskerne klarer det kunststykke å få de tyske stats
baner til å bidra til erstatningsbetalingene med den vakre
sum av 830 mill. mark om året. Tenk om vi kunde få
istand noget lignende, mine herrer!
I det første halvår er der innvotert 46 nye medlemmer.
Det er med særlig glede vi hilser disse nye medlem
mer velkommen i foreningen. .
Dens trivsel beror jo på de som kommer og som skal
ta arbeidet op efter oss. Vi håper de nye medlemmer
vil ta del i foreningens
:arbeide — tilføre den nytt ini
tiativ og nytt mot, nye idéer. Målet har vi ganske klart
for OSsS:
Det nemlig: Å samle alle norske ingeniører i det fel
les arbeide for stands- og faginteresser samt å virke for
utveksling av kunnskaper og erfaring om tekniske
spørsmål. ; . |
Kanskie det nok kan hende i tidens løp at enkelte fin
ner at foreningen til en viss grad ikke makter dette —
iallfall ikke slik som vedkommende hadde tenkt sig det
— og derfor kanskie føler sig skuffet. Men ieg vil be
om at de som føler dette, ikke må gå trett, men komme
med sin kritikk for å hielpe til å få det bedre.
Jeg knytter iallfall det ønske til disse ord at de nye
medlemmer må finne den hjelp i foreningen som de selv
håper på, og på det grunnlag ’tillater ieg mig å ønske
dem hiertelig velkommen.
Bergingeniør Fr. Nannestad holdt derefter sitt fore
drag: «Litt om Røros verk, dets historie og dets moder
nisering». | |
Foredraget gikk hovedsakelig ut på for det første å
opfriske tilhørernes kunnskap om verkets glorverdige
historie i løpet av 300 år, for det annet i store trekk å
glengi planen om verkets modernisering. Røros verk
drev i sin tid Løkken, Røstvangen og Foldalen gruber.
Allerede i 1621 fantes der på Røros 7 smeltehytter.
Verkets historie beretter om flere driftsavbrekk, for
voldt ved krigsinvasjoner, bygningene blev nedbrent og
kobberbeholdningene ført bort. Men bergstaden blev
atter bygd op, gang på gang, og bragte staten i tidens
lep mange spesidaler. Av Reros kisgruber er Storvarts
(Ny Storvarts), Kongens grube og Muggruben de vik
tigste. Et opsving for Røros verks økonomi var bygnin
gen av Rerosbanen. Nu kunde man bedre utnytte svo
velkisen. Efter at verket var gjenopbygd efter branden
i 1888, gikk man over til en ny smeltningsmetode, hvor
ved skjærstenen behandledes:videre ved Manhes prosess
(bessemering). Til den flytende skjærsten blev innblest
en kraftig luftstrøm, og det derved utbragte kobber blev
raffinert i flammeovner., Inntil 1909 eiedes Røros verk
av et «partisipantskap», som da blev omdannet til
aksjeselskap. Verkets samlede produksijon i løpet av ’ca.
300 år ansloes til 80 000 tonn kobber og en halv million
tonn svovelkis. Den kommisjon som blev nedsatt i 1926
for å finne ut av de vanskeligheter verket var kommet i
på grunn av kobberets lave pris, utrettet svert lite, efter.
foredragsholderens utsagn. Til denne tid refererer sig
de første forsøk med flotasjonsprosessen på Røros.: I
1926 fikk Storvarts et anlegg for selektiv flotasion.
Verket kunde nu adskille i anriket stand kobberkis, sink
blende og svovelkis. Kobberkonsentratet dels smeltes ’og
forarbeides videre til rent kobber, dels selges. I 1929
fremkom ingeniør Kvalheim med plan om verkets moder
nisering, som bl. a. gikk ut på anvendelse av de mest
moderne og for Røros best passende metoder for selek
tiv flotasion. Man har grunn til å mene at verkets malm
forråd ikke er uttømt, og at verket har en fremtid for’
sig så snart kobberprisen kommer op i et rimelig nivå.
Kraftbehovet vil efter moderniseringsplanen utgjøre
16 000 HK. Verket skulde da utvinne daglig 4 tonn kob
ber’ foruten sinkblende og svovelkiskonsentrater. Tak
ket være de anstrengelser som endel «troende» personer
har utrettet, fikk verket iår statsgaranti på 550 000 kr.’
Foredragsholderen komplimenterte fabrikkeier Andre
sen, forfatteren Falkberget og ing. Kvalheim for deres
iherdige arbeide i dette spørsmål. La os alle håpe at
verket snart kommer på benene og inntar sin gamle
plass i landets økonomiske liv! | N. L.
LITTERATUR
’C. J. Stewart: Aircraft instruments.
269 sider, 198 illustrasjoner i teksten. London 1930.
Chapman & Hall Itd. Pris 2/0 sh. net.
Major Stewart som i flere år har vært ansatt’i det
britiske luftfartsministerium og her særlig har vært be
skjeftiget med konstruksion og utvikling av instrumenter
for luftfarten, har nedlagt sine erfaringer på området i
foreliggende bok. Av medarbeidere kan nevnes A. P
.
Rowe som har skrevet kapitlet om kompasser samt
Meredith, Booth, Barnes og kaptein Ståiner som har
medvirket ved utarbeidelsen av spesielle deler av boken.
Boken som er oversiktlig ordnet og som omhandler de
nyeste instrumenter for sikring av fly og flyvning vil
med interesse leses av alle som studerer aeronautikk.
De viktigste kapitler omhandler: Hoidemåling i luften,
statoskoper, hastighetsmåling, omdreiningsindikatorer for
motoren, strømningsmåler for brenselolien, måling av
oliemengde og olietrykk, termometrer, inklinometrer og
lignende, kompasser og andre navigasjonsinstrumenter,
accelerometrer, luftlogger, surstoffapparater for fly etc.
Det siste kapitel omhandler automatisk styring for fly.
Sw.
REDAKSJONEN avsluttet 28. september.
300 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
