Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rasjonalisering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
. UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING (1 +
78. ARGANG I Ansvarshavende under redaktør LANGES fravær: ’ 8 OKTOBER 1931 |
rh Ingeniør LUDV. EKLOE M.N.I.F. og P. F, La epRm E
”"|l|||"""""""""||"||"""""""""""l"l""""""""l"’"ll"lll""l"|"|"|||"I||||||||| INNHO LD : llI"IIIIIIIIIllllllllIllIII"I"I||""l"|||"l"l’"|l""""|"l"""l"llll"""llll"l|"""’""l"lll"""""l""’
Rasjonalisering. — Internasjonalt samarbeide. — Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn. — Jordbrukets mekanisering. — Rasjonaliseringen
i skolen. — Rekvisisjonene som grunnlag for mindre bedrifters rasjonalisering. — Praktisk bedriftsrasjonalisering. — Utveksling av erfaringer. —
Økonomisk driftsanalyse. — Kalkulasjonsmetoder for fastsettelse av varens kostpris. — De døve som arbeidere. —Rasjonaliseringen i de forskjellige
slags industrier. — Rapporter mellem den tekniske ledelse og den administrative. — Kjøkkenteknikk. — Rasjonalisering av automobilreparasjoner. —
Internasjonalt samarbeide for rasjonalisering. — Faglige meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Ingeniørenes hus,
UREH ER NESEETTETERL AEELID EADRETELET ÄÄuNÄuuuueLÄutuuulNNduuÄ ÄÄÄ tuu MNuNuNÄÄAMmuuuNAuuÄuNNÄuuuAuuuÄÄuÄunN uu uuuÄÄÄÄuiuouNAS
,Ved rasjonalisering forståes de metoder av tek
nikk og organisasjon som blir utarbeidet for å re
dusere spill av arbeidskraft og materiell til et mini
mum, og som inkluderer den videnskapelige organ
isasjon avarbeide, standardisering av materiell og
produkter, forenkling av prosesser og forbedringer
i transport-, omsetnings- og markedsforhold.”
Dette er én definisjon på rasjonaliseringsbe
grepet. Den er klar og uttømmende, men egner sig
neppe til bruk om vinteren når dagene er korte.
Mindre detaljer og meget mer summarisk uttrykt
kan man si, at rasjonaliseringens mål er å anordne
all menneskelig virksomhet efter de fornuftigst
mulige prinsipper. Denne generelle karakteristikk
inkluderer også den bokstavelige oversettelse av
ordet ratio med fornuft, hvilken overensstemmelse
mellem bokstav og mening skaper øket klarhet.
Det lar sig si at man Visstnok kan stemme imot
et jordskjelv, eller man kan hevde at æ egentlig
burde være lik 3,0, men at ingen av delene gir nogen
fornuftig mening. Likeså menings- og ørkesløst
vilde det være å være imot, eller å tale, skrive eller
stemme imot rasjonaliseringen, mot å legge den
storst mulige grad av sund fornuft til grunn for den
menneskelige virksomhet. En mann kan hevde at
rasjonalisering
på dette eller hint område i disse
tider vil få uheldige følger for arbeiderne, eller kan
legge en helt ensidig, maskinell betydning i ordet
og f. eks. hevde, at det vestlandske jordbruk ikke
egner sig for rasjonalisering. Men ingen som har sin
fornufts fulle bruk, kan være imot rasjonaliseringens
idé, og mot de prinsipper den søker å sette ut i livet.
Derfor er heller ikke nærværende spesialnummer et
forum for diskusjonsinnlegg for og imot rasjonal
iseringen. Det er nærmere en revy over de resultater
vi er nådd til på rasjonaliseringsområdet, ute som
da ganske særlig her hjemme. For en sådan oversikt
er teknikkens eget organ det selvfølgelige forum.
Og vi har sett en opgave i å gjøre dette rasjonal-
RASJONALISERING
iseringsnummer så aktuelt som mulig, idet vi, ved
siden av erfaringen og autoriteten, har villet slippe
de unge ingeniører til, de som har høstet ferske er
faringer under studieophold, og som har overført
disse på det hjemlige bedriftsliv. Uten forkleinelse
/for de eldres erfaring og innsikt må det være tillatt
å hevde, at hvor det gjelder gjennemførelsen av nye,
revolusjonerende systemer, der er det de unge som
er mest frigjort og elastisk, og som er minst hemmet
av tilvante forestillinger. Og vi har da også her
hjemme allerede sett gledelige eksempler på at
disse to faktorer har samarbeidet med det resultat,
at der er fremstått gjennemrasjonaliserte, norske
bedrifter, som fullt ut hevder sin plass i den
skarpeste internasjonale konkurranse. å
Den direkte foranledning til dette nummer er den
forestående internasjonale kongress for rasjonal
iseringsspørsmål i Amsterdam som vår fagmed
arbeider for rasjonalisering i den følgende artikkel
vil vie en nærmere omtale. Men eilers vil et nummer
med rasjonaliseringen som hovedtema nårsomhelst
ha sin store opgave. Og dette nummer vil, som vel
det første hjemlige tiltak av denne art på rasjonal
iseringsområdet, i særlig stort antall bli tilstillet de
tekniske undervisningsanstalter og bedriftene.
Vi skrev ovenfor at der fornuftigvis ikke kunde
være mer enn én mening om selve rasjonaliseringens
idé. Men en gjennemført rasjonalisering betyr/ så
vidtgående forandringer, ikke bare i bedriftslivet,
men i hele samfundslivet, at der kreves en betydelig
tilpasningsevne fra samfundets side. Derfor kom
mer heller ikke rasjonaliseringen, når den i tidens
fylde for alvor banker på vår dør, forbi politikken.
At der i visse henseende er ,,gått politikk i saken”,
har vi-forresten allerede og dessverre sett tegn på.
Men i alle fall vil det ha sin interesse å se hvordan
de er innstillet overfor rasjonaliseringen, de poli
tikere som i stillings medfer har hatt særlig føling
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
