Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Stortingsmann Endre Witzøe - Stortingsmann Erling Johansen - Stortingsmann Harald Halvorsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
deler, på dør. Under arbeidet med å innføre en rasjo
nellere ordning av administrasjonen har Staten visse
hensyn å ta til det — og de — gamle, og en admini
strativ omdannelse må derfor nødvendigvis ta nogen
tid. Men om målet, en rasjonelt organisert administra
sjon, kan der ikke være nogen meningsforskjell.»
STORTINGSMANN
ERLING JOHANSEN,
Kirke- og skolekomitéen
«Skolen og bedriftslivet står i samme
forhold til rasjonaliseringen.»
Formannen i Stortingets Kirke- og skolekomité, stor
tingsmann, skoleinspektør Sven Svensen, Drammen, øn
sker på vår henvendelse helst ikke å uttale sig om rasjo
naliseringen, og henviser oss til sin komitékollega og
partifelle, stortingsmann Efling Johansen ira Skien.
Herr Johansen er en mann som i egenskap av kontor
sjef i Union co. er kommet i nær berøring med herhen
hørende spørsmål. Som formann i Skiens skolestyre
har han dertil fra før betydelig innsikt
i skolespørsmål.
Vårt spørsmål gjelder skolens og undervisningsvese
nets forhold til rasjonaliseringen: | -
«Skolens administrasion står overfor den samme op
gave på undervisningsvesenets område som de menn
der står i spissen for og har ansvaret for ledelsen av
bedriftslivet. Ved en planmessig og gjennemført rasjo
nalisering må driftsutgiftene reduseres på en sådan måte
at effektiviteten ikke skades samtidig som kvaliteten
bedres og produksionen økes. :
Alle tidens tekniske og pedagogiske hielpemidler må
tas i bruk også i skolens tjeneste til fremme av en
bedre, en mer hensiktsmessig og en mer økonomisk
ordning av vårt skolevesen. Men under dette arbeide
må man sørge for at hverken undervisningens effektivi
tet eller kvalitet skades.
Skolevesenet og bedriftslivet står efter min opfatning
i samme forhold til rasjonaliseringen. Men mens dennes
prinsipper i store trekk allerede er bragt til praktisk
anvendelse i bedriftslivet, er dette ikke tilfelle — iallfall
ikke i større utstrekning — på skolevesenets område.
Fra flere hold er der arbeidet på å løse de spørsmål
som reiser sig i denne forbindelse. — Jeg vil kun nevne
et enkelt forhold som har særlig interesse for skolefor
holdene på landsbygdene i Norge, hvor de lange avstan
der og den spredte bebyggelse har ført til opdeling
i en mengde små skolekretser. Ved en rasjonell. og
effektiv utnyttelse av de moderne kommunikasjonsmid
ler mente man at barn fra flere kretser kunde samles til
en større skole bedre utstyrt enn de mange små
skolehus, og derved få en bedre og billigere ordning av
skolen. |
Departementet har arbeidet med dette spørsmål, men
det resultat det hittil er kmmet til, er forholdsvis nega
tivt. Skolekomitéen anferer imidlertid også iår at saken
er av så stor betydning at arbeidet ikke må opgis. :
Et ledd i de samme bestrebelser er også de forsok
som gijores for å opnå en forenkling
av systemet med
de mange små middelskoler i de mindre byer og by
messig bebygde strøk.
Administrasjonen har hvert år disse spørsmål for øie
når planene for skoleordningen og budgettene utarbeides.
STORTINGSMANN
HARALD HALVORSEN,
Post-, telegraf- og kystfartkomitéens formann
«Rasjonaliseringen må gå hånd i hånd
med bedre lønn.»
p
Telefonkontrollør Harald Halvorsen representerer
Akershus på Stortinget, valgt av arbeiderpartiet. Han er
medlem av såvel post- som telegrafvesenets sparekomité
som av luftfartskommisjonen av 1930, og har således
beskjeftiget sig meget med rasjonaliseringsspørsmål.
Han uttaler på vår henvendelse:
«I Statens store virksomheter har der gjennem mange
år pågått et planmessig rasjonaliseringsarbeide, iallfall
fra 1920—21 av. I min egen etat, telegraf- og telefon
vesenet, har der således i dette tidsrum arbeidet to
sparekomitéer, hvorav den ene ennu er i funksjon. Dette
arbeide har i telegrafvesenet ført til en sterk innskrenk
ning av personalet og tilsvarende nedgang i driftsutgif
tene. Jeg har ikke tallene for hånden, men når man med
regner de telefondamer som blev overflødig ved Oslo
telefonens overgang til automatisk drift, tror jeg der er
innspart henimot to tusen ’stillinger. Noget lignende er
tilfelle i postvesenet. Og fra å være virksomheter som
hvert år påførte Stæten underskudd, er de begge bragt
op til å gi ganske pene overskudd. Og det skyldes
ubetinget rasjonaliseringen. |
i
Man er under dette arbeide gått sådan frem at man
har undgått avskjedigelser, mens man i stedet har fore
tatt forflytninger, hvis det har vert mulig.
ee & å A vr SNEE RRR AD AT
A tt Sn SE GraRR S N
SRDR T R 3 i ; ——— e
D z RRR
oR ir SRR FIG e lnn sAN ER
E ö a
r - P D e r EAIE I
Ma X å — A IRR
odaltD TR N
B b M
| & a E
VR ET da sR SE Å*«( K p
L å d
p æ R R E
HR er : SRR X E PEE EE ad o r r RRTER å
PEE SR R M % i ESE R E SEI
F
rEtlT ; : e
:S R N
: b N F
: O *5*?SR N -,Ö*få*:_gå’f i
vå or ETC SR SN ” A
; Md å Ko Ie AA RSN
ei K 0
W: E A
* K pp F eee
; 1 Ø
; i Øan R]
; z Sæ An M*kw*% å
å I B 5 aS R Rr
ä å R Gd aSN N
å « % R AN ERr 00 ”;Q-J,
i es ; . æ S - r R RR SSS
RR q SE an AE
E SEEaar t ARE Å ? An.
f
1 E > eee S een
E SRR L - f A » BSr eAr A
D RR e
; .g,j’w) > p j H H A *n tRE l
a ” s E o A . u AN N
Å V ; 3 p k nee mnen n
- VS i F F
Ara A ne i
Å - U Ne Å ” SRr N ( M AA 3 å
eee An - A A ER E RP a
2 :
p
A
111 ”
” sR E R
R ”
F
se
0 tae
SO : :
p S 1, SS j
- & F Nr
R SR SR
T 2SSA ARR
A L S ARR
VE
R
; o L
: ; : p
; |:| ETESV URSSSSN o c
: E n RRR
N n ; h
A HISASOS SRSRRR : :
; — ;
: A ie SE E
P O
V SSSSSS SS : "
; A L
; Æ a R
j - & eee
200 SR æm A ea
SRR an R n e
SEE R e n
SS Æ RE s t
0eRRER S c /
11 0 nd å
11 pn ASARSSRRAENS ANa adsed
s
0 E L å :
R R
5
A LK RFSS NN E EREIR n i
A ; :
A H ;
- s ST
306 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
