Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rekvisisjonene som grunnlag for mindre bedrifters rasjonalisering, av K. F. Oppegaard - Praktisk bedriftsrasjonalisering, av Birger Solberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av forretningen, og dette vil ganske sikkert i det lange
løp føre til stillstand eller reduksjon av forretningens
omfang. Er derimot differansen for liten, så vil forret
ningen ikke kunne oparbeide de nødvendige reserver for
å stå imot de vanskeligheter og skuffelser, som ganske
sikkert vil melde sig, med det resultat at man en vakker
dag fstår overfor en situasjon som lett ’kan føre til kata
strofe.
Ved daglige opgaver som det her er tale om, vil det
naturligvis forekomme at dekningen for kortere perioder
ikke er tilstrekkelig. Verdien av utestående fordringer
gir da en god oplysning om hvorvidt dette er en forbi
gående episode eller om situasionen er såvidt alvorlig
at spesielle forholdsregler er nodvendige. Man må imid
lertid ta sig iakt for en altfor optimistisk bedømmelse
av fordringenes verdi og særlig av deres likviditet, for
det er her svikten ferst melder sig når krisen er i
anmarsi. Derfor må prinsippet: hver dags forpliktelser
litt mindre enn hver dags innbetalinger oprettholdes så
strengt som mulig. Det er ofte ikke lett, men det lønner
sig, for gjennemføres det, så kan man ikke gå konkurs.
Det kan under særlig ugunstige omstendigheter hende
at forretningen likviderer. sig selv og at innehaveren
TIDSSTUDIER
Rasjonalisering er blitt slagordet som omfatter alle
bestrebelser for forbedringer, i samfundssystemet ’som
i privat og industrielt bedriftsliv og enten det gjelder de
finansielle, merkantile, tekniske eller organisasjonsmes
sige områder. |
Ingeniørens befatning med den industrielle rasijonali
sering her hiemme har tidligere innskrenket sg til de rent
tekniske forbedringer, som ombygning av anlegg og
maskiner, forbedring av enkelte maskiner og deres
maksimalproduksion, " transportanlegg osv., uten så
meget å befatte sig med den organisasionsmessige rasjo
nalisering, som skal sikre den daglige mest økonomiske
produksjon. | :
I den organisasjonsmessige rasijonalisering av alle
slags industrier finnes dog et meget stort arbeidsfelt,
som det er naturlig at ingeniørene tar sig av som sin
spesielle opgave.
Det er ikke tvilsomt at ingeniører og bedriftsledere
tidligere i bedriftene har arbeidet intenst på forbedring
av driftsresultatene ved å søke å skape bedre arbeids
metoder og mer effektiv kontroll, men de har manglet
det virkelig effektive verktøi som de nuværende indu
strielle rasjonaliseringsmetoder gir oss. /
Ved anvendelse av de metoder rasionaliseringsinge
niører i utlandet er kommet til, har man et verktøi, som,
hvis det anvendes på den riktige måte, overalt vil kunne
vise gode resultater. !
Det praktiske rasijonaliseringsarbeide i industrielle
bedrifter omfatter en rekke problemer og emner, og
arbeidsfeltene varierer for de forskiellige bedriftsgupper
og for den enkelte bedrifts forhold og behov.
Jeg antar at mange industriledere og ingeniører. stu
derer på hvordan arbeidet på beste måte skal begynnes
i de enkelte bedrifter de har med å gjøre, hvilke metoder
det lønner sig å anvende og hvor langt det vil lønne sig
å tilpasse metodene fra utlandet i de enkelte bedrifter.
