Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Internasjonalt samarbeide, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
U. S. A. Såvel enkeltpersoner, som firmaer, foreninger,
tekniske høiskoler og universiteter o. 1. står tilsluttet
Instituttet, som vel kan sies å representere summen av
tidens fagkunnskap på det organisatoriske område.
Disse sammenslutninger arrangerer også store nasjo
nale og internasjonale kongresser, hvor spesielle proble
mer blir drøftet og navngitte firmaers løsninger fremsatt
til diskusjon. Ifjor var der således en konferanse i Paris,
arrangert av instituttet i Genéve, som behandlet budget
tering innen kommersielle -og industrielle bedrifter, og
til næste år holdes der en konferanse i Amsterdam under
ledelse av den internasjonale rasjonaliseringskomité i
Paris. Da også norske bedrifter er innbudt til den sist
nevnte konferanse, gjengir vi nedenfor dens program.
Verdien av selve kongressen består selvfølgelig som
ved kongresser flest vesentlig i de bekjentskaper som
gjores og de forbindelser som knyttes mellem de frem
mødte, men de resultater som forelegges kongressen til
behandling og diskusjon har en langt videre interesse.
Dette beror ikke minst på den arbeidsmetode som nu
benyttes. Halvannet å to år i forveien offentliggjøres
kongressens program og de spørsmål som særlig skal
behandles. Gjennem «national reporters» i hvert enkelt
land interesserer man firmaer, enkeltpersoner eller of
fentlige institusioner for et eller annet’spesialemne innen
programmet. Dette emne tar så vedkommende
op til
studium og praktisk eksperimentering og resultatene
samles i en eller flere rapporter fra hvert land. En «ge
neral rapporter» trekker dernæst ut de viktigste og
interessanteste erfaringer og legger disse frem på kon
gressen sammen med de enkelte rapporter. Man opnår
ved denne fremgangsmåte at rapportene ikke blir virke
lighetsfjerne spekulasioner av teoretikere, men innehol
der resultater provet og godkjent av det praktiske livs
menn, som ferst og fremst spor efter forslagenes nytte
og anvendelighet og den ekonomiske berettigelse av
deres gjennemførelse. ; Å .
Kongressen i Amsterdam skal holdes i den 3. uke av
juli 1932 og har et program som er høist aktuelt. Alle
interesserte’ land har innsendt forslag til de spørsmål
som de mener bør behandles, og den internasjonåle ra
sjonaliseringskomité i Paris er blitt stående ved føl
gende:
1. Finnes der innen de økonomiske grupper — indu
stri, landbruk og handel — standard kalkulasjonsmeto
der for fastsettelse av en vares kostpris? Hvorledes er
de satt op og hvilke erfaringer har man gjort ved anven
delsen av dem? ;
2. Hvorledes kan «budgettet» fra bankenes side an
vendes som basis for etablering av og kontroll med
kredittgivningen?
3. Studium av markedet for en populær artikkel hvis
salg særlig må fremmes ved annonsering.
4. Hvorledes skal man i en bedrift bedst forberede den
tekniske og øvrige utdannelse av formennene for å
fremme rasjonaliseringsarbeidet?
5. Hvilke materielle og psykologiske hensyn må taes
i betraktning ved opbygningen av et logisk system for
forfremmelse (av funksjonærer), og hvor langt er man
i denne henseende nådd i privat og offentlig tjeneste?
6. Hvorledes må undervisningsprogrammet i våre sko
ler omlegges for å få medtatt rasjonaliseringens prinsip
per? Hvorledes må lærerne utdannes for dette?
7. Hvilke relative fordeler har de forskjellige metoder
som kan anvendes for å få arbeiderne interessert i en
ekning av sin produksjon?
8 Kan man bestemme standarder som gjør det mulig
å sette op et budgett for omkostningene i penger, tid og
energi for en husholdning?
9. Hvorledes influeres omkostningene i en detalifor
retning av lageromsetningen, d. v. s. forholdet mellem
den kapital som er investert i varelageret og den årlige
omsetning?
10. Utdannelse for, fordeling av og kontroll med ar
beidet i landbruket. ;
11. Hvorledes kan de videnskapelige rasjonaliserings
metoder anvendes for
industrier med masseproduksjon av en enkelt artikkel,
—»— med — standardisert - masseproduksion av
nogen få artikler,
—»— uten standardisert masseproduksion,
—»— hvor alle varer fabrikeres efter særskilt
ordre.
