Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Praktisk bedriftsrasjonalisering, av Birger Solberg - Utveksling av erfaringer, av Trygve J. B. Hoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
senére viser sig å burde ha vært adskilt. Elementene
klassifiseres, så man siden kan vite nøiaktig hvad der
gikk inn i hvert element. Tiden bør observeres på den
måte at man lar klokken gå hele tiden og noterer de
fortløpende tider for elementene. Alle ophold og uregel
messigheter noteres. Efter at studiene er- avsluttet,
beregnes elementtiden. Der gjøres dessuten en særskilt
studie over forberedelsestiden for arbeidet, som er uav
hengig av den kvantitet som produseres. For utvelgel
sen av standardtid fra elementtiden er der en rekke
forskjellige metoder, som det vil ta for lang tid her å
gjøre rede for. Den metode som anvendes, må, hvad
arbeiderens lønn angår, sees i forbindelse med de tillegg
som benyttes. Den mest anvendte metode i U. S. A.
ifolge en undersøkelse utført av S. I. E. og som nu
ansees for å være den beste, er følgende: Tidsstudie
mannen bedømmer arbeideren med hensyn til dyktighet,
den anstrengelse han arbeider med og arbeidsforholdene
og gjennemsnittstidene av elementtidene efter at urime
lig høie og lave verdier er eliminert, blir utjevnet til
hvad der skulde svare til riktig tid for en middels dyk
tig arbeider arbeidende med rimelig anstrengelse. Vari
asjonen av elementtidene, deres størrelse og hvor mange
vanger ett og samme tidselement forekommer, går også
inn i utjevningen av tiden, idet det gir en idé om arbei
derens :dyktighet og vil også vise om han bevisst for
soker å arbeide sakte. Til den på denne måte funne tid
må der gis forskjellige tillegg for å få en brukbar stan
dardtid. De tillegg som må tas i betraktning, er for
variasioner i arbeidet, som arbeideren ikke er herre
over, for ekstra fortieneste, for personlig tid, for trett
het og for spesielle tillegg efter forholdene i den enkelte
bedrift. For å fastsette storrelsen av de tillegg som skal
benyttes, må man ofte ta spesielle studier i bedriften.
Vanskeligst å bestemme er tillegget for tretthet, da
tretthetsvirkning av forskjellige .arbeider er et meget
lite kjent felt, men det spiller i praksis mindre rolle,
Efter europeisk målestokk uttaler amerikanske forret
ningsfolk sig med en forbausende åpenhet om sin egen
forretning. Denne åpenhet vises ikke bare fierntboende
kolleger og folk i andre brancher, men også de nær
meste konkurrenter. Det er ikke bare elskverdighet og
altruisme som får amerikanerne til å legge kortene på
bordet. De gjør det i full bevissthet om at det lønner
sig. De vet at åpenhet skaper åpenhet, og har forlengst
innregistrert som et faktum at åpne uttalelser fra folk
med samme problemer som en selv, er av verdi.
Denne vilie til samarbeide har de siste 10—15 år
gitt sig stadig mere praktiske utslag, og samarbeidet er
bragt inn i stadig fastere former. Den største innsats
er gjort av Harvard Bureau of Business Research.
Dette kontor har påtatt sig å innsamle og bearbeide
statistiske data og analysere forretningsproblemer innen
forskjellige brancher. Hensikten var oprinnelig bare å
skaffe studentene ved Harvard Graduate School of
Business Administration up-to-date materiale fra det
praktiske liv, men undersøkelsene har vist sig å være
så verdifulle at de nu mer og mer bekostes og foranle
diges av de forskiellige forretningsbrancher.
Vilien til samarbeide har også gitt sig andre utslag.
