Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rasjonalisering - Internasjonalt samarbeide, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med dens problemer. Man vil derfor i dette blad, ved
siden av det rene fagstoff, finne representative ut
talelser fra de departementer og stortingskomitéer
og andre autoriteter som ifølge sakens natur særlig
vil få med rasjonaliseringen å gjøre. Og man vil
fra disse politikeres side møte megen klok forståelse
overfor rasjonaliseringen. En annen grunn til å av
kreve våre politikere deres mening om rasjonal
iseringen er den, at det ikke bare er det private be
driftsliv som trenger å rasjonaliseres. Den offentlige
administrasjon trenger det i overordentlig høiere
grad. Hvis almenheten visste hvilke huleboer
metoder der ennu florerer i visse avkroker av vår
administrasjon, vilde den forferdes. Det er da også
gledelig å se at innen den representantive krets av
alle partier, som uttaler sig i nerverende nummer,
er det praktisk talt ikke meningsforskjell om ra
sjonaliseringens prinsipper, den meningsforskjell
som er til stede, gjelder hovedsakelig de overgangs
vanskeligheter, som må komme. : |
Vi for vår del erkjenner det delvis berettigede
i den frykt som næres for stigende arbeidsløshet m.
v. i en for rask rasjonaliserings spor. Og særlig er
denne frykt forståelig i en nedgangstid, som den vi
nu gjennemlever. A ,
Men vi understreker samtidig sterkt at disse
vanskeligheter kun vil være et overgangsfenomen.
Rasjonalisering vil bety mindre ’tid og kraft pr.
produksjonsenhet, større produksjon og biltigere
produkter. Det viligjen si at flere og flere kan skafte
sig mer og mer av produktene. Derved stiger be
hovet for kvalitetsvarer — den hittidige luksus,
dette ifølge meget primitive psykologiske lover.
Og når kvalitetsstandarden stadig neves, er der over
hodet ingen grenser for det menneskelige behov og den
menneskelige avtagningsevne. I et rasjonalisert sam
fund vil derfor ingen hender behøve å være ledige
som følge av rasjonaliseringen. De vil bare måtte
beskjeftige sig med en allsidigere og enda mer kvali
tetspreget produksjon enn hittil, likesom leve
standarden og den økonomiske standard heves for
alle, ikke minst for arbeiderne. Ti deri ér vi enig
med en av de politikere som har uttalt sig, rasjonal
iseringen må gi sig utslag i strengere krav, men også
i bedre lønn og bedre arbeidsvilkår, hvis den over
hodet skal ha nogen mening. ;
Med disse ord sender vi det første norske rasjonal
iseringsnummer ut på det marked, hvor vi er for
visset om at det vil bli mottatt med en interesse
som står i forhold til emnets betydning. |
INTERNASJONALT SAMARBEIDE
Det er et velkient aksiom at likevekten innen et visst
system ikke varig kan forstyrres uten at der opstår
en bevegelse som søker å gjenoprette balansen, og vår
generasjon har sett dette prinsipp i virksomhet ikke
minst på det økonomiske område. Neppe var konkur
ransen blitt så skarpat den truet med å desorganisere hele
det moderne samfunds økonomiske struktur, før tanken
om samarbeide mellem konkurrenter skiot fart, og idag
er vi midt oppe i en nasjonal og internasjonal sammen
slutningsepoke som attenhundretallets kjøbmenn og fa
brikeiere vel neppe hadde kunnet forestille sig. Tilsyne
latende har den fri konkurranse spilt fallit og prisavtaler,
markedsfordelinger og direkte interessefellesskap har för
en stor del tatt dens plass. | . ;
Det er vel sannsynlig at også denne bevegelse vil gå
for langt og at man til slutt vil få se et! tilbakeslag.
Men én ting av blivende verd har den dog bragt med
sig, det nye syn på betydningen av å nyttiggjøre sig
andres erfaringer og — mirabile dictu — å gjøre andre
delaktige i’ sine egne erfaringer. Mens tidligere — og
mange steder ennu den dag idag — de enkelte’ forret
ningers og bedrifters metoder og organisasjonsformer
skinsykt blev våket over som om hver av dem inneholdt
en splint av de vises sten, er det betegnende hvorledes
der i utlandet i løpet av de siste år er dukket op den ene
sammenslutning efter den annen, som utelukkende har
det formål å utveksle medlemmenes erfaringer på såvel
tekniske som særlig organisatoriske områder. I U. S. A.
har denne utvikling foregått i, mange år allerede, men
også i en rekke europeiske land er der idag ikke bare
én, men mange sammenslutninger av denne art. De har
utviklet sig litt efter litt fra små grupper med strenge
bestemmelser om at kun ikke konkurrerende firmaer fra
forskjellige industrier, geografisk adskilt kan være med-
X
Av. ,,Teknisk ukeblad’s fagmedarbeider for rasjonalisering, ingeniør Finn Borchgrevink
lemmer, til store sammenslutninger hvor konkurrenter
sitter ved samme bord og fritt og åpent diskuterer sine
respektive problemer og deres løsning. Det var selv
følgelig et dristig skritt å invitere lokale konkurrenter
til konferanser, hvor forutsetningen var at deltagerne
skulde legge frem hvad de hittil hadde ansett som in
terne anliggender, eller gjøre konkurrenten delaktig i
forbedringer man selv møisommelig hadde fundet frem
til; men var isen ferst brutt, fant man regelmessig at
det enkelte medlem fikk mer enn det gav. Såvidt vites
er ikke én av disse sammenslutninger blitt opløst, tvert
imot går medlemmene stadig lenger og lenger i sam
arbeide. Ifolge en opgave fra The International Mana
gement Institute i Genéve er der nu over 500 firmaer
som er medlemmer av en eller annen sådan rasjonali
seringsgruppe. Der er 45 nasjonale grupper og 3 inter
nasjonale foruten en rekke grupper som arbeider med
spesielle rasjonaliseringsproblemer.
Det sier sig jo også. selv at en bevegelse som
rasjonaliseringsbevegelsen nødvendigvis må føre til
denne form for samarbeide. Det urasjonelle i at hvert
enkelt firma i dypeste hemmelighet arbeider i sin lille
krok på problemer som stort sett er de samme for all
industri, ja all virksomhet overhode, er io åpenbart.
Den slags samarbeide har igjen fert til oprettelsen av
institusjoner som samler all erfaring på rasjonaliserin
gens område og distribuerer den til sine medlemmer.
Blandt disse «Clearing-Houses» for all videnskapelig eks
perimentering og undersekelse innen «the science of
Management» er «The International Management Insti
tute» i Genéve og «The American Management Assosia
tion», New York, de mest kjente. Den førstnevnte i. eks.
har medlemmer i de fleste europeiske land og sam
arbeider intimt med tilsvarende sammenslutninger i
302 TEKNI.SK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