12. Hvorledes kan man bestemme videnskapelige
standarder for kontorarbeidet, og hvorledes kan løn
ningene reguleres overensstemmende med disse standar
der?
Som et eksempel på den interesse som denne kongress
omfattes med i de store industriland, kan nevnes at
England i sommer opnevnte en foreløbig komité for å ta
sig av britiske deltagelse i kongressen bestående av
representanter for følgende foreninger og institusjoner:
Federation of British Industries, Institute of Production
Engineers, Institute of Cost and Works Accountants,
Business Research and Management Association, Natio
nal Institute of Industrial Psychology, Association for
Education in Industry and Commerce, Industrial Co-
Partnership Association, Industrial Welfare Society.
Sijefen for Industriforbundets rasjonaliseringskontor A/S,
kaptein R. Lowzow, er kongressens korrespondent for
Norge og vil på alle måter assistere de firmaer, offent
lige institusjoner eller enkeltpersoner som er interessert
i å ta op til behandling et av de ovennevnte spørsmål.
Han vil også kunne formidle alle oplysninger om hvor
ledes arbeidet skrider frem i andre land og knytte for
bindelser med de institusjoner eller personer som arbei
der med det samme spørsmål’ annetsteds.
Det vilde uten tvil være av stor betydning for vårt
land om også vi kunde komme med i denne internasjo
nale utveksling av erfaringer. Ikke alene vil man på
denne måte stadig bli holdt å jour med fremskrittene
innen de store industriland, men selve arbeidet med los
ningen av spesialopgavene vil gi vedkommende bedrift
verdifulle erfaringer og bidra til å sette fart i rasiona
liseringsarbeidet i sin almindelighet. Den psykologiske
og praktiske betydning av at resultatene direkte vil
kunne sammenlignes med andre bedrifters, bør heller
ikke undervurderes.
Nærværende nummer av «Teknisk ukeblad» viser at
der selv i Norge blandt ansvarlige menn bare er én
mening om rasjonaliseringsbevegelsen: at vi må ta ar
beidet op io før io heller.
Det er sent nok, sågodtsom alle andre civiliserte land
har et sørgelig stort forsprang; men der er en lysside
ved.-dette: vi kan slippe rasjonaliseringens barnesykdom
mer hvis vi bare vil bekvemme oss til å lære av de andres
erfaringer og ikke insistere på å brenne fingrene selv
først. Hvor ofte oplever man ikke at spørsmål man har
arbeidet og strevet med i lange tider viser sig forlengst
å være løst og uteksperimentert andre steder. Møisom
meélig slit, tid og penger kunde vært spart om man først
hadde undersøkt hvilke erfaringer andre hadde gjort innen
man forsøkte sig på sin egen løsning. Øiensynlig er den
slags oplevelser nødvendige for å minne oss om den
gamle sannhet at all fremgang beror på evnen til å bygge
på andres erfaringer. ;
Hvad der nu først og fremst trenges er samarbeide,
nasjonalt og internasjonalt. Vi må få anledning til i de
talj å studere de løsninger utlandet i løpet av de siste
ti år har arbeidet sig frem til, tillempningen efter norske
forhold vil så komme avsig selv. | ;
Forøvrig var det bl. a. for å assistere ved arbeider av
denne art at Norges industriforbund den 4. desember
ifior foreslog for Handelsdepartementet at der søkes
dannet en norsk rasijonaliseringskomité. Vi er snart det
eneste civiliserte 1and i verden som ikke har et slikt
centralorgan for rasjonaliseringsarbeidet. ;
Også Ingeniørforeningen har nu tatt saken op. N. I. F.s
hovedstyre nedsatte for en tid siden et utvalg som har
innsendt til Hovedstyret et forslag om hvad N. I. F. bør
foreta sig for å fremme rasjonaliseringen, og det er å
håpe at der på dette område kan etableres et samarbeide
mellem Industriforbundet og N. I. F. Nærværende spe
sialnummer for rasjonalisering er et annet ledd i arbei
det for å vekke interessen for disse spørsmål, og flere
av artiklene er søkt lagt så nær op til Amsterdam-
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 303
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