I 1922 blev der i Boston dannet en liten sammenslutning
av 12 ikke-konkurrerende fabrikker, som kalte sig Manu
facturers Research Association. Denne sammenslutning
har vært mønster for de mange «Management Groups»,
som de siste år er dannet, ikke bare i U. S. A., men
også i Europa. Hensikten med disse grupper er. at med
lemmene skal hielpe hinannen ved utveksling av erfa
ringer ved å beskrive egne metoder og kritisere de
ovrige deltageres organisasjon ved diskusijoner og felles
studier. :
Mens Harvard Bureau of Business Research praktisk
talt utelukkede behandler forretnigsproblemer og aåna-
UTVEKSLING AV ERFARINGER
Av Trygve J. B. Hoff
lyserer rent regnskapsmessige data, diskuteres i Manage
mentgruppene i stor utstrekning også tekniske spørs-
mål. Medlemmenes stadige besøk i hverandres bedrifter
bringer naturlig driftsingeniørenes erfaringer i forgrun
nen, uten at administrative og kontormessige problemer
derfor blir glemt. )
P SNGE > EET EET AN |RE SRR TU
EK f;%åx
- S A A %165Rn241a e5
S S SRTRERRLSEGR
a SA ARE
AA E Å : 1* )4 VR E E ,,;):å;;
$o Å VR LRE D KØ 47 RRRR ARLAT RER
R ,wy&;”"z* *fz’äng.»’:
;! £ V KM55 0M r ARE SSS RE AP ALEA E KR EERR R
R E s
SE ReL
RA AE L. a x TT A e R
2L LE I A Åä*%&ø”j
LL R ]
b År A
S SA Å 2
å å A
2 3 d <
L
T
A R b 3 % p
..’,)?,3»«—;3 %’;;2, å c ö > A
AA KE SSM — s R
ää?i;.f:*")’ 1M N 1 :
FN o e
E l h Åo
S SNe nE
ersa S SeaS m -
S Bn p Å
SA RR 0 0Å
p . SOS S a .
»»inu æm : S å p
po e po i LL s
BA Åé FSEE SOSTTF TEL L g ER 45 -
SEE S E STRE- S SN ö c
T R . -
p ä S p a ;
HE e SSS 0
åg?åxe*ä s MM p :
SR er l a oL m A
p p
5 - V -
SE SEE R VE AE R B SEE : a
KäS . N
S E Sär Ns
In I S A KK e - :
A öe s T A
å!’;c’«"f*—ä;,..*—’,«.:fwz’ A æ ALA N X
SN AR a L A pt O ERd
R N gra RR SRsd E PO Ea E A S RV
J ILE aR NNAS ST AR >
H E A AeM ÅR
Xx:*&”)f,åv SÖ GH G EE ,&x:;—åf-. S - a F ;T:. F
KR ie S Fr RRR e
A —.—*«*;«”,Å ; E
*x.*å*;&xx SEE E Nod rnn N SE AAa
& .å:g—ä&»ga__;g(*s:__»_»*.._— RE v s Na
da det bare blir en liten del av det hele tillegg. I almin
delighet gis forskiellige tillegg for maskintid, mekanisk
matning og håndmatning og rent manuelt arbeide.
Enkelte bedrifter gier tillegget også avhengig av den
tid i hvilken operasionen gjentar sig. Da brukes i almin
delighet Barth-Merricks formler opbygd på data fra den
spesielle bedrift. Tilleggets størrelse for ekstra fortie
neste er avhengig av den lønnspolitikk bedriften vil føre,
men det er dog nødvendig at arbeideren får en rimelig
del av den opnådde besparelse, idet det da er meget
lettere å få ham med og interessert i tidsstudiearbeidet,
og man opnår å øke lønningene på samme tid som pro
duksjonsomkostningene reduseres.
Gjennem tidsstudiene får driftsledelsen et detaljert
kjennskap til’ alle arbeidsprosesser, og der opnåes en
mere økonomisk produksion ved at alle produsjonsmid
ler utnyttes mere effektivt. Arbeideren får en akkord
som er helt rettferdig fastsatt, og tidsstudiene virker til
å forbedre forholdet mellem arbeider og arbeidsgiver.
Tidsstudiene er også et meget effektivt middel til å
opdage hvor der er muligheter for forbedringer, og vil,
riktig anvendt, også få arbeiderne interessert i å finne
forbedringer, og gjøre dem i det hele mere interessert
for en økonomisk drift.
Omkostninger med utførelse av tidsstudier er i for
hold til de fordeler som opnåes, så minimale at de ikke
skulde virke avskrekkende, og tidsstudiene vil også gi
gode resultater i bedrifter hvor forholdene ellers er så
oversiktlige at noget storre organisasjonsarbeide ikke
skulde være nødvendig.
Det kreves et ganske stort forarbeide med organisa
sjonen fer der bør begynnes med tidsstudier i en bedrift,
og det vil vel ta nogen tid før tidsstudier blir benyttet
i større utstrekning her i landet, men konkurransehensyn
vil sannsynligvis kreve at også dette hielpemiddel må
tas i bruk i norsk industri.
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 321
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
