Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Odelstingspresident G. J. Eiesland - Stortingsmann Endre Witzøe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODELSTINGSPRESIDENT
G. J. EIESLAND,
Vei- og jernbanekomitéens formann
«Man kommer ikke forbi rasjonaliserin
gen.»
Odelstingspresident G. J. Eiesland, som representerer
Vest-Agder på Stortinget, valgt av venstre, uttaler på
«Teknisk ukeblad»s henvendelse: ;
«Man kommer ikke /forbi rasjonaliseringen, så selv
følgelig og riktig er den. Utviklingen går da også over
alt i retning av en stadig mer fremskreden rasjonalise
ring, og de som ikke vil følge med, blir akterutseilt. Det
gjelder for samfundene som for det private bedriftsliv.
Jeg vil gjerne gi den oplysning
påforhånd at ieg ikke
har hatt med jernbanesaker å giore på neermere hold
mer enn i et års tid, og jeg onsker:derfor ikke å gå for
meget i detaljer. Våre jernbaner har imidlertid rasjona
lisert så hurtig som de har kunnet, og der er gått frem
planmessig og med dyktighet. Når reultatene ikke i alt
er blitt så gode som man kunde onske, så kommer ,det
av at jernbanene har serlig mange vanskeligheter å
kiempe med. Jeg tenker da serlig på konkurransen med
bilene.»
«Hvad mener presidenten om en overføring av anleggs
virksomheten til privat entrepise?»
«Jeg har ikke tenkt nok over saken til å ville uttale
mig. Men for driftens vedkommende er jeg ikke i tvil
om at en fortsatt rasionalisering er veien til bedre resul
tater med mindre utgifter og større inntekter. Og det
kan også trenges. Der er nu budgettert med 4 milloners
underskudd for Statsbanene, men jeg er alvorlig bange
for at det vil bli betydelig større. Foruten den almin
delige nedgang, er det altså konkurransen med bilene
som er særlig skjebnesvanger, især for lokaltrafikken.
Her vil det muligens med tiden bli tale om å dele tra
fikken mellem jernbane og bil, slik at bilene helt overtar
den kortere og lettere trafikk, mens jernbanene konsen
trerer sig om den tunge trafikk og fijerntrafikken. På
den måte kan man spare stasjoner, materiell og per
sonell.
Jeg har med dette bare villet anjyde et enkelt ledd i
det rasjonaliseringarbeide som faller innenfor min komi
tés område. Om selve rasjonaliseringsprinsippets anbe
falelsesverdighet kan der nok ikke være tvil.»
STORTINGSMANN
ENDRE WITZØE,
Administrasjonskomitéens formann
«En rasjonalisering av administrasjonen
må foregå hensynssfullt og kreve sin tid.»
Stortingsmann Endre Witzøe, Administrasjonskomi
téens fomann, der tilhører høire og representerer Møre
byenepå Stortinget, uttaler:. l
«Der er på de forskiellige administrasjonsområder
nedsatt departementale komitéer likesom Regieringens
lønns- og forenklingskomité tar sig av arbeidet for en
rasjonellere ordning i administrasionen. De uttalelser
som disse komitéer avgir, henhører forsåvidt under
administrasionskomitéen, som departementets budgetter
sorterer under denne stortingskomité. Administrasions
komitéen har også arbeidet endel med spørsmål om inn
dragning av stillinger og forenkling av behandlings
måten, særlig i lønnssaker, hvor behandlingsmåten til
dels er tungvint og tidsspillende.
Det blir imidlertid i förste rekke administrasjonen som
må ta initiativet hvor det gielder den slags omlegnin
ger, forst da blir det mulig for Stortinget å ta stand
punkt til saken. Det vesentlige av rasjonaliserings
arbeidet må foregå efter administrativ foranstaltning,
men det kan også bli nedvendig å forelegge enkelte
detalier for Stortinget.
Jeg ser det slik at hvor det gielder centraladministra
sjonen, så er departementets sief å jevnføre med bedrif
tens leder i det private næringsliv, mens Stortinget er
representantskapet. Bedriftslederen må ta initiativet og
forelegge forslag om rasijonalisering
av bedriften der
hvor det er heldig og nødvendig.