Når arbeidet i den enkelte bedrift skal begynne, giel
der det selvfolgelig forst og fremst å studere alle bedrif
tens spesielle forhold og finne ut hvor der i denne bedrift
finnes de sterste tap og så se å eliminere disse mest
mulig, samtidig som der legges en plan for rasionalise
ringsarbeidets fremskriden over lengere tidsrum og den
nogenlunde endelige ordning. En forandring av en
bedrifts organisasion må nedvendigvis ta lang tid, hvis
den ikke skal bringe uheldige virkninger inn i bedrifts
systemet, og det kan ofte være nødvendig å la utviklin
gen gå trinvis frem til det man finner å være det mest
PRAKTISK BEDRIFTSRASJONALISERING
Av ingeniør Birger Solberg
hensiktsmessige for den enkelte bedrift. Det kan som
nevnt være på mange felter innen bedriften at rasiohali
seringsarbeidet må startes, som lagerorganisasjon, arran
gement av avdelinger og maskiner, transportanordninger,
arbeidsoperasjoner og arbeidsgangen i bedriften, opera
sjonskontroll, tidskontroll, kalkulasjonssystemer o.s.v.
Den organisasjonsmessige rasjonalisering tilstreber ved
hijelp av organisasjonssystemer å redusere tap av mate
riell og av tid, enten det gjelder maskinens eller arbei
derens, til et minimum.
Det hielper lite å ha en maskin med stor maksimalpro
duksjon pr. time, hvis denne maskin på grunn av mang
lende råmateriell, verktoi eller andre grunner ikke kan
utnyttes i den hele arbeidstid. .Det samme gielder de
enkelte arbeidere.
De fleste organisasjonsmessige hjelpemidler virker
således til å redusere den døde tid i bedriftene til et
minimum. Således lageranordning for alltid å ha det
A 4 Ned ER A k Fr i 3 FAE AE AER Rd ta N SN :
n 4 e SEE 5 A R d % i
: p : 0 A 00 A
SRr AR DT ; an å RT n : ;
å e ea8
A *?);?* E
R : — STIT SRI SE ERLSRR LR a sna : i
e RaØ T . le v
Ta ; ; Ao ÅF æ ; *
e å pr S0 öTa
Å T i å æ LL : :
| EE S p p æ . ; ;
D a 20 l e: RE EE s
P 200 - E å D
K ER SE : :
PEdaSa dd A Å S a b A
eA e 9&3BA SN - ; å KR
| A
T (åi*_,:. eÅ A
L 1 L B ;
R e. Nrd a SEa
B LR | ]
ar er An å*9 n y*x_&_;s, SITI R RASd S
T
o een vn 0 R s E A l e
ee e ær sir n e Ø
S " SN A ea e
| S SE ; & DIRSRRa a en SS
UR ds Rad R oER A nd
; 2 EE S EE RRR RRR SSa t T
SYSSa R Rna 6 eee
a n
AEE d SS GOESA A å ee N R N
> (( : P A N ~( ( " R M S
0 P
A ARR DEE NSer EE
S E U 2 LL A ERRr
?:äxxä AP LER ADS A Lp D A eE Ho
eller aksionærene taper en større eller mindre del av
sine penger. Dette kan være meget å beklage, særlig
for forretningens sjef, men det er en ærlig sak, når
bare kreditorene får sitt.
Man er fullt forberedt på at flere av dem som har lest
denne- fremstilling vil spørre: hvorfor dette ekstra
system med opgaver og skjemaer helt utenom det ordi
nære bokholderi? Vilde det ikke være greiere og enk
lere og fremfor alt riktigere å legge sitt bokholderi
sådan an at dette helt automatisk gav de samme. oplys
ninger og opgaver, som her er nevnt? Spørsmålet er
helt riktig, men det fører over i rasionaliseringens
næste fase: det rasionelle bokholderi. Det er et nytt,
meget omfattende og tildels vanskelig kapitel, og dette
vil igjen, når det er lost, fremtvinge ytterligere rasjona
lisering innen forretningen med nye problemer og nye
vanskeligheter. Grunnlaget vil i alle tilfelle være orden
og oversikt. Hvor langt man skal gjennemføre rasjona
liseringen, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle for hver
enkelt forretning, idet man aldri må glemme sannheten
av det gamle ord: «Det beste er det godes verste
fiende». :
8. oktober 1931 T
rE
K-NISK UKE
BLAD 319
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