Dette forhindrer naturligvis i det politiske liv ikke at
en stortingskomité eller et enkelt medlem leilighetsvis
kan puffe departementet frem. |
Det er helt oplagt at vår administrasjon i mange hen
seender er gammeldags og foreldet. Men man må alli
kevel gå. forholdsvis langsomt frem med rasionaliserin
gen, ti det er også av stor betydning å bevare en viss
kontinuitet. :
Sett at jeg sitter som leder av et 100 år gammelt
firma, med tradisjoner, spesielle innarbeidede metoder
og en stab av gamle og veltiente funksjonærer, så kan
ieg ikke, ia det vilde ikke engang være heldig om jeg
med et eneste slag moderniserte bedriften og satte alt
det gamle og innarbeidede, med sine mangler og for-
Tlra ma
l A RRR
TTRD AT UI TR STE da a A
DREr m, : o r j
b S LL ;
kr m L 1.
t ALh >
V SE ee E 14 LE
L n nna
00 R A
PE AFr e g ((?: RT :
A e vzw
.—e”ä”, i A
pr E
R
PT
r e å0 .
m e ar A Ø en
KE A ;&% - AQ/S/,%Ä»%;?:Q%*éxå(;ä%?*é&ä%&å&%%?%
öea eø A E
; n Se ..Qf?&».r RR eIRSASN VE g F R
v eA APRD
N sr AR e A
I A A N
S EE RRR R SR
ST RAAA R
eFN 0 s
m E E ua
A 1 E
t "*’*3,*’*s”’?3&3&3 Å aF
E
v
. %«%gå*å : cg%åxå*ä%***%säx«ä*;;*ä%%*ää*lä3i»*:*«s*;%*?”%äæ;,s**”:
F SRS E
RR SSS SRR
L nRR H SOS SSS aBT NANA
Sa SA
a%å;å_ . ååä&%%å)ä%&sg”%” Æ a- 5
An LAr L
LE n
er Æær SO V6 V r V
F gäi&*;**f* R R R e
E g*?%*w*å**f’ååé:gg*( L
KE- S n ERR D SNSesR r
;. E ä&å*%iäå*?x*%?; å ::é;ä?*’%ää N
Ø %*?ä&?«**;g%”?%w WÅ*% .
M &
R S ÅR So , oRa
E AR
E E N
| |*-i’"—’***?e*c*gå*h—»x;if;*sr*;a**ér_s..—-;f»’r_;’
LØ R N RR ES N
.0
ea SIS SAS V
eE E
lgä v R N
R e RR R S A
r
. %**l*”** L A
M W%s.å!;* L E SIR
9”%:3)” :’%ela. Åi?”&?%?%* L .»%få%s E D E g
eM r an ; å
F vr ::Å?,;?’**mit;s’%223,,5’;,"".,: NM
2151 RR0 ARE SRS
ER å : s
TETETE kA kl SPTRDaR n i
. : &w:%’g,,";’*v, snra s s
eea ER ; :
: KU A RR >vzi Aet le :
[T ER tIT SRSARa rRRn v e i
SPRESSKORRE n TR SIS E LRRpr t v ie
: E 2TE 2L BEr el :
MED TR ar ASS L
T L
: b & R N i
: SAS 2 SSA E A ; å
111 LRE * a å el É
4 200 SRR
A Å æ x 874I ÖR ;
*%: e- L E pLA Prra EI A
1 Åge RR m L n %
T LLE H
. A 0 iU I e
p ,zår»’:;’r R P d
; ;1 EÅ LRR eø LLE t
L
VR L0 I 0 g n
2ET A A EE ; en
TEL SRR |LL S 7
1IF
I SRR S72 E ” Sn
| ERR B e :
lHE R - 22 r :
/ A L Ø n
11 S R u% ied
EP å BD
. 11 RRR 4 Ea SRRa A ena I
- | .A FI r
tAN E 6
Lan oon » BM rv
0 E L A ’3
, STERReRR ; $U
. SA A b: PEL
T
a RRR gNr Sd
o " L A > V eee s H h I
e E Dr en edK i
YiLO AA ARE B r STREa d T
. ar E eAalaa se a ER
ER VREE e E ee Ao
ee SA E ØE n d Ar a
145 L eA SAr 2
J Ee R
a es OL na
2 xi eR Bo SRR SSARI
A N mRR
LER A EE A E n :
a å n e en d
3 l UR R ø e b ee
A R R U d å :
o a TE SEE P P X: i
. y Å VR V Le ; : od
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 305
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
